Gjennombrudd for norsk pyrolyseteknologi i havbruk - på Island
Blue Ocean Technology blir sentral teknologileverandør i et betydelig EU-finansiert prosjekt som skal sikre sunn sirkulærøkonomi innenfor behandling av og verdiskaping fra fiskeslam.
Prosjektet Terraforming LIFE har
mottatt et tilskudd på nesten 6,3 millioner euro fra miljø- og klimaprogrammet
til EU, LIFE, og det er det første prosjekttilskuddet for et hovedsakelig
islandsk konsortium. Det er et samarbeidsprosjekt mellom mottakerne Landeldi hf., det islandske bondelaget,
Orkidea, Olfus Cluster samt SMJ fra Færøyene og Blue Ocean Technology fra
Norge.
Planen er å ta fiskeslam, dødfisk, slam fra organisk avfall og landbruk gjennom deres prosessanlegg og skape verdifull energi, gjødsel og biokull av høy kvalitet.
- Vi ser for oss at vi i prosjektperioden vil få salg på
tre-fire pyrolyseanlegg, med utstyr for avvanning og tørking til 80 % og
påfølgende pyrolyse. Så sammen med selve prosjektfinansieringen fra EU, så vil
det hele ha en ramme på rundt 300 millioner kroner, sier daglig leder av Blue
Ocean Technology, Hans Runshaug LandbasedAQ/Kyst.no.
Han sier det ikke er tilfeldig at dette skjer på Island og ikke i Norge.
- Det skjer veldig mye på den landbaserte siden der borte nå. Her hjemme har grunnrenteskatten bremset investeringene. I tillegg har det vert en helt annen fremdrift på prosjektsøknaden, enn det vi er vant med fra virkemiddelaparatet her hjemme. Vi søkte 4. oktober i fjor, og i forrige uke fikk vi tilsagnet, altså har det ikke tatt mer enn knappe 8 måneder, sier han.
Et nytt selskap, et AS, skal dannes nå. Det er et konsortium
hvor alle landbaserte oppdrettere , landbruksorganisasjonen og aquaponics og
energi-aktøren Orkidea er med.
Aksjeselskap som skal stå for prosjektdriften. Her vil Blue
Ocean Technology være en av aksjonærene med en mindre eierandel.
Gjødsel, biogass og karbonfangst
Prosjektet har som mål å utvikle en ny metode for å produsere gjødsel og biogass fra organisk avfall som produseres av akvakultur på land og fra landbruk.
- I praksis vil dette gjøres ved hjelp av pyrolyse fra oss. Dette er en teknologi som også muliggjør effektiv karbonfangst, og er den eneste etablerte metoden for karbonnegativ produksjon. Det styrker den sirkulære økonomien i matproduksjon, samtidig som det reduserer karbonavtrykket og fremmer en betydelig mer positiv miljøpåvirkning i både landbruk og akvakultur, sier Runshaug.
- Men hvorfor pyrolyse og ikke biogass?
- Vi ser at pyrolyse er mange ganger mer lønnsomt både når det kommer til investering og drift. I Norge i dag er det kun ett biogassanlegg som har en viss lønnsomhet og det er det i Skogn. Vi tror pyrolyse vil bli den dominerende måten å håndtere slam fra fiskeoppdrett og gjødsel fra landbruket på, sier han til LandbasedAQ/Kyst.no.
Karbonnøytralt drivstoff, elektrisitet og varme
Runar Thor Thorarinsson, som er prosjektkoordinator og representant for Landeldi, understreker i en pressemelding viktigheten av det omfattende samarbeidet.
- Dette inkluderer en ekstremt spennende mulighet for utnyttelse av organiske reststrømmer fra fiskeoppdrett på land. Produktene vil være til nytte for det islandske syklussystemet og forbedre miljøpåvirkningen av akvakultur ved å produsere ikke bare gjødsel for landbruksproduksjon, men også karbonnøytralt drivstoff, elektrisitet og varme, sier han.
Økt tilgjengeligheten av innenlandsk gjødsel
Gunnar Thorgeirsson, leder av Bondelaget, mener at prosjektet støtter motstandsdyktigheten og uavhengigheten til islandsk landbruk og matproduksjon.
- En av de største utfordringene vi bønder har stått overfor de siste årene har vært den enorme økningen i gjødselprisene. Dette prosjektet vil redusere virkningen ved å øke tilgjengeligheten av innenlandsk gjødsel. Bøndene er begeistret for prosjektet, da de ønsker å være i forkant med å utvikle løsninger på klimaproblemet - og prosjektet reduserer landbrukets økologiske fotavtrykk, sier Thorgeirsson i pressemeldingen.
- Prosjektet innebærer mye kunnskaps- og teknologiutvikling for implementering av sirkulær økonomi, noe som gir oss alle veldig spennende muligheter og muligheter for innovasjon og næringsutvikling på Sør-Island, sier Sveinn Adalsteinsson, leder for Orkidea.
- Prosjektet passer godt med prioriteringene til Olfus kommune når det gjelder næringsutvikling i området og organisering av Grønne Industriparker. Det legges vekt på sirkulær økonomi og å bruke og gjenbruke alle ressursstrømmer i så stor grad som mulig, sier Ellid i Vignisson, ordfører i Olfus.
Prosjektet startet formelt 1.juni 2023, og varer i fire år.