Har undersøkt laksens genetiske resistens-potensial mot yersiniose
I denne studien, som er den første av sitt slag mot sykdommen yersiniose, lette forskerne bl.a. etter en QTL. Den fant de ikke, men de fant andre viktige genetiske effekter..
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Forskerne, som representerer flere australske institusjoner, har nylig publisert en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture:
Der trekker de frem følgende høydepunkter fra studien:
Dette er den første studien som estimerer genetisk variasjon av resistens mot yersiniose hos atlantisk laks.
Genomiske data forbedret nøyaktigheten av prediksjon med opptil 14 % sammenlignet med konvensjonelle avlsdata (eng; pedigree data).
Konsekvente dødelighetsrater, arvelighetsestimater og høye genetiske korrelasjoner mellom årsklasser bekrefter at man har funnet en pålitelig smittemodell.
GWAS-analyse (helgenomsanalyse) viste at resistens mot yersiniose er en polygen egenskap uten betydelig QTL.
Kandidatgener ble identifisert relatert til reduksjon av patogenets virulens, inflammatorisk respons og patogen-nedbrytning (clearance).
- Krever en konsistent smittemodell
Bakteriesykdommen yersiniose har tidligere forårsaket betydelige tap for den lakseoppdrettsnæringen både i Australia (Tasmania) og ellers i verden inklusiv Norge.
For et par år siden slo et forskningsprosjekt i Norge, finansiert av FHF og het «Yersiniose i resirkuleringsanlegg for laks: Smittesporing, biofilmegenskaper og sanering» bl.a. fast at Yersinia ruckeri er mer utbredt i norsk akvakultur enn tidligere antatt.
Per i dag er oljebaserte stikkvaksiner mot Y. ruckeri med markedsføringstillatelse ikke tilgjengelig i Norge. En del lakseprodusenter, spesielt i Midt-Norge, har ifølge Veterinærinstituttet likevel startet med vannbaserte dyppvaksiner.
De australske forskerne skriver i abstraktet at til tross for en pågående vaksinasjonsstrategi, kan sykdommen påvirke kommersielle settefiskanlegg samt etter introduksjon av smolt til sjøvann.
- Genetisk seleksjon for sykdomsresistens er en langsiktig strategi som kan vurderes for å håndtere yersiniose, som krever en konsistent smittemodell, skriver de.
Forsøk og resultater
Ved å bruke fisk av kjent avstamning i et biosikkert landbasert anlegg, utsatte de to påfølgende årsklasser av ung atlantisk laks for Yersinia ruckeri, serotype O1b biotype 1 (TCFB 2282) ved intraperitoneal injeksjon (injeksjon i bukhulen) og registrerte smittetest-overlevelse.
Fisk viste kliniske tegn på yersiniose og kumulativ dødelighet nådde 72,7–72,9 %.
- Analyse av overlevelse og dager til død bekreftet at dødelighet av yersiniose er en arvelig egenskap (henholdsvis h2 = 0,24 og 0,29) og at påfølgende årsklasser var sterkt korrelert (rg = 0,99), et bevis på utviklingen av en robust smittemodell, skriver de.
Nøyaktigheten av genomisk prediksjon ble vurdert under to forskjellige prediksjonsscenarier, og man estimerte en 9–14 % forbedring i nøyaktighet i forhold til klassisk, selektiv avl.
GWAS (Genome-wide association studies – helgenomsstudie red. anm.) bekreftet at resistens mot yersiniose er en polygen egenskap uten betydelig QTL.
- Kandidatgener identifisert innenfor 100 Kb (1 kb=1000 basepar) av SNP-er med de største effektene (> 0,5 % genetisk variasjon) antyder endrede vertsinteraksjoner for å bryte ned patogenvirulens, endret inflammatorisk respons av sentrale medfødte immunceller som nøytrofiler og makrofager og modifisert clearance av Y. ruckeri- infeksjon ved makrofagfagocytose og adaptiv immunitet, skiver de.
Les forskningsartikkelen ved å klikke på lenken under:
Genetic and genomic analyses of resistance to yersiniosis in Atlantic salmon (Salmo salar) assessed by tank challenge
