Bli med inn i Salten Smolt-anlegget

Salten Smolts anlegg er Salten Aqua-gruppens største investering noensinne og hadde en prislapp på rundt 600 millioner kroner da det sto ferdigstilt i julen 2021. Selskapet hadde offisiell åpning 22. juni 2022, men satte inn de første rogninnsettene på en par måneder før. Siden da har det moderne RAS-anlegget vært kontinuerlig drift.

Etter å ha kjørt en times tid fra Bodø i Nordland, der man passerer naturfenomenet Saltstraumen, som er verdens sterkeste malstrøm, samt noen tamrein langs veikanten, kom vi til Breivik, der Salten Smolt-anlegget ligger idyllisk til ved Skjerstadfjorden.

LandbasedAQ møter Marianne Aag (26) som er fagansvarlig for RAS og vannkjemi på anlegget, sammen med produksjonssjef John Sällebrant (41), som begge jobber i hjørnesteinsbedriften i den vesle bygden med bare 100 innbyggere.

Bygget for fremtidig vekst

Det 9000 kvadratmeter store anlegget, som er levert av Pure Salmon Kaldnes, ble bygget med tanke på vekst i fremtiden.

Det er lagt til rette for økt rogninnlegg og startfôring uten økning i bygningsmasse. Økes produksjonen, må det investeres i mer karvolum for smolt. 

Salten Smolt produserer smolt til oppdretterne i konsernet, men også eksterne kunder hovedsakelig i Nord-Norge. Selskapet produserer, markedsfører og selger smolt av fra sine lokaliteter i Skjerstadfjorden.

Produserer smolt på 120 -180 i snitt

Produksjonssjef John Sällebrant forklarer at det nye anlegget har 32 kar, fordelt på to klekkeri, som går på gjennomstrømming, to startfôringsavdelinger, samt to påvekst­avdelinger og en smoltavdeling, som alle har RAS-teknologi.

– Totalt er det fem RAS-avdelinger med komplette røranlegg over og under bakken. Den gamle delen av anlegget brukes som smoltavdeling, der kjører de gjennomstrømming og har 13 kar i ulik størrelse.

Selskapet har nylig levert en million smolt på 150 -180 gram til en kunde.

– Fra vi åpnet det nye anlegget, har fisken vi har produsert vært på rundt 140–145 gram. Vi har også levert smolt opp mot 300 gram, sier Sällebrant.

Produksjonen ble med det nye anlegget tredoblet fra 400 tonn til 1200 tonn, og totalt produseres det rundt åtte millioner smolt i året.

Legger inn to millioner rognkorn

Aag begynner omvisningen på kontroll­rommet der Christian Solvær, driftsleder i påvekst/smolt sitter og overvåker sine avdelinger, og følger årvåkent med fisken og at alle parametere stemmer.

Christian Solvær, driftsleder i påvekst/smoltavdelingen
mener han definitivt jobber på den beste avdelingen i anlegget.

- Hva som er det beste stedet å jobbe på, «krangler»
jeg og mine kolleger ofte om, sier han med et smil,
der han følger fisken med argusøyne fra kontrollrommet.

Etter en grundig gjennomgang i kontrollrommet,
sluser vi oss inn på klekkeriet.

Her ser man et lite rognkorn som har startet å utvikle seg.

Salten Smolt pleier å legge inn to millioner rogn fem ganger i året.

Salten smolt har to klekkeriavdelinger som går på gjennomstrømming.

Fra innlegg til klekking er det ca. to uker og deretter står fisken ytterligere 12–14 uker før den blir flyttet ned til startfôringsavdelingene som er i underetasjen.

 – Da har yngelen brukt opp plomme­sekken, en «matpakke» den har med seg, og er klar for å søke mat på egen hånd. For å få fisken akklimatisert og klar for det nye livsstadiet økes temperaturen fra 6 -10 grader i klekkeriet for å møte den temperaturen som er i startfôringsavdelingen som er på ca. 12–13 grader, sier Aag.

 – Temperaturøkningen og økt eksponering for lys fungerer som en simulering av de signalene en yngel blir utsatt for i sine naturlige omgivelser i elven om våren. Den store utfordringen i dette stadiet er å få fisken å søke føde simultant slik at tilveksten blir jevn fra dag 1, legger hun til.

Prøver ut nye fôrmetoder

Inne i startfôringen finner vi driftsoperatør Daniel Evjen (32) som håndfôrer yngelen, og passer på at yngelen spiser godt. Han forteller at de ansatte har hver sine avdelinger som ansvarsområde.

Evjen viser forskjellen på to ulike kar de har i avdelingen.

 – Foringssystemet er basert på skruer som står over karene. De fôrer jevnt over hele karet igjennom hele døgnet.

 – Vi har nå et forsøksprosjekt hvor vi utfører forskjellig fôring av den minste yngelen helt i starten av startforingsperioden, hvor det er viktig at foret blir presentert på overflaten. Dette krever ekstra av for anlegg og strategi. I de fleste karene brukes det i dag skiveautomater som settes nært overflaten slik at foret ikke skal bryte overflatespenningen. 

Evjen påpeker at problemet ned denne løsning er at fisken samles på noen få punkter, og det er begrenset med plass for fødesøk. 

- I testkaret har vi tatt de skruesystemet vi har og senket både forsilo og fôrskrue nærmere vannflaten slik at skruen kommer nært på overflaten. Resultatene er foreløpig lovende, og vi ser en god spredning av fisk og et raskt og jevnt såkalt «løft» av yngel fra bunn. Se mer om dette i videoen. 

I testkaret har de tatt skruesystemet de har, og senket både fôrsilo og fôrskrue ned i karet slik at skruen kommer nært på overflaten.

 – Det er viktig at fisken er spredt på en mye større flate i karet, og at den spiser flere steder enn bare et konsentrert sted. Resultatene er foreløpig lovende og vi ser en god spredning av fisk og et raskt og jevnt såkalt «løft» av yngel fra bunn, forklarer Evjen.

 Aag skyter inn at dette prosjektet har vært nyttig for dem.

 – Vi ser at fisken får en mye jevnere fordeling i karet og får mer plass. Småfôret vi bruker er designet for å flyte på overflaten, men har man skruestangen for høyt oppe bryter fôret vannflaten og synker ned, da lærer fisken seg å spise på bunn, og det vil vi ikke. Vi vil ha fisken i overflaten for å lettere ha oversikt og kontroll på at den spiser, påpeker Aag.

Essensielt med god brakklegging

 Inne i påvekstavdelingen forklarer produksjons­sjef John Sällebrant at alt på anlegget er isolert og lagt opp i et tvillingsystem med to linjer på hver avdeling.

 – Dette gjør at vi kan ha kontinuerlig produksjon, samt isolere avdelinger dersom noe sykdom skulle oppstå, sier Sällebrant.

 Han presiserer at så lenge man har kontroll på biosikkerheten og hva som kommer inn og ut av hallen, så vil produksjonene være isolert og kan pågå for fullt, på tross av at noe skulle oppstå på en annen produksjonslinje.

Se video fra anlegget. Filmet og redigert av Therese Soltveit. 

Brakklegging gav god effekt 

Selskapet har gjort flere grep som de ser stor effekt av, spesielt med tanke på brakkleggingen, og de pleier å ha minst to til tre ukers brakklegging mellom hver batch.

– Vi ser stor effekt av brakkleggingen på mange parametere. Ikke minst på vannkvaliteten og kontrollen vi har på vannet. Vi får en bedre oversikt over hele systemet. I RAS-anlegg kan det være problemer med patogener. Får man de først inn i anlegget kan de være svært vanskelige å få ut, sier Aag.

Sällebrant sier at de er så godt som helt fri fra den såkalte husstammen som kan utvikle seg i RAS-anleggene.

 – Det er kun med veldig systematisk brakklegging. Tanken vår er at ved hver gang du brakklegger så blir det litt og litt bedre, og vi ser en tydelig effekt av dette.

Aag påpeker at de tar ikke ned biofilteret under brakkleggingen.

 – Vi ønsker et modent og friskt biofilter som går kontinuerlig. Men vi vasker ned alt som kan vaskes ned, og drenerer alt av rør.

 Daglig leder Børge Andreassen skyter inn at etter hvert som de har fått stabile og robuste biofilter, har det blitt lettere å holde en god vannkvalitet i RAS-anlegget.

– Det største fokuset vårt opp mot vannkvalitet er fôring. Et RAS-system vil bestandig være følsomt for overfôring, så mye av fokuset er på riktig fôring.

Skal konkurrere ut andre bakterier

Marianne Aag sluser seg inn i nok en avdeling, tar på seg kjeledress og fallsikring og åpner lukene til biofilteret som ligger under gulvet i påvekst 5.

 – Jeg trives best ute i produksjonen, og er mange ganger om dagen ute for å ta prøver, sier hun, mens hun tar opp en bøtte og drar opp biomediet/biochipsen.

Salten Smolt har et moving bed biofilter, som betyr at det står konstant med
luft og bobler og er hele tiden i bevegelse. Biochipsen som er i biofilteret er designet
for å ha mest mulig overflateareal, og ta minst mulig plass.

Bakteriene på biomediet sørger for å få omdannet avfallsstoffene
fra produksjonen til ufarlige stoffer.

Aag presiserer viktigheten med et friskt og modent biofilter.
Hun påpeker at det tar lang tid å få nye biofilter til å fungere på riktig måte.

– Det er mye bedre med modne biofiltre som klarer å konkurrere ut bakterier,
og som har hatt tid å utvikle seg. Et ungt biofilter vil slite med å gjøre dette, forklarer hun.

H2S og nitrat

Ettersom opptil 90 % av vannet i RAS-anlegget blir resirkulert hele tiden, må vannet til enhver tid holde toppkvalitet for fisken sin del. Det er her biofilteret er essensielt, for at de ikke skal få oppsamling av sedimenter i systemet.

Sällebrant påpeker at siden Marianne Aag begynte i Salten Smolt har de funnet ut en del viktige ting med tanke på H2S. Aag sin jobb er nettopp det å ha kontroll på vannparametrene.

– H2S er vanskelig å måle i ettertid og enda vanskeligere å forutse at kommer eller pågår i anleggene, sier han.

Aag påpeker at siden de drifter med salinitet i påvekstavdelingen og i smoltavdelingen, gjør dette at de har en risiko for H2S-dannelse.

Aag sier det er mange ting som kan påvirke nitratnivåene, men at de ser en stor sammenheng mellom nitrat og H2S.

– Vi har derfor ved slike målinger kunnet gjøre tiltak før det skjer noe med å bruke akutte behandlingsmåter, og justert på pH-verdier og ha full kontroll på vannkvaliteten. Så vi er jo veldig obs på dette med god sirkulasjon i fiskekarene, og har derfor kamera som bruker for å gå ned til bunnen for å se at vi ikke har sedimentering.

Selskapet har kontinuerlig overvåking av vannkvaliteten og tar prøver. 

- Vi følger opp fisken tett. I tillegg så brakklegger vi imellom hver batch og vasker ned hallen. Vi desinfiserer både kar og drenerer alt av rør. Men vi tar ikke ut biofilteret, dette står i fred, påpeker hun.

Selskapet tar også velferdsskåring og snittvekter av fisken ukentlig, i tillegg til at røkterne går daglig og ser på fisken og vurderer tilstanden på fisken.

– Vi har også månedlige veterinærbesøk, der vi får en grundig kontroll av hele anlegget, der vi sjekker all fisken og tar prøver, sier Aag.

Les hele saken i LandbasedAQ nr. 2: