Ny viten om effekt av lysregimer og temperatur på kjønnsmodning og smoltifisering av stor settefisk
Et vintersignal induserer kanskje ikke smoltifisering hvis det introduseres ved høy temperatur eller når fisken har nådd stor størrelse, og i stedet kan øke risikoen for en kjønnsmodningsrespons. Det er en av konklusjonene i en ny forskningsartikkel.
Artikkelen heter «Interaksjon mellom temperatur og fotoperiode på hannlig postsmoltmodning av atlantisk laks (Salmo salar L.)» og er nylig publisert i vitenskapelige tidsskriftet «Aquaculture»
Bak artikkelen står forskerne Enrique Pino Martinez, Pablo Balseiro, Mitchell S. Fleming, Sigurd O. Stefansson, Birgitta Norberg, Albert Kjartan Dagbjartarson Imsland, og Sigurd O. Handeland fra institusjonene NORCE Miljø, Biologisk institutt (UiB), Havforskningsinstituttet og Akvaplan-niva.
Les den vitenskapelige artikkelen her
Av høydepunkter fra studien trekkes frem:
- Høy temperatur (15°C) induserte tidlig kjønnsmodning av hanner under begge undersøkte fotoperioder (kontinuerlig lys LD24:0 og vintersignal LD12:12)
- Et bytte i fotoperiode fra kort til lang dag synkroniserte
begynnelse av kjønnsmodning hos fiskene.
- Smoltifisering skjedde ikke som svar på endringen i fotoperiode.
- Ved å kombinere høye temperaturer og signaler om fotoperioder øker risikoen for tidlig modning.
Forskerne skriver at kjønnsmodning av postsmolt-hanner av atlantisk laks har gitt grunn til bekymring i akvakultur på grunn av den økende forekomst under intensive oppdrettsforhold.
- Slik kjønnsmodning har negativ innvirkning på vekst, velferd og hvor klar
fisken er for sjøvann, påpeker de.
Forsøket
I førsøket ble effekten av temperatur og fotoperiode på kjønnsmodning undersøkt i postsmolt hanner holdt i ferskvann. Man brukte en 2×2 faktoriell design med to temperaturer (12,5 og 15 °C) og to fotoperioder (en gruppe i kontinuerlig lys LD24:0 eller LL, og en annen som mottok et 5-ukers LD12:12 vintersignal eller WS).
Laks i de fire behandlingene (1000 parr, startmiddelvekt 52,1±5,2 g) ble oppdrettet i et gjennomstrømningssystem fra 28. oktober til 30. mai.
Dette antyder at et vintersignal kanskje ikke induserer smoltifisering hvis det introduseres ved høy temperatur eller når fisken har nådd stor størrelse, og i stedet kan øke risikoen for en kjønnsmodningsrespons
Morfologi (kroppsvekt, kondisjonssfaktor), modningsindikatorer inkludert gonadosomatisk indeks (GSI), plasma 11-Ketotestosteron (11-KT), hypofysefollikkelstimulerende hormon β-subenhet (fshb) og luteiniserende hormon β-subunit (lhb) transkripsjonsnivåer, samt smoltifiseringsmarkører (Na+, K+-ATPase-aktivitet) var vurdert.
Resultater
Resultatene viste at oppdrett av laks ved 15°C var den viktigste faktoren som fremmet tidlig kjønnsmodning, noe som førte til at 100 % av hannene ble modnet i slutten av mai i 15-WS, og 75 % i 15-LL.
- Imidlertid viste gruppene som mottok et vintersignal (WS) en svært synkronisert begynnelse og progresjon av modning, spesielt ved 15 °C, noe som viste seg ved en lav variasjon observert blant individer i GSI- og fshb-transkripsjon etter WS. Dette beviser rollen til overgangen til fotoperioden fra kort til lang dag som såkalt Zeitgeber (norsk: tidgiver red. anm.) for seksuell modning, heter det i artikkelen.
Og samtidig fant man det motsatte under konstant lys (LL). Her var ikke inntreden i modning synkronisert mellom individer, og begynnelse av modning skjedde spontant hos en andel hanner som var svært avhengig av temperatur (75 % i 15-LL, 25 % i 12,5-LL) .
- Tegn på smoltifisering var dårlige ved begge temperaturer, og WS induserte ikke utvikling av hypo-osmoregulatoriske evner i alle fall, skriver de.
- Dette antyder at et vintersignal kanskje ikke induserer smoltifisering hvis det introduseres ved høy temperatur eller når fisken har nådd stor størrelse, og i stedet kan øke risikoen for en kjønnsmodningsrespons.
Forskerne mener disse funnene er relevante for havbruksnæringen, siden lignende oppdrettsforhold i dag er i bruk, inkludert konstant høy vanntemperatur og vintersignalregimer.
- Bruk av slike tilstander kan øke risikoen for tidlig modning, samt for dårlig hypo-osmoregulatorisk ytelse, konkluderer de.
Les den vitenskapelige artikkelen her
Ny forskning
-
Pustefrekvens kan si noe om stress – se video
-
Nye metoder for bedre laksesmolt: Kan «vinterbehandling» gi sterkere fisk?
-
Slik påvirker melorm i fôret vekst hos postsmolt
-
Menneskeskapt lyd stresser laksen og kan hemme utviklingen
-
Klare fordeler med spesialtilpasset fôr til RAS-anlegg
-
Ny studie: Nitratnivåer under 150 mg/L påvirker ikke postsmolt laks i RAS
-
H₂S i oppdrettsanlegg: Nofima-forskere fant nøkkel til bedre fiskevelferd
-
Oksygenmangel kan gi deformiteter
-
Hvordan arbeider næringen med biosikkerhet i RAS?
-
Ny forskning: Vinter-fotoperiode på storsmolt kan være uheldig og unødvendig