- Både store og små selskap må bidra dersom vi skal lykkes

I Bolaks har de fokus på mange ulike bærekraftsmål, blant annet hvordan de kan bli mer sirkulære. 

Siri Stenersen Lohne, finansdirektør (CFO) i Bolaks var en av foredragsholderne på OneOcean konferansen til DNB som gikk av stabelen i Bergen nylig. Der snakket hun om hvordan næringen kan jobbe med sirkulære muligheter for fiskeslam, og hva som må til for å komme fra en god idé til realisering av bærekraftsinvesteringer. 

- Alle må bidra

Bolaks er et familieeid oppdrettskonsern med ca. 1,1 mrd. i omsetning og rundt 13 000 tonn slaktet volum per år. 

- Vi er ikke en stor aktør i næringen sett opp mot de børsnoterte, men som selskap i norsk skala er vi jo relativt store likevel, sier hun til LandbasedAQ.no. 

Lohne mener at i Norge er man avhengig av at både store og små selskap er med på endringen dersom man skal lykkes med overgangen til et mer bærekraftig og sirkulært samfunn. 

- Da må i større grad selskaper tørre å gå foran for at innovasjon skal realiseres i eksisterende virksomheter, men dette oppleves ofte som risikofylt. Oppdrettsnæringen er generelt langt fremme innen bærekraft og rapportering, men også her er det mange som tar sikte på å være «en god nr. 2», opplyser hun. 

Slam på agendaen

I Bolaks har Lohne og ledelsen sett på om de som selskap kan være store nok til å gå i front og etablere en industriell symbiose hvor sirkulær håndtering av slam er en sentral del. 

- Siden vi i selskapet ikke har nok kompetanse og kapasitet internt, er arbeidet skilt ut som et eget prosjektet og gjøres i samarbeid med andre aktører i verdikjeden, herunder Blue Ocean Technology, samt forsknings og innovasjonsmiljøer gjennom Land møter Hav ved Elise Sæle Dahle. Vi har også knyttet til oss god kompetanse på biokull og industriell symbiose gjennom GreenHouse ved Jørn Erik Toppe, forklarer hun. 

Dette prosjektet er finansiert av Vestland fylkeskommune.

- I prosjektet undersøker vi ulike sirkulære veier slammet kan gå, og ser på skala og bærekraftsfordeler ved ulike løsninger, forteller Lohne. 

- Krevende og risikofylt å realisere en slik idé

For en lokal løsning med Bolaks sitt volum har de funnet ut at biokullproduksjon gjennom pyrolyse vil passe best. 

- Det er fordi vi også ønsker å kombinere våre restråstoff med det som finnes lokalt i området fra tømmerindustrien, sier hun. 

Lohne forklarer videre at noe av poenget med å etablere en industriell symbiose er at ulike lokale aktørers ressursbehov og restråstoff passer sammen, og i industriområdet de planlegger et postsmoltanlegg, er det også en tømmerkai.

- Det oppleves likevel som krevende og risikofylt å realisere en slik idé. Råvareressurser og behov mellom ulike aktører skal passe overens, en skal finne en forretningsmodell som fungerer og er avhengig av gode avtaler mellom de som inngår i symbiosen. Likevel er mulige oppsider ved å tenke sirkulært i en symbiose potensielt store, påpeker hun. 

- Diversitet vil være bra

Lohne sier at utfordringene møter en også som CFO når en skal lage investeringsgrunnlag og regne inn verdien av bærekraftsmål og vekte disse. 

- Det er lett å identifisere risikoer, både eksisterende og ekstra risikoer knyttet til nye innovative løsninger som ingen har bevist i praksis før. Men på avkastningssiden av ligningen finner en som regel en mer usikker fremtidig inntjening og gode bærekraftsverdier som ikke passer inn i Excel. Det er også utfordrende å vekte ulike bærekraftsmål mot hverandre for en beslutningstaker, sier hun til LandbasedAQ. 

Hun spør: hva er for eksempel mest riktig for slam: er det å redusere CO₂ avtrykket i atmosfæren gjennom biokull-alternativet hvor en oppnår karbonlagring, eller er det bedre å bruke litt ekstra CO₂ på frakt for å bidra inn i en større sirkulær verdikjede hvor en gjenvinner ren fosfor slik Ragns-Sells beskriver? 

- Vi tror det beste vil være om ulike alternativer kan vokse frem, og at diversitet vil være bra også for bærekraft. 

For at næringen samlet sett skal lykkes med omstillingen mener Lohne gode insentivordninger blir viktig for å balansere ut den økte risikoen ved å gå foran.

- Vi som økonomer må utvikle modellene våre og bli flinkere til å få inn verdien av bærekraftsmål, og på den måten sikre at de rette investeringene blir gjennomført, sier hun til LandbasedAQ.