Forsker på nedsatt nyrefunksjon hos fisk
Hva er det som gjør at laks får nedsatt nyrefunksjon, og hva kan oppdrettsnæringen gjøre for å forhindre eller redusere forekomsten av nefrokalsinose i settefiskanlegg? Det skal Aqua Kompetanse forske på.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Christine Klykken hos Aqua Kompetanse starten doktorgraden sin på temaet nå i høst og skal undersøke hva som kan være årsakene til nefrokalsinose.
- Til tross for at det er 20 år siden nefrokalsinose først ble beskrevet hos laks, vet man lite både om omfanget og om risikofaktorer som utvikling av tilstanden, sier Christine Klykken i en pressemelding.
Sammen med FoU-koordinator i Aqua Kompetanse, Lauris Boissonnot, har Klykken også fått midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) til å gjennomføre et forskningsprosjekt som fokuserer på nefrokalsinose og hemorragisk smoltsyndrom (HSS)
- FHF-prosjektet dekker områder som doktorgradsprosjektet ikke vil kunne omfatte, samtidig som doktorgradsprosjektet vil innebære mer grunnforskning, og således vil prosjektene danne synergier som vil gi en merverdi, forteller Boissonnot.
Bra for fisk og folk
Nefrokalsinose beskrives som en utfelling av mineralsalter i nyrene. I seg selv er ikke dette direkte dødelig, men tilstanden ser ut til å forstyrre nyrefunksjonen. Nedsatt nyrefunksjon fører til redusert helse og dårligere fiskevelferd, og gjør fisken mer utsatt for sykdom og død.
- Hvis vi øker fiskevelferden i settefiskanlegg, får vi mer robust smolt, og dette vil kunne gi et positivt økonomisk utslag hos oppdretterne, sier Klykken.
Nefrokalsinose rapporteres ofte som et tilleggsfunn hos fisk som har sykdommen HSS, og derfor er det stilt spørsmålstegn ved om tilstandene er knyttet sammen. HSS forårsaker dramatiske fysiologiske forandringer hos fisken, og kjennetegnes ved omfattende blødninger i de fleste organer. HSS har gitt liten dødelighet i oppdrettsanleggene så langt, men tilbakemeldingene fra næringa ser ut til å vise en økning.
Vegen videre
Det fins svært lite vitenskapelig litteratur både om nefrokalsinose og HSS. Hovedmålet med prosjektene er derfor å øke kunnskapen om tilstanden, og å se på hvilke faktorer som spiller inn i utviklingen av den.
- Dette skal vi gjøre både ved å se på hvordan miljøfaktorer som vannkvalitet og fôrsammensetning påvirker både dannelsen og utviklingen av nefrokalsinose. I tillegg skal vi undersøke genetiske faktorer, forklarer Boissonnot.
Hovedmålet i de to prosjektene er å forsøke å finne årsaker til nefrokalsinose, og samtidig finne mulige tiltak som kan iverksettes for å redusere eller aller helst fjerne forekomsten helt fra settefiskanlegg. Dette vil bety økt velferd hos settefisken, og vil samtidig gi en mer robust smolt som kan prestere bedre i sjø.
Doktorgradsprosjektet er et samarbeid mellom Aqua Kompetanse og NTNU, og en del av Aqua Kompetanses satsning på FoU.
