Nytt forsknings­prosjekt:
Vil utvide verktøy­kassen for blod­analyser på oppdretts­laks

I dag mangler fiskehelsepersonell raske og skånsomme verktøy som de kan bruke for å planlegge og ta beslutninger om håndtering av oppdrettsfisk.

– De må vurdere for eksempel om en fiskegruppe er klar for å flyttes til sjø eller om det er mulig å sette i gang avlusing. Disse avgjørelsene tas i dag på bakgrunn av historikk om den generelle helse- og velferdstilstanden til fisken og et mindre utvalg analyser. Det forklarer førsteamanuensis og prosjektleder Hege Lund ved Faggruppe for immunologi ved Veterinærhøgskolen NMBU i en nyhetssak på NMBUs hjemmelsider.

Trenger bedre datagrunnlag

Det finnes i dag et begrenset utvalg metoder for slik beslutningsstøtte.

– I dag tar man i all hovedsak prøver av syk og død fisk, og derfor får vi begrenset kunnskap om helsen og velferden til resten av fiskegruppen.

– Næringen ønsker seg et større datagrunnlag og etterlyser derfor en standardisert måte å ta ut blodprøver på, sier forsker Simen Foyn Nørstebø som leder Sentrallaboratoriet ved Veterinærhøgskolen.

Biokjemi som fiskehelseverktøy

I human- og veterinærmedisin har medisinsk biokjemi lenge vært brukt som et viktig diagnostisk verktøy.

– Blodprøver gir rask informasjon som i mange tilfeller har høy treffsikkerhet, men på fisk brukes det i svært liten grad, sier Lund.

Hun forklarer at tidligere studier på laks utført både ved NMBU og hos prosjektpartner Aqua Kompetanse AS har identifisert ulike biokjemiske stoffer i blodet som kan være nyttige å bruke i helseoppfølging av oppdrettslaks.

– Det er kjent at flere enzymer kan være gode markører for vevsskader, stress og infeksiøse sykdommer og at ioner kan være relatert til stress. Vi har også nylig identifisert lovende blod-biomarkører for inflammasjon hos laksefisk som vi håper kan brukes diagnostisk.

Hovedmålet med prosjektet er derfor å utvikle blodkjemi som et fiskehelseverktøy som kan bidra inn i beslutningsgrunnlaget til fiskehelsepersonell.

Kan tidlig plukke opp sykdom og forandringer

– Blodanalyser kan plukke opp sykdom og andre forandringer i et tidlig stadium og kan derfor være godt egnet som del av en rutinemessig helsekontroll i en fiskegruppe og for å kunne iverksette tiltak, sier Lund.

Nørstebø sier de må gå systematisk til verks for å se om metoder og resultater fra pattedyrsiden kan overføres direkte til fisk eller om det er spesielle forbehold de må ta.

– Noen biomarkører er helt like og andre er ulike. Vi håper både å utvikle nye metoder og videreutvikle metoder som er kjent fra pattedyrsiden, sier Nørstebø.

Vil ta prøver uten å avlive fisken

Forskerne ønsker å finne måter å se flere ulike analyser i sammenheng, slik at samspillet av flere analyser gir mer informasjon enn enkelt analyser hver for seg.

– Det vil gi oss mer en helhetlig vurdering av fisken helse og velferd.

En viktig del av prosjektet er også å utvikle analyser som ikke krever avliving av fisken.

– Vi jobber med å utvikle prøvetakingsprotokoller for å kunne ta blodprøver av fisken og så slippe den ut igjen, uten at det påvirker helsen og velferden negativt, sier Nørstebø.

Nytt bygg fører til tverrfaglig samarbeid

INDIKATOR-prosjektet er et tverrfaglig samarbeid innad på Veterinærhøgskolen, der Faggruppe for immunologi (Lund), Faggruppe for klinisk patologi/Sentrallaboratoriet (Nørstebø), Kjetil Hodne fra Faggruppe for fysiologi og biokjemi og Alexander Figenschou fra Seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin samarbeider.

– Dette er delvis en effekt av at vi har kommet sammen i et nytt bygg som bringer oss nærmere hverandre, sier Lund.

Samarbeidspartner med førstehåndserfaring

Prosjektet har fått i overkant av 14 millioner kroner fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Den administrative prosjektledelsen er det NMBU Veterinærhøgskolen som står for, mens utøvende prosjektleder er doktorgradskandidat Christine Klykken i konsulent- og fiskehelsefirmaet Aqua Kompetanse i Rørvik. Nord Universitet og SINTEF er også med som samarbeidspartnere.– Aqua Kompetanse har førstehåndserfaring med disse utfordringene. Deres ansatte har stått på merdkanten og vurdert om en fiskegruppe vil tåle en planlagt håndtering. I tillegg er de tett på oppdrettsanleggene og kjenner oppdretterne, og det er avgjørende for dette prosjektet, sier Lund.

Tett samarbeid med oppdrettsnæringen

Oppdrettsfirmaene Flatanger Settefisk og Sinkaberg Hansen er næringspartnere i prosjektet.

– Dette er to selskaper som er svært opptatt av behovet for flere og bedre fiskehelseverktøy og vil stille sine anlegg til disposisjon for gjennomføring av prosjektet.

– Det at vi jobber så tett med næringen er en kjempefordel for oss, for da blir vi tvunget til hele tiden å spørre oss selv om dette er anvendbart og nyttig for næringen, sier Nørstebø.

Analyser på merdkanten

Forskerne ønsker på sikt å utvikle både metoder som kan brukes på merdkanten eller feltnært, og metoder som krever grundigere analyser i et laboratorium.

– Det er ikke realistisk at alt kan være hurtigtester, men en analysepakke som for eksempel Sentrallaboratoriet kan tilby vil også ha stor nytteverdi for næringen selv om det vil ta litt lenger tid få resultatene, mener Lund.

Prosjektet skal også standardisere metodene de utvikler, hele veien fra man tar opp fisken, tar blodprøven og sender den inn.

– Vi må ha kontroll på alle variabler som kan spille inn, så vi vet at vi får et resultat vi kan stole på, sier Nørstebø.