Tidlig deteksjon av finneskader og velferds­utfordringer hos smolt med kamera­overvåking

Tidlig deteksjon og rask iverksetting av tiltak basert på innsikt er avgjørende for å begrense finneskader hos smolt. Manuelle inspeksjoner, der oppdretteren kun kan undersøke et begrenset antall smolt, er ofte utilstrekkelige for å avdekke omfanget av velferdsutfordringer i tide. I tillegg krever slike inspeksjoner håndtering av smolten, noe som kan forverre skadene ytterligere og øke stressnivået i populasjonen.

Av Kristin Aase

Insight Manager, Aquabyte

Kameraovervåking og automatisk velferdsscoring basert på maskinlæring og AI gjør det mulig å analysere velferdsstatus for et stort antall smolt daglig, slik at utfordringer kan oppdages tidlig og uten behov for manuell håndtering.

Casestudie: Utvikling av finneskader i et RAS-anlegg

Dette casestudiet viser hvordan kameraovervåking ble brukt til tidlig å identifisere utviklingen av alvorlige finneskader hos 150-grams smolt i et RAS-anlegg i Nord-Norge. Aquabytes Hammerhead-kamera ble installert i flere kar på anlegget. Denne casen bygger på data og observasjoner fra ett av disse.

Etter installasjon av kamera avdekket dataene fra systemet raskt at nesten all fisken hadde finneslitasje, og da særlig på ryggfinnen. Overvåking over tid viste en betydelig forverring av tilstanden i løpet av få uker.

Grafen over er basert på data fra Aquabyte-systemet, og viser en klar økning i ryggfinneskader over tid.

I løpet av de to første ukene øker andelen fisk med score 2 (oransje linje), noe som indikerer en begynnende forverring av tilstanden i populasjonen. Denne negative utviklingen fortsetter i de påfølgende ukene, hvor andelen fisk med score 3 (rød linje) øker, noe som indikerer omfattende skader på ryggfinnen.

Samtidig viser grafen en nedgang i andelen fisk med score 1 (gul linje) gjennom hele perioden. Dette mønsteret antyder en gradvis forverring av ryggfinnetilstanden i populasjonen, der fisken først går fra en mild tilstand (score 1) til en moderat tilstand (score 2), før tilstanden til slutt forverres ytterligere til en alvorlig tilstand (score 3).

Scoringen er basert på LAKSVEL-standarden, som gir et objektivt og standardisert rammeverk for å vurdere fiskevelferd og helse.

Basert på data, analyser og visuell vurdering av finneskadene gjennom bildemateriale fra kamerasystemet, får vi en klar indikasjon på at skadene skyldes finnebiting, sannsynligvis som følge av økt populasjonsaggresjon.

Anbefalte tiltak basert på innsikt Tidlig deteksjon og tett oppfølging er avgjørende for å forhindre ytterligere forverring i situasjoner som denne. Dataene i denne casen viser tydelig at finneskadene gradvis forverres over tid, og problemet vil ikke løse seg uten målrettede tiltak.

Basert på kameraobservasjonene og innsikten fra dataene bør oppdretteren i dette tilfellet vurdere følgende tiltak for å redusere aggresjonsnivået i populasjonen og forhindre ytterligere utvikling av finneskader:

● Evaluering og justering av fôringsregimet

● Oppdeling av fiskegruppen

● Bruk av helsefôr

De to første tiltakene vil sannsynligvis bidra til å redusere hierarkisk aggresjon i populasjonen, noe som igjen vil minske forekomsten av finnebiting forårsaket av denne atferden. Dette vil resultere i en mer homogen og mindre stresset fiskebestand, som igjen fremmer bedre fiskevelferd og reduserer risikoen for ytterligere skader.

Det siste tiltaket vil fungere som en forebyggende strategi for å forhindre at eksisterende finneskader på smolten utvikler seg til infeksjoner. Samtidig vil det fremme raskere heling og bidra til en generell forbedring av helsetilstanden i populasjonen.

Ved å bruke kamerasystemet i etterkant til kontinuerlig overvåking av effektene av disse tiltakene, kan oppdretteren raskt og målrettet justere strategi og tiltak i tråd med utvikling og behov.

Artikkelen og casestudien er basert på en presentasjon holdt under TEKSET 2025.