Setter ut fisk på nær én kilo – med egenutviklet system for skånsom flytting

Smolten som nå runder av sin vekstfase i Hiddenfjords smoltanlegg på Fútakletti, nord på Færøyene er ikke som før. Det er færre fisk – men større. Mer tid på land, og mindre eksponering i sjø. Det hele bygger på en strategisk dreining oppdrettsselskapet startet for over ti år siden, og som de nå realiserer i stor skala.

– Vi flytter mer og mer av veksten til land. Det gir biologiske fordeler, mer presisjon og mindre risiko. Når vi snart setter ut fisk på én kilo, har vi allerede gjort unna en stor del av jobben før fisken møter sjøen, sier administrerende direktør Atli Gregersen i Hiddenfjord til LandbasedAQ.

I den nye RAS-avdelingen svømmer postsmolt helt opp mot 1,5 kilo, klare for utsett på Hiddenfjords fem lokaliteter på Færøyene. Den siste generasjonen som ble satt ut, hadde en snittvekt på 800 gram. Neste mål er én kilo – og det nærmer seg raskt.

– Vi setter ut smolt fra 500 gram og helt opp til 1,5 kilo. Det er en helt annen måte å tenke produksjon på, og vi ser tydelig at det gir bedre fiskevelferd og lavere dødelighet.

Fra mange små – til færre, store

Tidligere satte Hiddenfjord ut 1,4 millioner smolt per generasjon. Nå er tallet redusert til én million, men med langt større individer. Produksjonsvolumet holdes stabilt på rundt 18 000 tonn sløyd vekt.

– Vi ønsker ikke å produsere mer, men bedre fisk. Ved å øke snittvekten og redusere antallet, får vi lavere tetthet og tryggere biologi. Det er mye lettere å ha kontroll over færre, større fisk enn veldig mange små.

Sjøfasen er redusert fra tidligere 20 måneder til under 14 – og selskapet jobber nå mot en sjøfase på 11 måneder som standard.

– Kortere tid i sjø betyr færre utfordringer. Vi kommer gjennom de mest utsatte sesongene raskere, og det gir oss større forutsigbarhet i hele produksjonsplanen.

Teknologi og biologi i tett samspill

Den omfattende utvidelsen av RAS-anlegget på Fútakletti ble ferdigstilt

i ???, og hadde en investeringsramme på rundt 300 millioner. Det totale karvolumet ble økt fra 18 000 til 24 000 kubikk gjennom seks nye kar på 1000 kubikk. Anlegget er designet for å håndtere stor smolt med høy presisjon.

– Med RAS-teknologi har vi bedre kontroll på alle kritiske parametere – temperatur, oksygennivå, CO₂, vannkvalitet og strøm. Det gir oss et stabilt og forutsigbart vekstmiljø for fisken, og gjør det mulig å produsere større smolt uten økt dødelighet.

Lufting skjer gjennom karspesifikke systemer, og vannstrømmen tilpasses automatisk. Fôringen er helautomatisk, og responsstyres basert på adferd og appetitt. I tillegg brukes nøye planlagt lysprogrammering.

– Vi simulerer døgnrytmer og tilpasser lysintensitet etter behov. Men vi bruker ikke lys hele tiden – vi har fokus på jevn og kontrollert vekst. Vi ønsker ikke at fisken skal vokse for fort. Riktig tempo gir bedre kvalitet og bedre velferd, konstaterer han.

Skal også ha RAS på startfôringen

Hiddenfjord har allerede full RAS på postsmoltproduksjonen, men ser nå på å utvide teknologien til også å dekke startfôringsfasen. Gregersen understreker at kontrollen i de aller første ukene av fiskens liv er minst like avgjørende for sluttresultatet.

– Vi planlegger å bygge om systemet slik at vi får RAS også på startfôringsavdelingen. Det er en viktig fase, og det å ha stabil temperatur og vannkvalitet der fra starten av er helt essensielt for tilvekst og overlevelse. Det sier alle oppdrettere som har slikt system vi har snakket med også, opplyser han. 

Ifølge Gregersen handler det om å ha kontroll hele veien – fra rogn til slakt – og sikre at alle ledd i kjeden bygger opp under samme mål: sunn fisk, stabile forhold og lav dødelighet.

– Jo tidligere vi kan sikre stabile forhold og redusert stress, desto bedre grunnlag gir vi fisken. Det er her alt starter, og derfor må også RAS-tenkingen begynne der, fastslår han. 

Denne investeringen koster ytterligere rundt 50 millioner danske kroner. 

Skånsom flytting – med spesialtilpasset system 

Når smolten er klar for sjø, transporteres den med Hiddenfjords egne, spesialdesignede tanktrailere. Hver bil har kapasitet på 30–35 kubikk, og fem slike er i rotasjon – noe som gjør fisketransporten svært effektiv, ifølge Gregersen.

 Logistikken er tett integrert med produksjonsplanene og tilrettelagt for fisk med stor snittvekt. 

– Vi setter ut fisken direkte og skånsomt ved hjelp av lange slanger fra tankbilen, som parkeres nær lokaliteten, sier han. 

Selskapets lokaliteter ligger gjerne én til to kilometer ute på sjøen, og Hiddenfjord har utviklet løsninger der slangene strekker seg helt ut – i enkelte tilfeller over 2,5 kilometer. Slangene legges manuelt over fjorden, og pumping skjer direkte fra bil til merd – uten mellomlagring eller ekstra håndtering. 

– Vi har valgt slangedimensjoner som nesten tilsvarer det man bruker for matfisk. Når man flytter smolt på opp mot 1,5 kilo, må alt være tilpasset belastningen, forklarer han. – Noen ganger har vi til og med måttet stoppe båttrafikken mens slangen ligger ute. Det sier litt om skalaen.

Gregersen mener fisketransportsystemet – fra tank til merd – gir en tryggere og mer forutsigbar flytting sammenlignet med tradisjonelle løsninger. 

– Vi har eliminert mange av de usikkerhetsmomentene vi tidligere hadde. For stor smolt er det helt avgjørende å ha riktig dimensjonert rør, rett pumpe og høy presisjon. 

I tillegg gir det tekniske oppsettet fordeler på land.

– Det gjør at vi kan vaske ned og klargjøre anlegget for neste utsett mye raskere. Det betyr at vi får utnyttet anlegget langt bedre enn vi kunne med tradisjonelle metoder.

Hva er neste steg?

Gregersen sier målet nå er å finjustere produksjonen videre, ikke øke volumet. 

– Vi skal jobbe med optimalisering av tetthet, vannkvalitet, transport og tilvekst. Og vi skal gjøre det på en måte som hele tiden prioriterer fisken. Den skal ha best mulige forhold hele veien.

Han understreker at bærekraft ikke bare handler om miljøregnskap, men også om produksjonsfilosofi.

– Vi produserer ikke laks for vekstens skyld. Vi gjør det for å levere et godt produkt, på en måte som er forsvarlig – biologisk, økonomisk og etisk, avslutter han.