Vil produsere matfisk av abbor på RAS-teknologi
Et ferskt selskap fra Froland ønsker å bli de første til å etablere produksjonsanlegg for abbor i Norge.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Selskapet Frolandsabbor er et selskap som ble stiftet i 2020. De har søkt om tillatelse til oppdrett av abbor for et mindre produksjonsanlegg ved Rosævatn i Froland kommune. Søknaden dreier seg om en tillatelse på 150 tonn MTB.
Abborproduksjonen vil ifølge søknaden basere seg på fanget stedegen fisk og rogn for produksjon av matfisk til konsum.
- Det vil være et landbasert anlegg med liten forurensing, og et pilotanlegg da det til nå ikke er etablert andre produksjonsanlegg for abbor i Norge. Vi ser på dette som en viktig del av det grønne skiftet da anlegget er landbasert (RAS) og det hentes ut fiskeressursen lokalt, forklarer selskapet i sin søknad.
Ser til europa og USA for kunnskap
Frolandsabbor er også tydelig i søknaden på at det er lite kunnskap om produksjon av arten i Norge. Selskapet trekker likevel frem en rapport av Nilsen og Larsen i 2002: «Abbor som oppdrettsfisk, NORUT Finnmark AS Rapport 4». Denne peker på potensialet og konkluderer med at det vil være mulig å drive oppdrett av arten.
- Da det ikke er noen oppdrett av og spesifikk kompetanse om abbor i Norge, er det begrensede opplysninger en kan hente ut fra rapporter og artikler i Norge. Vi baserer derfor innhenting av kunnskap vesentlig på utenlandsk litteratur, da det er abboroppdrett i mange Europeiske land og USA, sier selskapet.
Frolandsabbor skriver i søknaden at de regner med en fôringsfaktor som er på 0,8-1,2, avhengig av driften. Det forholdsvis ferske selskapet understreker også at det er nødvendig å legge inn et trinn for å fjerne nitrogenet i RAS-produksjonen. Selskapet legger opp til en renseeffekt på 90%.
RAS-anlegget innbefatter at det legges rørledning for inntak fra Rosævatnet og rørledning for utslipp til samme vann. Det planlegges uttak av overflatevann til anlegget. Uttaket er oppgitt til 1369 l/døgn, noe som tilsvarer ca. 0,02 l/s.
Les hele saken her i LandbasedAQ nr 3 2022.