Laksen husker veien helt hjem
Ny forskning viser hvordan laksen finner fram på den siste delen av reisen hjem for å gyte. Vi har fulgt dens vandring fra elvemunningen og opp elva til stedet der den selv ble født.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Hvordan laksen finner fram også på den siste delen av reisen, vandringen fra elvemunningen og opp elva til stedet der den selv ble født, har man nå fått ny informasjon om.
I en ny studie i Nature - scientific reports, har forskere fra Norce LFI og Niva dokumentert at laksesmolten memorerer reiseruten når den svømmer nedover elven. Forskerne viser også at fisken som voksen gytelaks bruker denne informasjonen til å finne veien fram til det området i elva der den selv ble født.
I en sak på Forskning.no/Forskesonen.no beskrives arbeidet som er gjort. I studien ble det brukt laksesmolt som hadde vokst opp i øvre deler av Nidelva ved Arendal. Laksesmolten ble fanget idet den startet vandringen nedover elva om våren, på vei mot havet. Den ble individmerket og sluppet tilbake i elva igjen.
En gruppe av de merkede fiskene svømte nedover det naturlige elveleiet, en annen gruppe smolt svømte gjennom en to kilometer lang kraftverkstunell. Etter tunellen møtes de to reiserutene, og begge gruppene av smolt vandret samme vei de siste kilometerne gjennom elvemunningen og ut i havet.
Man hadde altså to grupper med laks, en som hadde svømt ned hele elva og fått et komplett bilde av vandringsruten, og en gruppe som tok en snarvei gjennom tunellen og dermed hadde «et hvitt område» på kartet over veien hjem.
Deler av det «indre kartet» mangler hvis laksen tar en snarvei
Etter ett til to år i sjøen kom noen av de merkede smoltene tilbake til Nidelva som voksne gytelaks. Da hadde forskerne satt opp antenner i elva som registrerte hvilke merkede individer som ankom, og om de klarte å svømme opp elva og finne fram til sin definerte hjemplass.
Laksene som utelukkende hadde svømt i det naturlige elveleiet under utvandringen, og fått et komplett bilde av nedvandringsruten, fant i stor grad fram til egen hjemplass. De som hadde tatt snarveien gjennom tunellen fant ikke like godt veien hjem som laksene som hadde et komplett bilde av vandringsruten.
Det laksesmolten gjør for å finne veien helt hjem, er etter all sannsynlighet å lagre reiseruta i elva som et indre kart, bestående av syns- og luktinntrykk. Smolten navigerer etter dette «kartet» når den vender tilbake til sin hjemmeelv for å gyte.
Hvis laksen ikke får memorert hele elva, slik tilfellet var med den ene gruppa i studien vår, får fisken problemer med å finne veien hjem. Vi oppdaget også at laksen som hadde vært 2 år i havet, fant dårligere frem enn den som hadde vært ute bare ett år. Eldre laks husker kanskje litt dårligere. Kanskje er det som med oss mennesker, at hukommelsen og minnene svekkes over tid?
Les hele saken på Forskning.no
