Produserer og leverer rogn hele året

Etter å ha kjørt rundt to timer fra Bodø sentrum, svinger vi ned mot sjøen der Benchmark Genetics Saltens anlegg (BGS) ligger fint til.

Anlegget er et av de mest avanserte i sitt slag og ble ferdigstilt i 2019. Det ligger plassert ved Sørfjorden i Sørfold kommune, med god avstand til annen oppdrettsvirksomhet.

I september i 2020 nådde anlegget sin en stor milepæl. Da hadde de levert rognkorn nummer 100 million siden oppstart. Siden den gang har de produsert over en halv milliard rognkorn på anlegget.  Til høsten skal selskapet i gang med en ny inkuberingstategi, som skal gi optimal organutvikling, ifølge ny forskning.

Samarbeider om stamfiskproduksjon

Kristian Sørmo, som er leder for stamfiskproduksjonen til Benchmark i Norge, sier til LandbasedAQ at anlegget ble etablert som følge av et behov i markedet for biosikker rogn for levering hele året.

 – Et slikt produkt var bare tilgjengelig fra Benchmark på Island før Saltenanlegget åpnet i mai 2019. Beslutningen har vist seg å være veldig god, og vi har for det meste vært utsolgt for rogn fra anlegget siden åpningen. Anlegget har stått sentralt i leveringssikkerheten av rogn de senere årene, med flere større ILA hendelser hos andre stamfisk og rognprodusenter i Norge, sier Sørmo.

 Med en kapasitet på 150 millioner rognkorn kan produksjonen i Salten dekke ca. 28 % av rognbehovet til den norske laksenæringen.

 – Selv nå i «normalår», hvor konkurrentene våre er tilbake i produksjon, har vi sterk etterspørsel av rogn fra Salten. Kundene setter pris på forutsigbarheten vi tilbyr, at rognen holder høy kvalitet og biosikkerhet. Et viktig moment er også at de kan få tilpasset leveransene etter behovet de har i produksjonsplanen, og ikke ut ifra sesongen når stamfisken er moden, slik som er en utfordring i tradisjonell stamfisk og rognproduksjon, påpeker han.

Naturlig modning

Benchmark Genetics Salten produserte 132 millioner rognkorn til kunder i hele Norge. Dette utgjør over 25 % av totalmarkedet.

 I anlegget i Salten har de fire årstider samtidig, som de styrer ved hjelp av temperatur og lys i karene fisken går i.

 – Da «lurer vi» stamfisken til å tro at det er en annen sesong enn den som er utenfor byggets vegger, og vi får til naturlig modning når som helst i året. Vi har også mulighet til å styre temperatur under inkubering, og skal i løpet av høsten innføre en ny inkuberingsstrategi med temperatur mellom 2 og 6 grader, som nyere forskning har vist at er essensiell for en optimal organutvikling hos laksefosteret, forteller han.

Se video under fra anlegget og hvordan produksjonen fungerer.
Filmet av Thomas Morel i Benchmark og Therese Soltveit.

 Denne temperaturgrensen har de allerede innført i produksjonen deres på Island og for store deler av produksjonen i Salten, og er mulig å få til grunnet helårlig produksjon.

 – Med landbasert stamfisk trenger vi ikke å holde veldig lav eller høy temperatur i inkubasjonen for å strekke leveringsvinduet slik som skjer i tradisjonell produksjon med stamfisk som går størstedelen av livet i sjø, sier Sørmo.

Produksjonen på anlegget er todelt. I den delen av fabrikken der stamfisken holder til jobbes det med daglig røkting, fôring, renhold og modningssortering av fisken. I avdelingen som de kaller for rogneriet, befruktes desinfiseres rognen før den legges i inkubatorer. 

Når den har vokst seg så stor at den kategoriseres som øyerogn, foretas grov- og finsortering før den transporteres videre til sitt nye hjem.

Benchmark Salten-anlegget er delt inn i flere avdelinger og underavdelinger, som de kaller for epidemiologiske soner. Sonene er viktig for å holde fiskegrupper og årsklasser atskilt i produksjonen.

Sørmo forteller at dette prinsippet sto svært sentralt da anlegget ble designet, og tar hensyn til produksjonsmodellene som driftes på anlegget.

 – Derfor har anlegget i dag totalt fire påvekstavdelinger, en slutt­modning avdeling og ett rogneri. Påvekst­avdeling­ene og sluttmodningen er igjen delt inn i underavdelinger helt ned på karnivå. Hvert enkelt kar blir ansett som sin egen epidemiologiske sone og det driftes totalt 34 kar med dimensjoner fra 40 kbm helt opp til 475 kbm, forklarer Sørmo.

RAS, gjenbruk og gjennom­strøm­ming

For å sikre at det enkelte kar fungerer som en egen epidemiologiske sone, har de sitt eget atskilte vannsystem. Disse vann­systemene består av CO₂-luftere, oksygenkjegler og nød­oksygeneringssystemer for å sikre en god drift med lav risiko.

Sørmo sier at med slike systemer kan gjenbruksgraden av vannet ligge helt opp mot 70 % alt etter hvilke livsstadier fisken er i og dens biologiske behov.

– Denne teknologien er primærstrategien til anlegget hvor det kjøres tradisjonell gjenbruk på de fleste kar, men vi har også muligheter til å benytte oss av RAS teknologi samt full gjennomstrømning. RAS-avdelingen på anlegget har en viktig rolle i produksjonsplanleggingen rettet mot fiskegruppene som går hele livet på land.

Denne teknologien brukes primært for å kunne oppnå gode temperaturer i tidlig påvekstfase.

– Sett i perspektiv, er det et høykomplisert anlegg som har tilgang på mer eller mindre alle teknologier som eksisterer i dagens driftsformer for produksjon av laks på land.

Saken fortsetter under bildegalleri. 

– Krever særdeles høy kvalitet

Sørmo sier videre at produksjonen på anlegget har to hovedstrategier; en semi-lukket produksjonsmodell og en lukket produksjonsmodell. Den semi-lukkede produksjonsmodellen baserer seg på at det hentes fisk som har gått deler av påvekstfasen på sjø før den landsettes og lysstyres i ca. ett år på anlegget. Den lukkede produksjonsmodellen baserer seg på at de har stamfiskgrupper som går hele livssyklusen på land.

– Med bakgrunn i de to modellene er anlegget opprinnelig dimensjonert for en produksjonskapasitet på 150 millioner rognkorn. I de senere årene har vi gjennomført en rekke investeringer og utbedringer som gjør at vi forventer en kapasitetsøkning til 160–170 millioner rogn i årene som kommer, forklarer han.

Sørmo sier at Benchmark samarbeider med flere lokale oppdrettsbedrifter, som Salten Smolt, Kvarøy Smolt AS og Kvarøy Fiskeoppdrett AS for produksjon av stamfisk til den semi-lukkede produksjonen.

– Denne modellen krever at vi har stamfiskkandidater som har deler av påvekstfasen i åpne merder i sjøen. I denne strategien kommer disse aktørene inn som produsenter og samarbeidspartnere hvor de ivaretar stamfisken vår før den landsettes hos Benchmark Genetics Salten AS. Kvarøy Fiskeoppdrett drifter dessuten stamfisklisensene i sjø som Benchmark Genetics innehar selv.

Han påpeker at for å kvalifisere som produsent av stamfisk for Benchmark må kvaliteten på produksjonen være særdeles høy og fremme gode drifts- og vekstvilkår for stamfisken.

– Det kreves også særkunnskap om avlsarbeidet hos driftsansvarlige ved lokalitetene tilknyttet Kvarøy Fiskeoppdrett AS og Salten Stamfisk AS. På disse lokalitetene blir det gjennomført sortering og utvelgelse av de beste stamfiskkandidatene for landsetting i Salten basert på instrukser fra vår genetikkavdeling. 

- Denne rollen innebærer at produsentene mottar høykvalitets rogn som også omtales som stamfisklinjer eller eliterogn. Dette er rogn som blir til laks som er spesifikt selektert genetisk for å igjen kunne bli mor eller far til neste generasjon stamfisk, bemerker Sørmo.

Benchmark Genetics Salten produserte i fjor 132 millioner rognkorn til kunder i hele Norge. Dette utgjør over 25 % av totalmarkedet.

Les hele saken i LandbasedAQ, der man kan lese mer om samarbeidet Benchmark har med Salten Stamfisk: