Mattilsynet om vask og desinfeksjon av biofilteret:
- Ikke et krav, men kommer man utenom?

Aud Skrudland holdt innlegg på Smoltkonferansen 2022 på Sunndalsøra der hun gikk inn på en del problemstillinger knyttet til det nye dyrehelseregelverket som gjelder fra april i år.

- Dette regelverket peker en ny retning og legger mye mer vekt på forebyggende tiltak og biosikkerhet. Det gir et vestlig større ansvar på dyreeier enn det som var tidligere.

Hun understrekte at selv om det nye regelverket ikke har tallsatte standarder av 25 kg per kbm for fisk eller 15 cm per hør for landdyr, så er det ikke et frislepp der det enkelte selskap kan definere sine egne standarder.

- Det bruker mer betegnelser som «godt nok» og «med lav risiko».

Hun mener likevel de fleste anlegg i dag har planer som har hovedelementer i det man krever.

- Mye finnes allerede i de internkontrollsystemer selskapene har, men for en del vil det være behov for å oppdatere egne planer, sier hun.

Hun sier at alle anlegg skal ha en biosikkerhetsplan, som skal si noe om hvordan smitte kan komme inn i anlegget, hvordan det kan spre seg i anlegget og hvordan det kan overføres fra anlegget.

- Planen skal ta hennsyn til særtrekkene ved anlegget og fastslå hvilke tiltak som vil redusere de biosikkerhetssonene som er identifisert.

- Så langt som mulig

I regelverket står det blant annet at det skal være vask og desinfeksjon etter hver produksjonssyklus «så langt som mulig».

- Mattilsynet innleder nå et samarbeid med oppdrettsnæringen, finne en standard for hva som er viktig og hva som skal inngå i planen. Det er viktig at vil blir enig om en del prinsipp som Mattilsynet kan føre tilsyn med og kan forholde seg til.

Hun kaller en basale ting som må på plass som en selvfølge.

- Man skal ikke dele utstyr med andre anlegg om det ikke kan unngås. Og kan det ikke unngås, så skal det være rengjøring som er god nok.

Hun sier at nå skal transportører sin vask og desinfeksjon kunne verifiseres.

- Det er ikke nok lengre å stole på at brønnbåten har gjort jobben, det er altså et økt ansvar på oppdretter å sikre smittemessig sikkerhet, sier hun.

For landbaserte anlegg vil fokus på vannbehandling, smittestatus på vannkilden inn og ut være viktigere enn tidligere.

- Det åpenbart sikreste er å ta inn desinfisert rogn. Vi vet at omsetning av yngel og settefisk kanskje er den viktigste kilden til smittespredning i næringen i dag.

Brakklegging eller ikke brakklegging

Et spørsmål Mattilsynet har fått mange ganger i det siste er krav om brakklegging av biofilteret.

- Det er jo store kompliserte anlegg, der biofilteret på mange måter er en levende organisme. Da blir det en krevende øvelse å gjøre det rent og desinfisere. Det står ikke eksplisitt i regelverket, hverken det gamle eller det nye, at det skal rengjøres eller brakklegges. Men er det mulig å skille mellom produksjonene om det ikke blir rengjort, spør hun.

Hun spør retorisk havnæringens egen risikovurdering er i forhold til dette, og om det finnes kompenserende tiltak som kan redusere den risikoen.

- Kan akvakulturnæringen leve med at store anlegg, både smolt-, postsmolt- og etter hvert matfiskanlegg ikke drives etter ikke alt inn alt ut prinsippet? Man må spørre seg hva slags risiko innebærer dette, ikke bare for fiskevelferd, men også for leveringssikkerhet.

Hun spør videre når vil forsikringsselskapene eller banker som finansierer, stille krav om tiltak som kan redusere risiko under produksjonen.

- Det er noen ganger man ser at store anlegg som opplever dramatiske dødelighet, så sier de til børsen ar de er forsikret. Ja mulig det, men det er ikke sikkert at vil fortsette med.

Så viser Skrudland til siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett (og siste nummer av LandbasedAQ) der det står en artikkel hun beskriver som veldig interessant. Artikkelen er skrevet av forskere ved Veterinærinstituttet og handler om oppsummering HPRO-data fra landbaserte fiskeoppdrettsanlegg på Færøyene.

- Det er verdt å ta med seg rådene fra artikkelen. «Dette understreker betydningen av klassiske biosikkerhetsrutiner som sanering av anlegg mellom innsett og å holde årsklasser adskilt.»

Og videre siterer hun:

«Disse enkle prinsipper anses som helt nødvendige for bærekraftig produksjon av fjørfe og svin og bør etter vår mening også bli en selvfølge i laksenæringen.»

Mattilsynets erfaringer

Skrudland sa at Mattilsynet ved flere anledninger hadde sett fra det praktiske liv at avdelinger som skal være adskilte ikke alltid blir adskilt.

- Vi ser at utstyr som brukes til vaksinasjon og sortering kan være vanskelig å renholde, og de tåler gjerne ikke desinfeksjonsmidler. Det betyr at om du får inn et problem så får du det i hele anlegget. Vi ser og at rør og pumper noen ganger må demonteres.

Mattilsynet har også sett at behov for brakklegging faktisk kan utløse behov for bytte av utstyr og betydelige bygningsmessige utbedringer.

- I ett tilfelle som vi kjenner tok det 4-6 måneder å få dette til, da blir det en alvorlig situasjon for anlegget.

Hennes budskap til de som driver landbasert er at de ikke skal bry seg så mye regelverket i seg selv.

- Men planlegg for brakklegging og avdelingsvise desinfeksjoner. Fokuser ikke minst på daglige driftsrutiner og

sørg for dokumentasjon. Og gjør dette før dere kommer i en akuttsituasjon, for dessverre, den kommer, sier hun.