- Kraften i genetikken avgjørende for 2050-ambisjonene
I forskningsprosjektet «Kraften i genetikken» nylig publisert i tidsskriftet Aquaculture, dokumenterte og tallfestet AquaGen hvilke gevinster ved rask tilvekst avl har bidratt med innen oppdrett av atlantisk laks. - Bidraget fra det genetiske startmaterialet er verdt å merke seg for den norske oppdrettsnæringen, mener seniorforsker og produktsjef Ingun Næve.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
AquaGens avlsprogram for laks startet med innsamling av rogn og melke fra vill kjønnsmoden stamfisk i elver langs hele norskekysten i 1971. Siden da har man foredlet fiskens genetiske materiale gjennom forskningsdrevet og balansert avl gjennom i alt 13 generasjoner med laks.
I en nyhetssak på AquaGens hjemmesider skriver de at forskningsprosjektet «Kraften i genetikken» dokumenterte gevinsten med økt tilveksthastighet gjennom genetisk seleksjon, altså hva en oppnår med å avle for en rasktvoksende laks.
- Primært sammenliknet vi prestasjonene til laks fra tidlige generasjoner opp mot dagens generasjoner. Generasjonsforsøket viste stor forskjell i tilveksthastighet fra generasjon til generasjon, forteller seniorforsker og produktsjef i AquaGen, Ingun Næve, som denne uken også presenterte resultatene fra artikkelen på HAVBRUK22, arrangert av FHF.
- Den gjennomsnittlige økningen mellom hver generasjon overførte vi til en produksjonsmodell for å simulere hvordan genetisk seleksjon vil påvirke produksjonsvolumet og andre faktorer positivt frem mot 2050. Helt uten behov for flere lokaliteter eller endring i produksjonsform. I produksjonsmodellen ble gjennomsnittlig produksjon i den norske oppdrettsnæringen i årene 2016-2019 brukt som rammeverk for estimatene, sier hun.
Kan doble produksjonen med, kontra uten avl
Produksjonsmodellen viste at økt tilveksthastighet som følge av balansert avl kan doble produksjonen i Norge, fra 1,4 millioner tonn til mellom 1,8 og 2,8 millioner tonn rundvekt i 2050.
- Kort sagt; når laksen tar seg raskt gjennom livssyklusen frem mot matfiskstørrelse reduseres den totale produksjonstiden, og oppdretterne kan raskere starte på neste produksjon, sier hun.
Det ligger også flere gevinster enn selve produksjonshastigheten i økt tilvekst.
- Overlevelse er den viktigste. I løpet av tiden sin i sjøvann er laksen utsatt for smitte fra sykdommer og parasitter. Dess lengre fisken står i sjøen, dess større sannsynlighet for sykdom og død. Med raskere tilvekst gjennom fortsatt balansert avl vil produksjonstiden i sjø ifølge produksjonsmodellen kunne reduseres fra 15 måneder i 2016-2019 til mellom 12 og 8 måneder i 2050.
Kort tid i sjø gir altså lav smitterisiko og resultatene viser at bare gjennom genetikken kan dødeligheten reduseres med 20-44 % sammenliknet med 2016-2019-nivå, ifølge denne forskningen.
- Kort produksjonstid fører i tillegg til at tiden mellom brakklegginger ved oppdrettsanleggene kortes ned. Altså øker brakkleggingsfrekvensen, som i seg selv bidrar til å holde smittetrykket nede.
Kilde
Les mer om funnene og tallene bak i den vitenskapelige artikkelen «The power of genetics» på ScienceDirect.com, publisert av seniorforsker Ingun Næve og medforfatterne Sven Arild Korsvoll, Nina Santi, Matias Medina og Arnfinn Aunsmo.
Artikkelen er trykket i Aquaculture Journal 2022.
