Statsforvalteren i Trøndelag krymper matfisk­planene til Eco Seafood betydelig

I et vedtaksbrev skriver Statsforvalteren i Trøndelag at har besluttet å gi tillatelse til produksjonstrinn 1 og en årlig produksjon på 1 200 tonn settefisk og 9 000 tonn slakteklar matfisk på Kråkøyvågen.

Men de skriver også at de med hjemmel i §11 gir avslag på produksjonstrinn 2-5 for matfisk. Det betyr at 36 000 tonn må tas ut av planene om vedtaket blir stående.

Selskapet har anket avgjørelsen – se i slutten av saken.

Eco Seafood AS ønsker i utgangspunktet å etablere landbasert oppdrett av laksefisk på Kråkøyvågen i Nærøysund kommune med en årsproduksjon av 1.200 tonn settefisk og 45 000 tonn slakteklar matfisk på ca. 5 kg. Dette tilsvarer en MTB på 17.300 for matfiskanlegget og inntil 322 tonn i smoltanlegget.

Les også:

Positive til nytt landbasert anlegg

Statsforvalteren synes det er greit med det omsøkte volumet til settefisk, men i stedet for 45 000 tonn matfisk, vil de altså bare gå med på at de får produsere 9 000 tonn.

Fra før har både Fiskeridirektoratet og Nærøysund Kommune uttalt seg, og har ingen merknader. Det kom heller ikke inn noen høringsuttalelser under offentlig ettersyn.

Anlegget skal bestå av et smoltanlegg med RAS-teknologi som leverer 130 grams settefisk til et matfiskanlegg. Matfiskanlegget skal bestå av fem moduler med temperaturstyring og gjenbruk av vann (FTS-R), hver for produksjon av 9.000 tonn matfisk fram til over 5,5 kg. Eco Seafood AS planlegger gradvis utbygging i flere faser der en starter opp med produksjon i én modul på 9.000 tonn i året. Infrastruktur som vanninntak, rensing, produksjon og avløp dimensjoneres ved søknadstidspunkt for samtlige moduler.

Utslippsberegningene er gjort av Rådgivende Biologer og det søkes om et årlig utslipp på 2031 tonn organisk stoff/TOC, 200 tonn fosfor og ca. 1915 tonn nitrogen etter rensing.

Statsforvalterens vurdering

Oppsummert er reduksjonen i tillatelsen begrunnet i:

• Svak gjennomsnittsstrøm ved planlagt utslippspunkt
• Høyt utslipp
• Fare for påvirkning på naturmangfold
• Fare for lokal påvirkning i bunn ved utslippspunktet
• Fare for lokal påvirkning i bløtbunnsområdet Sørvikvågen Indre
• Føre-var-prinsippet

Statsforvalteren skriver at på tross av at landbasert oppdrett har mindre organisk utslipp per kilo produsert fisk enn tradisjonelt oppdrett i åpne merder kan likevel utslipp i form av finpartikulært organisk materiale være stort ved en høy produksjonsstørrelse.

De trekker frem at utslippet det søkes om tilsvarer næringssalter som om det var kloakk fra en halv millioner mennesker.

Se oversikt: Disse selskapene har søkt om tillatelser på land

- Dersom en regner om de omsøkte utslippene for å kunne sammenligne med utslipp fra tettbefolkete områder, tilsvarer utslippene av nitrogen litt i underkant av samlet avløp (før rensing) fra omtrent 470 000 personekvivalenter. Dette tilsvarer utslippene fra den samlede befolkningen i Trøndelag fylke (468 702 innbyggere i 2020), skriver de.

Ved omregning til personekvivalenter med hensyn på utslipp av nitrogen og fosfor i urenset kloakk oppgis dette å tilsvare henholdsvis 437 200 personekvivalenter og 342 200 personekvivalenter.

Rådgivende Biologer har imidlertid i sin rapport presisert likevel at slike utslipp ikke er direkte sammenlignbare siden avløp fra fiskeoppdrett ikke inneholder smittestoff som tarmbakterier og andre humanpatogener. Dette medfører at det omsøkte utslippet ikke får samme negative virkning på andre brukerinteresser i området.

-Bryter prinsipp

Statsforvalteren skriver at et tradisjonelt prinsipp i deres behandling av akvakultursaker er at organisk stoff og næringssalter som slippes ut fra produksjonen skal kunne omsettes naturlig i lokal resipient, rundt anlegget eller utslippspunktet, uten at det oppstår uakseptable miljøpåvirkninger av utslippet på resipienten eller økologisk funksjon til marine naturtyper lokalt.

- Omsøkt tiltak bryter til en viss grad med dette prinsippet. Modelleringen til Åkerblå viser at det langs bunn i området nærmest utslippspunktet var konsentrasjoner over 15% i opp mot 70% av tiden. I området rundt utslippspunktet er det generelt en relativt høy tidsandel med konsentrasjon på over 15%. 15% konsentrasjon av avløpsvannet fra produksjonstrinn 5, tilsvarer god tilstand for nitrogen og dårlig for fosfor.

Åkerblå understreker at beregningene av nitrogen og fosfor er konservative da nedbrytning og forbruk av disse næringsstoffene ikke er inkludert i modellen.

- Likevel viser modelleringen at det vil kunne bli en lokal påvirkning på bunn, skriver Statsforvalteren.

De viser videre til at utslippspunktet er plassert i et område som er ganske godt beskyttet av grunnere skjær og holmer rundt.

- Dette kan føre til at bunnvannet ikke like ofte skiftes ut som ved andre lokaliteter og at organisk materiale kan akkumuleres her. Dette betyr derimot ikke at det er dårlige forhold i området og forundersøkelsene viste god tilstand uten noen indikasjoner på belastning i bunnfaunaen.

- Generelt viser modellering til Åkerblå at utslippet spres og fortynnes raskt, men i perioder med svakere strøm er det noe mer opphopning av avløpsvann i området rundt utslippspunktet.

Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren har dermed konkludert med at de kun vil gi tillatelse etter forurensningsloven for produksjonstrinn 1, som tilsvarer en årlig produksjon på 9 000 tonn matfisk og en produksjon på 1 200 tonn settefisk.

- Den utførte resipientundersøkelsen vil være en referanse for fremtidige undersøkelser, sammen med etablering av et program for jevnlig miljøundersøkelser vil dette gi reelle miljødataserier for lokalpåvirkning, spredning og resipientkapasitet for nitrogen, fosfor og TOC. Dokumentasjon på effekter av utslippet fra trinn 1, vil være avgjørende for å vurdere om resipienten tåler belastningen, og om det kan gis tillatelse til videre byggetrinn ved en ny søknad, skriver de likevel.

Statsforvalteren skriver de også har lagt vekt på at anleggets utslipp ligger i et gyteområde for torsk.

De skriver også at de har tatt stilling til at utbygging og drift av anlegget vil gi positive samfunnsmessige ringvirkninger. Deriblant at etableringen vil resultere i nye lokale arbeidsplasser i Nærøysund kommune og at det landbaserte oppdrettsanlegget vil bli svært rømningssikkert og gi gode barrierer mot lakselus og sykdomsspredning.

Klager på vedtaket

Advokatfirmaet Schjødt har på vegne av Eco Seafood påklaget den delen av vedtaket som omhandler avslag på modul 2-5, tilsvarende en årsproduksjon på 36000 tonn. Den delen av vedtaket som omhandler utslippstillatelse til 1200 tonn på settefiskanlegget og matfiskanlegg modul 1 på 9000 tonn påklages ikke.

De påpeker at anlegget i vedtaket anlegget er sammenlignet med et åpent anlegg i sjø uten rensekrav i størrelsesorden 9200 tonn MTB til 25000 tonn MTB, alt etter utslipp av organisk stoff, fosfor eller nitrogen.

- Ettersom Statsforvalteren her sammenligner størrelser i sjø basert på maksimalt tillatt biomasse minner vi om at i Eco Seafoods søknad er vist til årsproduksjon når det er vist til en produksjon på 9000 tonn per år per modul. Det er derfor svært uklart hvorvidt disse størrelsene i det hele er sammenlignbare på noen som helst måte, skriver advokatselskapet.

Eco Seafood er enig i utsagnet om at miljøeffektene fra åpne merdanlegg ikke er direkte sammenlignbart med utslippene fra landbasert oppdrett med rensetiltak.

- At man kan oppnå en produksjon mange ganger så stor som en sjølokalitet, men med vesentlig mindre utslipp underbygger nettopp at påvirkningen fra Eco Seafoods planlagte anlegg er innenfor det akseptable. I motsetning til et åpent anlegg i sjø som ikke har noen form for oppsamling av utslipp vil teknologiske nyvinninger på renseanlegg på land kunne implementeres over tid og i takt med utviklingen, skriver de.

Advokatene argumenterer også at føre-var-prinsippet kommer ikke til anvendelse da det er lagt til grunn at en eventuell påvirkning vil være lokal og det er ikke kartlagt truede eller sårbare naturtyper i punktutslippsundersøkelsen.

Vilkår i stedet for avslag

Eco Seafood skriver gjennom sine advokater at de i stedet forslår at de gis utslippstillatelse for hele det omsøkte anlegget, men at byggetrinn 2 og 3 ikke kan settes i drift før miljøundersøkelsene fra utslipp fra byggetrinn 1 viser akseptable resultater.

Og tilsvarende før byggetrinn 4 og 5 kan tas i bruk må resultatet fra utslipp fra byggetrinn 1-3 være akseptabelt.

- En slik modell gir Eco Seafood trygghet for at de har nødvendige tillatelser i orden og man unngår en tidkrevende søknadsprosess som involverer hele akvakulturforvaltningen. Samtidig sikrer det hensynet etter forurensningsloven ved at de ulike byggetrinnene ikke kan tas i bruk før det kan vises til tilfredsstillende resultater på miljøundersøkelsene, skriver de.

Med denne modellene mener de at all risiko fortsatt vil ligge på Eco Seafood med tanke på hvorvidt de får ta de ulike byggetrinnene i bruk, men det blir opp til selskapet å vise at de klarer å oppnå de resultater modelleringene har lagt til grunn.

Eco Seafood har fått utarbeidet et utkast til overvåkningsprogram som skal sikre et faglig grunnlag for gjennomføring av overvåkning av resipienten. Dette overvåkningsprogrammet gir et godt grunnlag for å gjennomføre en slik skissert opptrappingsmodell på en faglig forsvarlig måte.

En slik tilnærming mener Eco Seafood vi gi dem visshet om tillatelsens ytre rammer under forutsetning at de klarerer å innfri gode resultater på utslipp.

- Det vil gi Eco Seafood et bedre grunnlag til å skaffe finansiering og gi et ekstra incentiv til å sikre god miljøtilstand og bidra til utvikling av mer effektive renseteknologier, konkluderer de.