Siden 2017 har Namdal Rensefisk arbeidet med AquaGen om utvikling av avlsprogram på rognkjeks, som per i dag er det eneste av sitt slag. Avlsanlegget i Flatanger, Trøndelag åpnet i 2019. De første leveransene med avlsfisk ble levert i 2021, som i dag er blitt en sentral del av virksomheten.

Daglig leder Geir Tore Olsen sier til LandbasedAQ.no at selskapet kan melde om forbedrede egenskaper med avl på rognkjeks.

- Vi skal også øke kapasiteten på avlsfisk for salg denne høsten, samtidig som vi starter opp med salg av yngel og rogn fremover, opplyser han.

Namdal Rensefisk avlsstasjon:

Namdal Rensefisk ble etablert i 2014 og produserer rognkjeks som selges enten som sjøklar rognkjeks eller yngel til andre rognkjeksanlegg.

Avlsanlegget bruker gjennomstrømmingsteknologi og åpnet i 2019. De leverte sin første batch med avlsfisk i 2021.

Bak selskapet står eierne Mowi, Emilsen Fisk, SalmoNor, AquaGen, Nova Sea og Bjørøya.
Avlsanlegget har tre smittemessig adskilte avdelinger og et svært høyt biosikkehetsnivå, med blant annet vannbehandling som innebærer dobbel filtrering og UV-behandling.

Det benyttes også temperatur- og lysstyring av stamfisken for å synkronisere stryketidspunktet og rognproduksjonen.

Foto: Namdal rensefisk

- Målrettet innsats hele veien

Olsen påpeker at de har lyst til å formidle det gode arbeidet de har lagt ned i avlsarbeidet med rognkjeks de siste årene.

AquaGen-sjef Nina Santi har vært en viktig bidragsyter i utviklingen av avlsprogrammet til selskapet. Hun er også med i styret i Namdal Rensefisk og opplyser at det har blitt jobbet målrettet siden oppstarten i 2019.

- Det har vært et pionerarbeid på mange måter å etablere en avlsstasjon på rognkjeks, siden dette ikke har blitt gjort tidligere. Det er ikke så mange som har fått til stamfisk av rognkjeks, og vi startet helt på «scratch». Vi føler at biologien på avlsstasjonen har vært veldig god hele veien, og vi mener vi har lykkes med å få frem en god stamfisk. Det har vært veldig mye læring underveis, og vi er stolt over at vi er der at vi nå kan levere produkter ut til næringen fra avlsprogrammet vårt, sier Santi og Olsen.

Den største utfordringen for oppdrettere hittil påpeker Santi har vært å få rognkjeksen trygt gjennom sommeren i sjø.

- Det har vært utfordringer med bakterien som forårsaker atypisk furunkulose, og vaksinene som brukes gir ikke en fullgod beskyttelse. Både smitteforsøk og feltutbrudd har vist en betydelig genetisk variasjon i resistens mot sykdommen, og dette er den første egenskapen vi har selektert for i avlsprogrammet.

(For ordens skyld: Nina Santi har etter dette intervjuet ble gjort, gått over i ny stilling som seniorrådgiver i INAQ)

Vil bli bedre og bedre for hver generasjon

Driftsleder Ine Meland sier at tilbakemeldingene fra oppdretterne har vært positive.

- 60 prosent av leveringene i 2021 var 100 prosent egen avlsfisk og det er ikke noe tvil i at kundene våre er veldig interessert i dette produktet. Fisken presterer godt i sjø, sier hun.

- Hver generasjon i avlsprogrammet står på skuldrene til den forrige, og generasjonene vil bli bedre og bedre etter hvert. Etter fire-fem generasjoner med seleksjon (2026-2028) mener vi at det kan forventes at rognkjeks fra avlsprogrammet vil ha halvert dødelighet i sjø, sammenlignet med rognkjeks fra villfanget stamfisk, forklarer Santi

I hver årsklasse lages mellom 100 og 200 familier. En familie er en søskenflokk som er avkom etter felles mor og far. Noen representanter fra hver familie går inn i et testprogram for å skaffe data for avlsarbeidet, mens noen blir igjen på avlsanlegget og er fremtidige avlskandidater.

Foto: Namdal Rensefisk

Holder lusespisende størrelse lengre

Fisken de kan levere nå utover høsten har vært gjennom to avlsarbeid, og fisken er i prosess til å bli et registrert varemerke og vil gå under produktnavnet NAMguard.

- Så med denne fisken vil man nok etter hvert kunne se mer tydelige forskjeller. Fokuset vårt i avlsprogrammet har vært fiskevelferd og fiskehelse, og vi har jobbet med å få lengre varighet på fisken og at den klarer seg bedre i merden, og at den er mer effektiv ved at den spiser mer lakselus, utdyper Santi.

Oppfølging og tilbakemeldinger selskapet har fått viser at mindre rognkjeks er mer aktive lusespisere enn stor fisk.

- Det er stor genetisk variasjon i tilvekst, og vi kan avle for fisk med moderat veksthastighet slik at de holder seg i lusespisende størrelse lengre. Våre kommende generasjoner vil bli selektert for moderat tilvekst, generell overlevelse i sjø og resistens mot atypisk furunkulose, presiserer Santi.

Driftsleder Ine Meland sier de leverer fisk ut fra kundens ønsker, men dette pleier å være rundt 25-30 gram.

- Tilbakemeldingene vi har fått er at fisken begynner å bli mindre effektiv når de når størrelsen 100-200 gram. Dette er mye av årsaken til at vi ønsker å selektere tilveksten på de kommende generasjonen, slik at de vokser litt mer moderat, fiskevelferden blir mer optimal og fisken fungerer bedre i sjø, forklarer de.

- Godt verktøy

Produksjonsbiolog Nina Iversen forteller at arbeidet på avlstasjonen skiller seg litt fra de øvrige produksjonsavdelingene, da de har større muligheter for individuell oppfølging inne på avlsavdelingene.

- Hver fisk blir PIT-merket og får sitt eget nummer som gjør at vi kan følge den gjennom hele livsløpet. Vi tar DNA-prøver av fisken og den får tilegnet en genotype basert på avlsverdier for de ulike egenskapene. Videre ser vi også på størrelse og kjønnsmodning. Vi bruker blant annet ultralyd som et viktig verktøy, som gir oss mulighet for å sortere fisken på modningsgrad av gonade og testis. Vi ser veldig stor nytte av å kunne sortere fisken inn forskjellige grupper av indre og ytre modnings-kategorier. Dette gir oss mer kontroll på reproduksjonen, og gjør at vi bedre kan forutse når gyting skal skje, forteller hun.

Det meste produseres med begge foreldre fra avlsprogrammet, men hunnfisken gyter foreløpig ikke hele året og noe av produksjonen blir derfor gjennomført med villfanget hunnfisk og selektert hannfisk

Foto: Namdal Rensefisk

- Godt egnet som stamfisk

Santi påpeker at det har vært forbausende høy overlevelse, og lav dødelighet i karene.

- At avlsfisken har hatt såpass god overlevelse har overrasket oss, sier Santi, og legger til:

- Jeg snakket med en røkter på anlegget tilbake i august, der jeg spurte om antall dødfisk. Da var svaret jeg fikk etter han hadde bladd ganske langt tilbake i oversikten sin: Ja, i mai så døde det det en enkelt fisk, forteller Santi og flirer godt.

- Dødelighetstallene har jo vært mye bedre enn forventet, og det sier oss at rognkjeksen er relativt robust fisk.

Santi påpeker at dersom man gir rognkjeksen de rette miljøforholdene er de lette å holde.

- Vi har veldig troen på at de skal få til rognkjeks på en enda mer bærekraftig og fiskevelferdsmessig måte fremover, legger hun til.

FOU-leder Andreas Staven, påpeker at rensefisken er veldig egnet som stamfisk.

- Det er veldig lite problematikk knyttet til en voksen stamfisk av rognkjeks. Dødelighet er noe vi ikke tenker på engang. Når vi først har en god kandidat har vi den hele løpet. Samtlige kandidater har vi hele veien fra de er genotypert til vi kan høste fra dem, sier Staven.

Nina Iversen skyter inn at de normalt har en stamfisk til den er to år, og at de største individene blir rundt seks kilo, men etter hvert vil de prøve å forlenge denne tiden ytterligere og se hvor lenge de kan beholde stamfisken i produksjonen.

Det blir spennende å se når den stamfisken som ikke modner innen to år, faktisk går i modning. Det kan se ut som det finnes flere strategier når det kommer til rognutvikling og gyting.

Sjekk ut bildegalleri under:

DNA-informasjon

Namdal Rensefisk måler ulike egenskaper som tilvekst, sykdomsresistens og overlevelse ute i laksemerdene for å finne de beste individene til deres stamfiskproduksjon.

Dataene analyseres slik at en kan identifisere hvilke familier som presterer best, og ved hjelp av DNA-basert slektskap kan en også identifisere hvilke avlskandidater som likner mest på de individene som har prestert best i testprogrammet. Den beste hannfisken og hunnfisken blir stamfisk og foreldre til neste generasjon.

I hver årsklasse lages mellom 100 og 200 familier. En familie er en søskenflokk som er avkom etter felles mor og far. Noen representanter fra hver familie går inn i et testprogram for å skaffe data for avlsarbeidet, mens noen blir igjen på avlsanlegget og er fremtidige avlskandidater.

Santi forteller at kunnskap om arvematerialet (genomet) er en viktig forutsetning for moderne avlsarbeid, men lite var kjent om rognkjeksens genom da de først startet opp.

- Gjennom prosjektet “Nye arter – nye muligheter” støttet av Forskningsrådet, sørget AquaGen for at hele genomet til rognkjeks ble sekvensert og publisert i offentlige databaser. Et utvalg rognkjeks samlet inn fra ulike geografiske lokasjoner ble også sekvensert for å kartlegge naturlig variasjon hos vill rognkjeks.

Etableringen av avlsprogrammet startet med innsamling av vill stamfisk av rognkjeks, som ble stamforeldre i det nye avlsprogrammet.

- Hunnfisken som ble benyttet ble samlet inn i Midt-Norge. For å sikre høy genetisk variasjon ble det samlet inn melke fra hannfisk fra ulike lokasjoner langs Norges kystlinje; fra Agder i sør til Finnmark i nord, opplyser hun.

- Kan levere stadig mer fra begge foreldre fra avls-programmet

Daglig leder Geir Tore Olsen forteller at avlsanlegget er leverandør av rogn til produksjonen ved Namdal Rensefisk.

- Det meste produseres med begge foreldre fra avlsprogrammet, men hunnfisken gyter foreløpig ikke hele året og noe av produksjonen blir derfor gjennomført med villfanget hunnfisk og selektert hannfisk.

Selskapet kan også levere selektert yngel for videre produksjon av rognkjeks til utsett.

- Denne rognen er foreløpig basert på vill hunnfisk, kombinert med melke fra den beste hannfisken vi har tilgjengelig fra avlsanlegget. Vi forventer å kunne levere stadig mer med begge foreldre fra avls- programmet i årene fremover, forklarer han