Ber regjeringen skille mellom kyst- og innlandsoppdrett
– Vi oppfordrer nok en gang om at det skal ses på muligheten for å skille regelverket mellom industriskala laks, regnbueørret- og kystoppdrett fra innlands oppdrett av andre arter som lever hele sin livssyklus i ferskvann.
– Ellers vil det ikke være mulig å ha noen næringsutvikling innenfor dette utover det som drives langs norskekysten.
Norsk Røyeforum, sammen med Klosser Innovasjon v /Arctic Red, Telemarkrøye AS, Hongset røye på vegne av norske røyeoppdrettere sendt sin høringsuttalelse til «Utkast til forskrift om endring regelverk for akvakultur på land».
De påpeker at forslaget til endring i akvabiosikkerhetsforskriften gjelder all etablering av akvakultur på land, uavhengig av art og/eller produksjonsform.
De skriver at det i Stortingsmelding 31 (2014–15) er uttalt at det skal legges til rette for landbasert oppdrett av fisk, spesielt med tanke på innlandsoppdrett av nye arter som lever hele sitt livsløp i ferskvann.
– Endringene her kan være i strid med dette og gjøre etablering av innlandsoppdrett av andre arter enn laks og regnbueørret enda mer utfordrende enn i dag, skriver de.
Les mer om nytt regelverk
-
– Vi har havnet i et vakuum
-
– Nytt regelverk vil få utilsiktede virkninger
-
– Sterkt urimeleg å verta pålagt reinsing
-
Vil ha bort behovsprøving for stamfisk
-
Vil ha nytt landbasert-regelverk på plass så «raskt som mulig»
-
Dette sier Myrseth om regelverket for landbaserte anlegg
-
Stortingsrepresentant purrer ministeren på landbasert-regelverk
-
Ministeren: - Vil ikke sette frist for gjenåpning av landbasert-søknader
-
Vil starte med oppdrettsbleke på land: Fylkeskommunen spør departementet om de kan starte søknadsbehandling
-
- Det er ikke forbud mot landbaserte anlegg ved nasjonale lakseelver
Vil sette stopper for røyeetableringer
Per i dag er desinfisering av inntaksvann ikke et krav, men Mattilsynet kan etter egne vurderinger pålegge et akvakulturanlegg dette dersom de vurderer det som nødvendig for å senke smitterisikoen.
I forslaget til endring foreslås det følgende:
«Departementet foreslår derfor at det innføres krav om desinfeksjon av inntaksvann for akvakulturanlegg på land for å begrense risiko for spredning av smittestoff via vann. Det foreslås at krav til desinfeksjon skal gjelde uavhengig av art, eller type anlegg. Etter departementets syn vil dette i betydelig grad redusere muligheten for smittemessig påvirkning fra akvakulturanlegg på land på andre omkringliggende anlegg.»
– Det er tydelig at utvalget har hatt problematikk med laks, regnbueørret, og marine arter i tankene ved dette forslaget, og at det er disse artene de potensielle endringene i regelverket er myntet på. Kystnære anlegg med inntak og utløp ved eller nærme havet har stor sjanse til å påvirke andre produksjonslokaliteter, og øvrig kystmiljø dersom smitte skulle oppstå, skriver de.
– Men det virker som om andre typer oppdrett og produksjonslokaliteter igjen er glemt, for det er ikke bare langs kysten eller fjordene det drives oppdrett eller er ønske om å starte oppdrett. Endring av forskriften vil i stor grad skade eller sette stopper for etableringer innen andre sårbare oppdrettsnæringer, slik som innlandsoppdrett av røye i ferskvann, skriver de.
Le mer om røye
-
Nytt landbasert prosjekt skal gi 15–50 nye arbeidsplasser
-
Vil utvide settefiskanlegg i Tydal
-
Produserer på tross av vulkanutbruddene
-
Produserer fjellrøye i RAS til Michelin-restaurant
-
Har levert 1000 tonn ørret og røye med første «stun and bleed»-bil
-
Leverer vannrensesystem til landbasert matfiskoppdrett
-
Rendalsfisk vil bygge RAS-anlegg for røye
-
Vil sikre røyeselskap med ørrettillatelse
-
Jobber med avlsprosjekt for nytt oppdrettseventyr
-
Røyekamp til liten nytte
Et annet risikobilde
Norsk Røyefoum slår fast at man i Norge har store ferskvannsressurser som er langt unna påvirkning fra anadrom fisk og annen oppgang fra havet, og at de dermed ifølge forumet har et helt annet risikobilde for smitte.
– Ved å pålegge desinfisering av inntaksvann fra alle ferskvannskilder uansett sted i vassdraget setter man en aktiv stopper for flere typer initiativ: f.eks. småskala gjennomstrømsanlegg med inntak fra vann fra høyereliggende kilde (noe som gir driftssikre og robuste lavkostanlegg), samt litt større enheter som ønsker å dirigere deler av elv innom anlegget og produsere på mer naturlige temperaturer og med så mye friskt vann som mulig i en mindre intensiv produksjonsform, skriver de.
Høy kostnad
Røyeforumet mener ozon i mange tilfeller er uaktuelt å bruke på inntaksvann grunnet forgiftningsfaren, og både dette og UV-utstyret har både høy innkjøpskostnad og høye driftskostnader ved store vannmengder.
– Det som da skjer i praksis er at det gis kun anledning til å bygge intensive RAS anlegg langs innlandsvassdragene, selv om det er ingen grunn til vannsparing på de lokalitetene. Disse anleggene er svært dyre å bygge og svært kompetansekrevende, og terskelen for å få realisert disse prosjektene er svært høy.
Andre løsninger bør vurderes
– Mange innsjøer er nærmest isolert fra andre vannkilder, og oppgang av smittebærende villfisk og spesielt anadrom fisk er høyst usannsynlig. Størrelse på produksjonsanlegg, distanse til neste nærmeste fiskeanlegg, samt sjanse for å påvirke andre arter nedstrøms er faktorer som bør vurderes før det kommer et slikt desinfiseringspålegg, som i de fleste tilfeller vil trenere alle mindre private initiativ, og i beste fall være ekstremt kostnadsdrivende for andre initiativ som en høyst unødvendig installasjon.
Industrielt vs. gårdsoppdrett
Interessen for småskala gårdsoppdrett, og medium skala gjennomstrømmings- eller gjenbruksanleggs-oppdrett er ifølge røyeforumet fremdeles stor, men de mener det fremdeles er for mange barrierer til at nye oppdrett kommer i drift.
– De fleste av dem er at regelverket for industrielt oppdrett ikke er tilpasset mindre skala oppdrett av andre ferskvannsarter. Dette er synd for Distrikts-Norge sin næringsutvikling og for satsingen mot at Norge skal få flere bein å stå på innen sjømatnæringen, heter det.