Nå vil forskere og industri sammen finne ut av om stor smolt presterer bedre gjennom sjøfasen enn laks som settes ut i sjø som liten.

Nytt forskningsprosjekt skal forbedre produksjonen av stor laksesmolt

Lusesituasjonen langs kysten skaper stadig nye utfordringer for norsk lakseoppdrettsnæring. Nå lanseres et nytt forskningsprosjekt som skal gi bedre innsikt i hvordan produksjonsprotokoller på land påvirker prestasjonen til stor laksesmolt i sjø.

Publisert Sist oppdatert

Prosjektet, som ledes av Nofima, har som mål å øke beslutningsgrunnlaget for oppdrettere, for å bedre laksens prestasjon gjennom hele produksjonsperioden.

Storsmolt – er vi på riktig vei?

I dag legges det ned store ressurser i produksjonsanlegg for større laks på land. Ved å forlenge fiskens produksjonstid på land, har man imidlertid støtt på nye utfordringer. Prosjektet "Prestasjon av stor smolt i sjøfasen" (PreSSS) skal undersøke hvordan ulike produksjonsprotokoller og -strategier påvirker fiskens prestasjon i sjøen, opplyser Nofima til LandbasedAQ. 

Prosjektleder Trine Ytrestøyl i Nofima forklarer:

− Vi vil finne ut mer om hvordan faktorer som fotoperiode, salinitet og tidspunkt for utsett påvirker laksens prestasjon i sjø.

Varierende resultater

Prosjektleder Trine Ytrestøyl i Nofima sier de vil finne ut mer om hvordan faktorer som fotoperiode, salinitet og tidspunkt for utsett påvirker laksens prestasjon i sjø.

Produksjon av større smolt på land har blitt en viktig strategi for å redusere luseproblemene i norsk lakseoppdrett. Men erfaringene viser at storsmoltens biologiske prestasjon etter utsett i sjø kan være svært varierende. Dårlig appetitt, redusert tilvekst og økt dødelighet er blant utfordringene oppdretterne møter.

− Vi ser at det fortsatt er for lite systematiserte data på hvordan stor smolt presterer etter utsett i sjø. Mye av kunnskapen er basert på interne erfaringer hos oppdretterne. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier prosjektleder Trine Ytrestøyl i Nofima.

Prosjektet PreSSS er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering – FHF. Prosjektet ledes av Nofima i samarbeid med Åkerblå AS, NORCE, NMBU og Cermaq Group AS. Sammen skal de samle inn og analysere store mengder historiske produksjonsdata, samt biologiske data fra utvalgte grupper stor smolt.

− Ved å identifisere faktorer som kan bidra til en bedre produksjon av stor smolt, kan vi hjelpe oppdretterne med å ta riktige beslutninger for å redusere dødelighet og forbedre fiskevelferden, sier Ytrestøyl.

- Det er en rekke biologiske, teknologiske og regulatoriske faktorer under landfasen som påvirker velferd, helse og hvordan stor smolt gjør det i sjøfasen, sier Bendik Fyhn Terjesen fra Cermaq Group.  

- Uten hjelp så mister man raskt oversikten over hvordan disse samlet virker på fisken etter bare tre-fire faktorer. Derfor skal vi i prosjektet benytte dynamisk system-modellering for å bidra til et beslutningsverktøy for optimal produksjonsstrategi, legger han til. 

Økt biosikkerhet og bedre fiskevelferd

Et av hovedmålene i prosjektet er å vurdere biosikkerhet, lusepress og helse for stor laksesmolt. Dette skal gjøres gjennom en S.W.O.T.-analyse som ser på styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til bruk av stor smolt.

− Vi ser frem til å lære mer om hvordan vi kan sikre god velferd og prestasjon for stor smolt gjennom hele produksjonsperioden, avslutter Henriette Alne fra Åkerblå.