Tre nye forskningsområder i senter for lukkede oppdrettsanlegg

Siden senteret startet opp i 2015 har tre utfordringer fått økende oppmerksomhet, og de tar senteret nå tak i som definerte fokusområder. Det er gassen hydrogensulfid, sykdommen nefrokalsinose og tidlig kjønnsmodning.

I forskningssenteret CtrlAQUA er målet å gjøre hyllevare av lukkede anlegg for laks opp til en kilo innen 2023. Siden senteret startet opp i 2015 har tre utfordringer fått økende oppmerksomhet, og de tar senteret nå tak i som definerte fokusområder. Det er gassen hydrogensulfid, sykdommen nefrokalsinose og tidlig kjønnsmodning, melder Nofima i en sak på deres nettside. 

- I CtrlAQUA tar vi arbeidet med fokusområdene inn i prosjekter vi allerede jobber med. Alt som gjøres der kommer til å være anvendt og løsningsorientert, sier Åsa Espmark.

Hun er seniorforsker i Nofima og leder forskningssenteret.

Fokusområde 1: Giftig gass i vannet

Gassen hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs og giftig gass som gjerne oppstår steder der fôrrester og avføring fra fisken sedimenteres, og kan forårsake massedød hos fisken i anlegget. Det er vanskelig å spore at det er fare på ferde på forhånd. Dermed har dette blitt et betydelig problem i resirkuleringsanlegg med sjøvann de siste årene.

Nøkkelen til å forstå dynamikken bak H2S-dannelse er å forstå de kjemiske reaksjonene som skjer i biofilm og sediment. Forskere i CtrlAQUA skal undersøke hvor mye sedimentering som skal til før H2S dannes, og identifisere risikofaktorer for å forhindre at vi får dannet H2S.

- Vi håper også å finne indikatorer hos fisken, eller utvikle sensorer som kan måle lave nivå eller forløpere til H2S. Et problem i dag er at man ikke oppdager gassen tidlig nok. Når det smeller, er det fare for at hele fiskeproduksjonen i anlegget dør, sier Espmark.

Fokusområde 2: Nyrestein hos laks

Nefrokalsiose, eller nyrestein som det også kalles, er en kronisk nyresykdom. Den utgjør et økende problem i lakseoppdrett generelt. Konsekvenser av nyrestein er at laksen får vansker med saltbalansen og ved overgangen til sjøvann. I tillegg reduseres veksten og fôrutnyttelsen. Disse vanskene gir økt dødelighet. Det rapporteres spesielt som problem i stor smolt og hos postsmolt som går lenge i kar på land. Det at laks går lenge på land har flere positive sider for helse, velferd, vekst og miljø, og det gjør problemet med nyrestein desto viktigere for industrien å løse.

I kartleggingen håper forskerne å finne fellesnevnere som går igjen når nefrokalsinose oppstår.

- Målet er å finne risikofaktorer for nyrestein hos laks som kan forklare økningen i antall rapporterte tilfeller, sier Lill-Heidi Johansen i Nofima, som leder fiskehelseforskningen i CtrlAQUA.

Johansen håper de vil få en bedre forståelse av de fysiologiske mekanismene som ligger bak sykdommen. På sikt vil forskerne også utvikle metoder for tidlig påvisning og komme opp med forebyggende tiltak for å redusere omfanget.

Fokusområde 3: Tidlig kjønnsmodning

Tidlig kjønnsmodning hos fisk i oppdrett er et kjent velferdsmessig og økonomisk problem som har økt i resirkuleringsanlegg med postsmolt og stor smolt. I slike anlegg kan fisken produseres med høy intensitet i form av høy temperatur og god vekst.

- Kjønnsmodningsprosessen hos hannfisk kan starte allerede når laksen passerer 50 gram, men når den kommer inn i 4-500 gramsfasen, slår det fort ut for fullt, mener førsteamanuensis Tom Ole Nilsen ved Universitetet i Bergen. Han leder arbeidet med produksjon og velferd i CtrlAQUA.

- Vi vet ikke hva som er triggeren, og tester nå hvorvidt lyset kan brukes annerledes som forebygging Og om det er noen temperaturintervaller vi bør unngå. Vi tror det er en kombinasjon av flere faktorer, sier Nilsen.