Hvorfor fanger ikke Leonardo da Vincis pumpe investorenes interesse?

Ifølge Knut Chr. Brinch har pumpen potensial til å bruke bare 10 % av energien en vanlig pumpe krever for å løfte vann, avhengig av faktorer som høyde, volum og hastighet.

90 % energisparing

Brinch hevder at hans patenterte pumpe under optimale forhold kun trenger å bruke 10 % av energien en standard pumpe bruker ved å utnytte energien fra vann som renner ned til å pumpe nytt vann opp.

Les også:

Denne pumpen skal kunne redusere energi­forbruket med 90 prosent

– Jeg mener at det å redusere energibruken med 90 % for å flytte, i dette tilfellet, 1000 tonn vann opp 10 meter og fortsatt oppnå samme ytelse, er svært revolusjonerende. En slik besparelse representerer et dramatisk gjennombrudd innen energieffektivitet, som igjen vil kunne gi enorme kostnadsreduksjoner og positive miljøeffekter.

Hvor er investorene?

Til tross for potensialet, har investorer vært tilbakeholdne. Ifølge Brinch burde dette ha fanget investorers oppmerksomhet.

– La oss anta at oppfinnelsen sparer 90 % av 298,365 kWh og beregner kundens besparelser over 4 år med en 5x fortjenestefaktor. Da trenger vi ikke selge mer enn 1 862 pumper for å få en verdsettelse på patentet på 10 milliarder NOK.

Brinch er forundret over mangelen på interesse:

– Med den energibesparelsen disse pumpene gir, burde det ikke være urimelig å anta at det er mulig å selge noen tusen pumper, noe som igjen burde ha vekket interesse hos investorer, sier han.

Leonardo da Vincis visjon realisert?

Historien om Nullgravitasjonspumpen har også en interessant historisk dimensjon. På nettsiden til Museo Galileo finnes en originaltegning fra Leonardo da Vincis Codex Atlanticus som viser en selvdrevet mekanisk vannpumpe. Museet har også laget en animasjon av pumpen. Pumpen til da Vinchi bruker energien av vann som renner ned, til å pumpe vann opp. Dette er det samme prinsippet som brukes i Nullgravitasjonspumpen.

Brinch kommenterer på sammenhengen:

– Forskjellen ligger i at dagens teknologi er 600 år foran det Leonardo hadde til rådighet. På hans tid var han avhengig av manuell kraft med bøtter – en begrensning som ikke eksisterer i dag.

Jakten på støtte

Tross troen på sitt prosjekt, sliter Brinch med å få støtte fra investorer.

– I Norges innovasjonsøkosystem møter oppfinnere ofte spørsmålet: «Har du snakket med Innovasjon Norge?» – en subtil måte å si «Vi er ikke interessert i risiko» på.

På spørsmål om hvorfor han ikke prøver offentlig finansiering, svarer Brinch:

– For enhver som tar sine immaterielle rettigheter seriøst, kan offentlig finansiering føles som å grave sin egen grav, med en skinnende spade merket «statlig støtte».

– Ironien er at det nettopp er ved å bryte reglene at gründere skaper banebrytende innovasjoner. Men de sliter fortsatt med å sikre investeringer fordi forventningen er at de skal følge reglene. Som Sir Douglas Bader en gang sa: «Rules are for the guidance of wise men and the obedience of fools.», legger han til.

Tørke i patentverden

Brinch har i forbindelse med problemene med å finne støtte, snakket med flere av de største patentkontorene i Norge. Han forteller at tilbakemeldingen er at utsiktene for å få støtte er svært dårlige, og kan beskrives som en ørken for patent-finansiering nå.

– Dette reflekterer ikke politikernes uttalelser om at det går som det suser i Norsk industri, sier han.

Norsk eierskap til teknologier er i henhold til Brinch, knyttet direkte til oppfinnernes patenter, og deres private eierskap.

– Hvis ikke eierskapet er beskyttet gjennom patenter er Norge en taper i innovasjonsbransjen, og teknologibransjen. Da blir alle oppfinnere nødt til å lete etter utenlandske investorer, som også er tilbakeholdne til å investere i Norge, på bakgrunn av utfordringer med beskatning av eiendeler, mener Brinch.

Norsk eierskap til teknologier er i henhold til Brinch, knyttet direkte til oppfinnernes patenter, og deres private eierskap. Hvis ikke eierskapet er beskyttet gjennom patenter er Norge en taper i innovasjonsbransjen, og teknologibransjen.

Patentkontorets syn

Elisabeth Ohm er advokat og leder for patentavdelingen ved patentselskapet Acapo (tidligere Bergen Patentkontor). Hun har der ansvar for patentrådgiverne og patentrelatert arbeid.

Hun ønsker ikke si noe om Nullgravitasjonspumpen spesielt, men bekrefter at det er generelle vanskeligheter for tiden med investeringsinteresse ikke bare knyttet til patenterte ideer.

– Problemet er investeringer i selskaper generelt i Norge. Dette har med risikovilje å gjøre, men har selvsagt en side til hvor godt man klarer å snakke frem sin tekniske oppfinnelse/tekniske løsning som selskap. Får du ikke investeringer i selskapet, så er også kostnadene med å sikre de immaterielle verdiene, som for eksempel patent, i selskapene vanskelig fordi det er kostbart. Har du ikke sikret deg rettighetene til din tekniske løsning, så er det til gjengjeld vanskelig å få investorer som kan dra selskapet og den tekniske utviklingen, samt flere patenter videre, sier hun.

– Det vil igjen øke verdien til selskapet, og gi grobunn for flere investorer. Så man kan snakke om en ond sirkel, eller i det minste en sirkel, legger hun til.

Hun tror dette skyldes flere forhold.

– Jeg tror delvis det er lite forståelse i Norge og hos politikere at man ikke bare kan drive med innovasjon løsrevet fra rettighetsaspektet. I de siste fire årene har det bare vært snakket om «innovasjon, innovasjon, innovasjon» – og så stopper det der, mener hun.

Ohm påpeker at Norge altfor lenge har vært en råvareleverandør.

– Man har hatt lite forståelse for å drive utvikling av tekniske løsninger og passe på at disse løsningene blir videreforedlet. På det viset kan man gjøre seg uavhengig av råvarene, for eksempel olje og gass, og ha bedrifter som vokser og kan sørge for arbeidsplasser og skatteinntekter til Norge. Dette har derimot våre naboland Sverige og Danmark gjort, sier hun.

– Er det enklere å finne utenlandske investorer da?

– Jeg tror egentlig ikke det er lettere å finne utenlandske investorer. De er de første som spør om hvordan du har sikret den tekniske løsningen din. Har du ingenting skriftlig at du er kilden, og at du har rettighetene til å ta dette videre, at ikke andre kan ta din løsning, og at dette er selskapet sin eiendom, så er det heller ikke interesse fra utlandet til å investere, sier patentjuristen.

Elisabeth Ohm beskriver konsekvensene for norsk næringslivsutvikling av den situasjonen som er nå slik:

– Vi mister mulighetene til å gjøre oss uavhengige av råvarene som har kjennetegnet Norge, og vi mister kompetanse, arbeidskraft, arbeidsplasser, skatteinntekter og så videre. Alle forhold som skal sikre AS Norge i fremtiden blir usikre, sier hun.

Realiseringen av en 600 år gammel drøm

Brinch forblir like fullt optimistisk.

– Vår patenterte pumpe sin tilknytning til Leonardo da Vincis visjon gir en historisk tyngde som bør vekke både nysgjerrighet og entusiasme. Hvis investorer kan se forbi risikoene ved tidligfase innovasjon, kan de være med på å realisere en drøm som først ble tegnet for over 600 år siden, mener han.

Som et siste alternativ vurderer han å gi patentet til et kinesisk selskap mot royalty, ettersom Kina har verdens største akvakulturmarked.

– Hvis jeg eier 5 % royalties av en pumpe som produseres for verdens største akvakulturmarked i Kina, blir jeg usannsynlig rik, sier han.

Samtidig ser Brinch på et slikt salg som et stikk mot Norske politikere, som helst vil satse på arbeidskapital, fremfor innovasjon og eierskap til patenterte teknologier.

Om denne oppfinnelsen ender opp som en fotnote i historien eller blir det neste store gjennombruddet, gjenstår dermed å se. Første skritt er å finne noen som tør å ta sjansen.