- Slik kan oppdrett bli karbonnegativt

PyroCore er selskapet som utvikler pyrolyse­teknologien som Blue Ocean Technology tilbyr som sluttmodul til sine slamhåndteringssystemer. Pri­mært handler det om å hente ut, avvanne og tørke slam. Men nå kan de altså også tilby et ekstra steg, som kan vise seg å være svært verdifullt for oppdretterne.

Daglig leder i Blue Ocean Technology, Hans Runshaug forteller de opplevde stor interesse for metoden under AquaNor.

- Svært mange var innom standen vår for å høre om dette, sier han. Vi gikk faktisk tom for brosjyrer, og det må være første gang i min lange Aqua Nor «karriere».

Og på den standen hadde de også fått over fra Storbritannia, Stuart Caley fra PyroCore, som er ekspert på området.

- Pyrolyse er en forbrenningsprosess som skjer ved at man først danner en oksygenfri gass kalt syngass, som deretter blir forbrent. Det man får ut av det er mye varme – som kan utnyttes til alt fra direkte oppvarming til produksjon av elektrisitet – samt at vi sitter igjen med et restprodukt som består av karbon i tillegg til aske, forklarer Caley.

Han sier at nær sagt alt som er karbonbasert kan puttes inn i prosessen.

- Vi kan bearbeide alt fra ødelagte og utslitte vindturbinblader, til hus­holdnings­avfall, kloakk og altså slam fra fiskeoppdrett, sier han.

Hans Runshaug er fascinert over mulighetene.

- Med denne teknologien kan vi få nye produkter ut av fiskeslam og virkelig bidra til at vi får til en sirkulær økonomi, sier han.

Lukker karbonet inne

Caley forklarer at i prosessen omdannes noe av karbonet til metan (syngas). Dette blir sendt i retur i prosessen, og brukt til å holde oppvarmingen ved like.

- Men du sitter likevel igjen med ca 35-40 % av karbonet og mye av næringsstoffene. Dette blir en et «supergjødsel» om du blander det med f.eks. kompost, sier han.

Han påpeker at om slam fra et landbasert anlegg brukes direkte som gjødsel, vil alt karbonet bli frigitt relativt raskt.

- I pyrolyseprosessen lukker du inne næringsstoffene, slik at planteroten må hente næringen selv i stedet, sier han.

Han sier at pyrolyse i seg selv slett ikke er en moderne oppfinnelse.

- Å forbrenne tre uten tilgang på oksygen har vært gjort i tusenvis av år. Man kan f.eks. finne 2000 år gammelt gammelt biokull i Amazonas. Her har man altså brukt dette som jordforbedring, lenge før europeerne kom. Løsningen er gammel, men vi har gjort den svært effektiv, sier han.

- Og forsøk har vist at biokull gjør jorden uhyre produktiv, sier han.

- Det flotte er at vi ikke bare fjerner et problem som slam kan representere, men vi gjør det om til et verdifullt produkt, legger Runshaug til.

Han sier at mange av tilbakemeldingene fra AquaNor gikk på at folk ikke vet om dette.

- Når myndighetene snakker om karbonfangst, snakkes det aldri om dette. Kun om å lagre CO₂ under havbunnen, som både er svært dyrt og usikkert. Hva om et jordskjelv medfører at alt slippes ut igjen, spør han.

Runshaug sier pyrolyse er eneste metoden for å ikke bare fange karbonet, men også ta det i bruk.

- Dette er en sikker måte å håndtere det på samtidig som det har en positiv miljøpåvirkning, sier han. Runshaug peker også på restavfallet til biogassanlegg, hvor pyrolyse er vesentlig for å løse dette avfallsproblemet også.

Les hele saken i siste utgave av LandbasedAQ:

Klikk på bildet og les saken i LandbasedAQ nr 3