Julia Fossberg Buhaug, prosjektleder for FoU landbasert i Lerøy Seafood Group fortalte på Fish Farmer 2024 om erfaringene deres med biofilter, og hvilke tiltak som er gjort i produksjonen for å få dem til å fungere best mulig.

– Kjempestor forbedring med fixedbed filter

Prosjektleder i Lerøy delte sjømatselskapets erfaringer med biofilter på Fish Farmer-konferansen. Hun påpekte også at de ser enorme forskjeller i vannkvalitet etter installering av FBBR.

Publisert Sist oppdatert

Konferansen Fish Farmer 2024 startet tirsdag 10. september og har samlet rundt 230 deltakere på den landbaserte konferansen på Sola, som går over to dager. 

Fokuset disse to dagene er oppdretternes egne erfaringer innenfor landbasert oppdrett, og Julia Fossberg Buhaug, prosjektleder for FoU landbasert i Lerøy Seafood Group var en av foredragsholderne som delte sjømatselskapets erfaringer med biofilter den første dagen.

85 prosent fra RAS

Lerøy legger svært mye arbeid ned for å optimalisere og forbedre sin smolt- og postsmoltproduksjon, og Fossberg Buhaug sa innledningsvis at sjømatselskapet produserer over 50 millioner laks og ørret på deres settefiskanlegg i året. 

– 85 prosent av fisken kommer fra anlegg med RAS-teknologi, sa hun. 

Lerøy har flere store RAS-anlegg med forskjellig renseteknologi. Hun opplyste at gjennom flere års drift har de fått mye erfaring ved bruk av de forskjellige typene biofilter, og har anlegg med både FBBR, MBBR og kombinasjoner av disse. 

Nesten 20 år med RAS

Selskapet startet med RAS på anlegget deres Lensvik tilbake i 2005, deretter ble Belsvik anlegget bygget i 2013. To år senere var utbyggingen av anlegget i Laksefjord ferdigstilt, som nå består av et gjennomstrømmingsanlegg med resirkulering. Deretter stod anlegget på Kjærelva i Sunnhordland klart i 2018. 

– I ettertid er det bygget ut egne postsmoltavdelinger på de tre største anleggene, slik at man har et stort RAS-anlegg per region, fortalte hun. 

Lerøy har anlegg med avdelinger kun med fixed-bed biofilter. 

– Her står filteret i ro og veldig effektivt fjerner små partikler, og så har vi avdelinger med moving-bed, samt kombinasjoner av begge teknologier, opplyste Fossberg Buhaug. 

På Lensvik-anlegget i Trøndelag har Lerøy hatt RAS-teknologi i snart 20 år.

– Det begynte i 2005 med en AquaOptima-lufter, som også fungerte som et biofilter. I 2010 bygget de ut en ny RAS-avdeling med AKVA group, der biofilteret består av fire sekvensielle filtre, der de tre første er med lufting og fungerer som moving bed-filter, mens det siste er med fixed bed, la hun til. 

Julia Fossberg Buhaug, prosjektleder for FoU landbasert i Lerøy Seafood Group holdt foredrag om biofilter på dag 1 av Fish Farmer-konferansen på Sola.

Pilotanlegg

Prosjektlederen viste også til gode erfaringer og resultater fra dette anlegget.

– På Lensvik har det aldri vært noen utfordringer med filtrene, de har fungert kjempegodt. Det var på grunn av de gode resultatene på Lensvik, og den stabile driften de har hatt der, at Lerøy i sin tid valgte å gå for RAS ved utbygging av de neste anleggene.

Lensvik-anlegget var også et pilotanlegg for Lerøy for postsmoltsatsingen, der de var første til å produsere postsmolt på sjø i RAS. 

– Så dette anlegget har virkelig vært et suksess-anlegg for Lerøy, legger hun til.

– Modent miljø

Lerøys smoltanlegg i Belsvik sto ferdig bygget i 2013, og postsmoltavdelingene ble bygget ut i 2022. 

Belsvik har seks ulike avdelinger, der det er gjenbruksteknologi på klekkeriet, og fixed-bed på startfôring og i postsmoltavdelingene. Mens i de øvrige avdelingene, er det fixed-bed-filter, etterfulgt av moving-bed.

– I Belsvik har de fleste filtrene vært i drift nå i 11 år, og har vært stabil og fungert godt. Movingbed filtrene krever ikke noe arbeid, og har et godt og modent miljø. Det vises også i prøver tatt av det mikrobielle miljøet, og av mikroorganismer i filteret, sa hun. 

Rutiner = alfa og omega

Fossberg Buhaug snakket mye om rutiner og vedlikehold. 

– Ved drift av fixed-bed er rutiner svært viktig. Fixed-bed filtrene fanger opp ekstremt masse partikler, og de må vaskes jevnlig. Sånn sett er bruk av disse filtrene veldig tidkrevende. Men som røkting av fisken, så er også sjekk av biofiltrene en del av de daglige rutinene på anlegget, og alle ansatte er opplært., sa hun.

Dette var noe selskapet innså etter 1-2 år i drift, siden det til tider var for stor variasjon i vannmiljøet da de var avhengig av en person for vasking.

– Vaskerutinene er alfa og omega at alle ansatte på anlegget kan. Rutinene innebærer at hvert filter må vaskes hver tredje til fjerde uke. Med rundt 70 slike filtre på anlegg, så er det klart at dette tar tid, poengterte hun.

På Belsvik anlegget så er filtervask en manuell prosess på byggetrinn 1 av anlegget, mens det i postsmoltavdelingen foregår automatisk. 

Hun viser til en graf som viser vaskefrekvensen i en av avdelingene på anlegget.

– Det å vite nåsituasjonen er viktig for å kunne se hvor man kan gjøre forbedringer i driften. I juni, så hadde vi over 30 filtervask i den ene smoltavdelingen, over dobbelt så mange som forventet utifra vaskeplanen. Så her måtte vi feilsøke. Hvorfor må vi vaske så hyppig her? 

- Vi så at i akkurat dette tilfellet her, så var det noe så enkelt som at blåseren som skulle blåse luften inn i filteret under vaskeprosessen var på for lav innstilling slik at det ble lavere kapasitet enn forventet, viste hun til som eksempel.

Fossberg Buhaug mener det ofte er veldig lite som skal til for å forbedre avvikene. 

Når det kommer til vannkvalitet, så opplyste hun at statusen på anleggene deres er generelt veldig bra. 

– Jo eldre biofilteret er, jo mer motstandsdyktig er det mot variasjon i miljøet, sa hun. 

Stor forbedring i vannkvalitet 

Hun fortalte avslutningsvis om Kjærelva-anlegget til Lerøy på Fitjar på Vestlandet. 

– På Kjærelva har vi moving bed biofilter med AOT i startfôring og påvekstavdelingene. I andre avdelinger har vi brukt LOZ for å holde turbiditeten nede.

LandbasedAQ har skrevet flere saker om anlegget, som har hatt noen alvorlige hendelser med dødelighet siden oppstart, der spesielt to tilfeller der mye smolt døde, må trekkes frem. 

Fossberg Buhaug fortalte at på Kjærelva har de hatt utfordringer med vannkvaliteten og med turbiditet i deres postsmoltavdeling, og de har derfor gjort noen grep for å få bukt med disse problemene.

Ved Lerøys smoltanlegg på Kjærelva har de sett bedre resultater på postsmoltavdelingen etter de installerte fixed-bed filtre, sammen med de eksisterende MMBR-filtrene.

– Vi har etter flere års utfordringer med akkumulering av små partikler, installert fixed-bed i 2023 i postsmoltavdelingene og ser store forbedringer ved å bruke en kombinasjon av MBBR og FBBR. Det ble installert fire fixed bed-filtre fra North Aquaculture per postsmoltavdeling. 

Hun påpeker at etter fixed-bed filtrene ble satt i gang og begynte å danne biofilm, så har de hatt mye bedre vannkvalitet, og fôringskapasiteten har økt. 

Hun sier at det fremdeles er uvisst hvilke direkte effekter den reduserte turbiditeten i seg selv har på fisken og gjellehelsen, men indirekte ser de forbedring i vekst og lyter.

– Men vi ser en kjempestor forbedring ved bruk av slike filtre på Kjærelva. Jeg har sagt det før, at vi i Lerøy er glad i våre fixed bed filtre, og jeg står for det. Det er det som er mest likt renseprosessen som er ute i naturen og det fungerer godt. 

- Kombinasjon er best

Fossberg Buhaug sa også at det er gjerne kombinasjonen av fixed-bed og moving-bed som har fungert aller best på deres anlegg. 

- Men det er plasskrevende, og det krever gode rutiner og dyktige ansatte.