Senere laksegyting gir dårligere egg
Ny studie: Oppdrettslaksen som hadde gytt på naturlig tidspunkt hadde best eggkvalitet.
Det skriver Havforskningsinstituttet på sin hjemmeside.
Det naturlige gytetidspunktet for laks er desember, men i oppdrettsnæringen forskyver man ofte på gytetidspunktet – sånn at man er sikret egg gjennom hele året.
Men hvordan påvirker gyteforskyvingen eggkvaliteten til laksen? Og kan stamfiskfôring bedre kvaliteten på eggene?
Disse spørsmålene har havforsker Kristin Hamre jobbet med de siste årene. Nå er de biologiske resultatene publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture.
– Vi har hatt lite kunnskap om ernæringsbehovene til stamfisk, der fôret skal forsyne både fisken selv og avkommet med næringsstoffer. Det krever mye ressurser å forske på ernæringsbehovet hos stamfisk, fordi forsøkene tar lang tid og blir gjort på stor fisk, sier hun.
Det er grunnen til at det har vært gjennomført få forsøk på dette tidligere.
Testet tre gytetidspunkter
Hamre og forskerkollegaene fordelte de 1600 fiskene i tre grupper med ulike gytetidspunkter.
En gruppe hadde fått gytingen forskjøvet én måned frem – til november. En annen gruppe hadde fått gytingen forskjøvet til to måneder senere – til februar. Mens den siste gruppen fikk gyte på det naturlige tidspunktet – i desember.
Så tydelige forskjeller
Forskerne så store forskjeller mellom de tre gruppene.
– Gruppen med forsinket gyting i februar hadde dårligere eggkvalitet, dårligere befruktning og dårligere overlevelse, sier Hamre.
Normalgruppen hadde best eggkvalitet, mens gruppen med tidligere gyting var litt dårligere enn normalgruppen.
– Vi så at næringsinnholdet i egg og yngel ble påvirket av gytetidspunktet, og at dette henger sammen med eggkvaliteten, sier forskeren.
Nok med ni måneder
Videre lurte forskerne på om ulike måter å fôre fisken på kunne påvirke veksten, mengden egg hver fisk gyter, og kvaliteten på egg og yngel. I tillegg målte de innholdet av de fleste næringsstoffene både i fôret, fisken og avkommet.
Forskerne ga stamfiskfôr, en mer næringsrik type fôr, til fisken. En gruppe fikk stamfiskfôr i 17 måneder, mens den andre gruppen fikk vekstfôr i åtte måneder og stamfiskfôr i ni måneder.
Konklusjon: Det var liten forskjell mellom de to fôringsregimene. Forskerne så nesten ingen effekt på fisken som hadde fått stamfiskfôr i 17 måneder. Det var nok med ni måneder.
– Det ser ut til at fisken som fikk ni måneder med stamfiskfôr hadde tilstrekkelig med næringsstoffer til seg selv og til å overføre videre til neste generasjon med yngel, sier Hamre.
Nå skal forskerne se nærmere på ernæringsstatus i fisken, egg og yngel, og vurdere om fôrene inneholdt tilstrekkelige mengder av hvert enkelt næringsstoff.
