Har patentsøkt løsninger for usmak og spesielle patogener i RAS

Forbindelser som gir usmak, forårsaket av f.eks. geosmin, kan akkumuleres i fisk som produseres i landbaserte anlegg, noe som igjen kan redusere markedsverdien og forbrukerinteressen for fisken, skriver instituttet «Luke» på sin nettside. 

Eggsporesopper  - også kalt oomyceter - er også et vanlig problem i fiskeoppdrett globalt. I lakseoppdrett har slike organismer blitt anslått å forårsake produksjonstap på opptil 10 % per år gjennom alle produksjonsstadier. 

– Vi har utviklet lovende løsninger for å adressere problemene med både usmak og eggsporesopper i akvakultur. Våre løsninger kan ha en betydelig innvirkning på lønnsomheten i bransjen, hevder Jani Lehto, direktør for Lukes Bioøkonomi- og Miljøenhet.

Det man har utviklet er noen cellulosebaserte fibre som skal fange opp både soppsporer og bismakskomponenter fra vannet, og forhindre at de akkumuleres i fisken,

Oppmuntrende resultater fra forsøk

Effekten av fibrene har blitt studert ved Luke sin forsøksstasjon i Laukaa, midt i Finland. Konsentrasjon av 14 bismakskomponenter ble testet i et RAS-miljø, hvor en del av vannet ble resirkulert gjennom et fibermateriale.

Det kjemisk behandlede fibermaterialet akkumulerte opptil 1 000 ganger høyere konsentrasjoner av bismakskomponenter sammenliknet med de i ubehandlet vann. Etter behandlingen forble konsentrasjonene av bismaker i fisken under de sensoriske tersklene.

– Dette er et veldig interessante resultater, ettersom ingen nye løsninger har blitt introdusert de siste årene for å redusere bismaker i resirkulerende akvakultursystemer, sier Lukes forskningssjef og seniorforsker Petra Lindholm-Lehto, som var ansvarlig for design og gjennomføring av eksperimentene og målingene hos Luke.

Muggsporer

Ved Lukes akvakulturanlegg i Enonkoski ble et fibermateriale utviklet spesielt for å fange opp eggsporesopp-sporer i vann testet. Bruken av fibermaterialet reduserte betydelig mengden sporer i vannet sammenliknet med en kulturbeholder uten materialet.

– Det er ennå ikke nok kjent om oppførselen til vannmugg, og å studere det i fiskeoppdrett er utfordrende. Tidligere brukte behandlinger har vist seg å være usikre eller ineffektive. Metoden vi har utviklet er basert på bruken av ufarlig fangstmateriale, og derfor er resultatene av våre eksperimenter interessante,» sa Lindholm-Lehto.

Patenter søkt om

Patentsøknader er innlevert for begge innovasjonene utviklet av Luke og VTT.

 -Våre resultater er oppmuntrende og viser at disse løsningene har stort potensial. Våre neste steg er å fortsette utviklingen av begge tekniske løsninger i kommersielle gårder og å gå videre med kommersialisering. Vi ser frem til å høre fra selskaper og operatører som ønsker å utvikle disse løsningene videre med oss, sier Jani Lehto.