Ola Sveen er undrende til den landbaserte debatten
- Det er underlig at mange synes å sette likhetstegn mellom landbasert oppdrett og resirkulering, skriver oppdretter og en av initiativtagerne til Bulandet Miljøfisk i dette leserinnlegget.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Leserinnlegget fra Ola Sveen er gjengitt under.
I Norge bør vi satse på norske fortrinn når vi tenker landbasert oppdrett
Visjonen er å kunne styre og regulere de forholdene som påvirker fisken sin trivsel og helse.Derfor er jeg undrende til deler av debatten omkring produksjon av laks på land.
Det virker som om enkelte blir overrasket av helt grunnleggende utfordringer. En mer kunnskapsbasert debatt fordrer at vi går inn i de konkrete detaljene og sammenligner fordeler og ulemper med ulike måter å gjøre ting på. I denne sammenhengen er det underlig at mange synes å sette likhetstegn mellom landbasert oppdrett og resirkulering. Det er viktig å huske på at landbasert oppdrett like fult kan være gjennomstrømningsanlegg. Flere slike anlegg med ulike design er under prosjektering i dag. Det er med denne type teknologi vi best utnytter fortrinnene vi har langs kysten med reint og oksygenrikt vann i uante mengder.
Et eksempel er diskusjonen omkring problemene som er oppstått siste tida relatert til den giftige gassen hydrogensulfid som kan oppstå i RAS-anlegg. Dette er en hovedutfordring dersom en snakker om tekniske løsninger hvor opp til 99% av vannet resirkuleres. Slike løsninger krever som kjent mye teknisk utstyr og er krevende å drifte. Lite skal gå galt før mye går galt. I et landbasert gjennomstrømningsanlegg unngår vi denne type problemer.
Et annet eksempel som ha vært mye framme er dødelighet i sjøfasen for fisk som ha stått i resirkuleringsanlegg med sjøvann før den settes ut i åpne anlegg. Her er det viktig å forstå at dette er fisk som har tilpasset seg et helt annet vannmiljø enn det den plutselig blir eksponert for når den settes ut i åpne anlegg.
Begge eksemplene handler om store utfordringer knyttet til anlegg med høy grad av resirkulering. Ved gjennomstrømming vil det derimot være andre typer utfordringer som må håndteres.
I Bulandet Miljøfisk har vi utviklet et anlegg som skal bygges ned i grunnen og under havnivået i Bulandet for å sikre energieffektiv gjennomstrømming av rent sjøvann. Prosjektet har fått tildelt fem landbaserte konsesjoner.
Teknologien er basert egne erfaringer med produksjon av stor laks i semi-lukket flytende anlegg i Frankrike. Her produserte man opp til 900 tonn i året.
Til anlegget i Frankrike hentet vi fisk fra Norge som oppnådde god helse og særdeles god produktkvalitet. Dette ble sammenlignet med søsterfisken fra Norge i forbindelse med slakting. Jeg gleder meg derfor til å komme i gang med å dokumentere verdipotensialet i Bulandet-modellen.
I Bulandet Miljøfisk er vi først og fremst opptatt av å satse på det som kan utvikle oppdrettsnæringen i Norge. Vi har verdens beste kompetansemiljø på laks. Vi har i tillegg tilgang på rent sjøvann av riktig kvalitet og temperatur.
Når det gjelder oppdrett av laks så ser jeg ikke hva som kan konkurrere med bærekraftig bruk av de naturgitte fortrinnene vi har i Norge.
I denne sammenheng har jeg tro på at vi har mye å hente på å la fisken vokse seg mer robust i lukkede gjennomstrømmingsanlegg før den settes ut i åpne anlegg. I kombinasjon med gode sjølokaliteter kan lukkede anlegg av den typen vi planlegger i Bulandet være positivt i forhold til lakselus, sykdommer og bærekraft.