Skal bygge kunnskap om produksjon av storsmolt
To nyoppstartede prosjekter skal nå ta for seg ulike produksjonsmåter i RAS og analysere hva som gir best vekst og overlevelse i sjøfasen.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Utsett av større laksesmolt som har vokst over et lengre tidsrom i settefiskanlegg enn konvensjonell produksjon av null- og ettårig smolt, har blitt en stadig vanligere produksjonsstrategi i laksenæringen. Mesteparten av slik storsmolt-produksjon foregår i RAS anlegg på land – altså lukkede anlegg hvor opptil 99% av vannet resirkuleres. Følgelig er det behov for å få bygget opp en beste praksis for storsmoltproduksjon i RAS anlegg. Dette var bakgrunnen for utlysning fra FHF tidligere i vår, hvor ønsket er å samle både vitenskapelig data og erfaringsbasert kunnskap.
Ønsker å kartlegge dagens produksjonsregimer
Det nyoppstartede prosjektet «Kunnskapskartlegging: Produksjon av stor laksesmolt», ledet av Nofima ved Trine Ytrestøyl, skal sammenstille erfaringsbasert kunnskap fra både inn- og utland kombinert med vitenskapelig dokumentert fakta for å bygge opp en beste praksis anbefaling for produksjon av storsmolt i RAS. I prosjektet skal det brukes statistikkmodeller som kan sortere betydningen av ulike produksjonsregimer og ulike miljøforhold fisken utsettes for i sjø som kan være av betydning for vekst og overlevelse helt frem til slakt.
Skal teste ulike lysregimer
Næringen har indikasjoner på at det er variabel prestasjon av stor smolt etter sjøvannsoverføring, noe som også er vist i et tidligere FHF finansiert prosjekt «Hva betyr fremtidens produksjonsstrategier for ytelse, helse og velferd i sjøfasen?» hvor fisk satt ut på 600 gram hadde dårligere vekst i sjøfasen sammenlignet med fisk satt ut ved 100 og 200 gram. Hvis det skal være lønnsomt å sette ut stor smolt i sjø, må man vite hva som er betingelsene for forutsigbar og god vekst.
I et nytt oppfølgende prosjekt i regi av CtrlAQUA, «Betydning av tidspunkt og lengde av vintersignal i RAS for prestasjon i sjø ved utsett av stor postsmolt (BENCHMARK II)», skal forskerne undersøke betydningen av tidspunkt og lengde av ulike vintersignal på laksens prestasjon gjennom smolt og postsmolt-fasen i RAS. FHF finansierer sjøfasen av prosjektet, der prestasjon av laksen skal studeres etter utsett ved ulike størrelser av postsmolten og frem til slakt.
Resultatene fra prosjektene kan bidra til å forbedre måten å produsere storsmolt på slik at det oppnås bedre fiskehelse og ytelse i sjøfasen. Det å korte ned tiden fisken er i sjø kan også bidra til mindre utfordringer med lus og en bedre utnyttelse av MTB.
