Slam kan gi biogassløft på Vestlandet
En fersk rapport fra forskningsinstituttet NORCE viser at produksjonen av biogass i Vestland og Rogaland har potensial til å minst syvdobles.
Publisert
Sist oppdatert
Regner en med fiskeslam, som består av fôrrester og avføring, kan potensialet være enda større.
Hovedforfatter på rapporten, Gro Elin Kjæreng Bjerga, forteller til LandbasedAQ at man må se samlet på flere utfordringer for at slam fra havbruk i større grad kan bli en kommersiell innsatsfaktor i biogassproduksjon.
– Vi må både ha noe mer kunnskap om slammet sin sammensetning, utvikle teknologi for behandling av og bruk av slam i biogassprosesser, investering i logistikken for oppsamling og lagring. Vi må også legge til rette for bedre lønnsomhet og bygge markedet, og vi må se på de regulatoriske begrensningene på nytt, sier hun.
– Det ville vært lettere hvis det kun var én knute, men dette er mer en floke som må nøstes i på flere fronter, understreker Bjerga.
Økonomi og regelverk er største barrierer
Rapporten anslår et energipotensial fra havbruksslam på opptil 948 GWh i vest. Men å realisere dette er ikke rett frem.
– Det er rimelig å anta at kompetanse, teknologien og logistikken løsner hvis insentivene er der for å samle opp og bruke slammet. Vi har fremhevet det økonomiske og regulatoriske som de største barrierene, selv om dette ikke er knyttet kun til slam, sier Bjerga.
– Det å skape lønnsomhet innenfor biogassektoren, og det å kunne finne bruk av gjødslet under et nytt revidert regelverk, er krevende for aktørene, erfarer vi. Det er i dag små marginer, og det er vanskelig å skape forutsigbarhet for anleggene med eller uten tilgang på slam, sånn sett.
I dag finnes det rundt 60 biogassanlegg i Norge, men kun tre på Vestlandet. Disse står for til sammen 75 GWh. Det er imidlertid økende interesse.
– Vi hører at det er mye snakk om planer om anlegg, så det blir jo spennende å følge med på utviklingen fremover. To anlegg er jo faktisk under bygging, og det ene er veldig interessert i havbruksslam, opplyser hun.
Ikke full treff på støtteordningene
På spørsmål om dagens støtteordninger er tilstrekkelige, viser Bjerga til at de i hovedsak støtter bygging, men at noen krav kan gjøre det vanskelig å søke.
– Vi ser at støtteordningene er gode for å bygge anlegg. Det ble for eksempel bevilget rekordmye støtte til ny biogassproduksjon av Enova i fjor. Aktørene vi har intervjuet mener at noen betingelser for støtte kan være for utfordrende, slik som kravet om innovasjonsgrad.
Hun viser til en sammenliknende rapport fra Miljødirektoratet.
– Danmark har for eksempel kun støtte til drift, mens Sverige både har støtte til bygging av anlegg og driften. Begge land produserer mer biogass enn Norge, men for å konkludere på hva som er gunstigst for norske aktører må man nok gjøre en grundig vurdering av disse ordningene og se på behov for tilpasninger.
Spente på havbruksmeldingen
Et konkret tiltak som kan utløse større bruk av fiskeslam, er krav til oppsamling.
– Et krav til oppsamlingen blir jo et stort dytt. Mange er spent på den kommende havbruksmeldingen, sier Bjerga.
Hun ser også for seg flere mulige insentiver:
– Innføring av særskilte insentiver kan også utløse bruk av havbruksslam i biogassproduksjon. For eksempel tilskudd eller skattefordeler for aktører som investerer i teknologi og infrastruktur for oppsamling og behandling av fiskeslam. Eller tilleggssubsidier for andel fiskeslam som innsatsfaktor i anlegget, eller gjerne målt i effekt – andel fiskeslam av GWh-produksjon.
– Man kan også bruke høyere avgifter på CO₂ som et push for mer fornybar energi.
Hun trekker også frem forskningsstøtte som viktig.
– Utlysninger og finansiering av FoU-prosjekter som fokuserer på kunnskapshull, de teknologiske utfordringene, optimalisering av prosessen med fiskeslam og den slags, er også noe som kan understøtte økt bruk av fiskeslam og bedre løsninger. Det er kanskje ikke et insentiv sånn sett, men noe som kan fremme bruk av slammet.
Havbruksnæringen sitter på ressursene
Bjerga understreker at havbruksnæringen selv kan spille en viktig rolle i å utvikle biogassverdikjeden.
– Havbruksnæringen sitter jo på ressursene, da tenker jeg på slammet som kan bli en innsatsfaktor i biogass. Dette kan jo også ses på som en stor mulighet for dem til å bedre utslipp og avtrykk til næringen.
Hun ser for seg at sirkulære løsninger kan være mulig.
– Kan man se for seg at biogass kan drifte båtene i anlegget, så begynner vi å snakke sirkulære kretsløp.
– Vi ser jo også at noen oppdrettere er svært sterke drivere av innovasjon utenfor selve kjernevirksomheten sin. Dette er også en rolle næringen kan ha for å dytte og løfte frem oppfinnelser, gründere og nye verdikjeder, avslutter Bjerga.
