En lang reise til den forjettede landbaserte laksen
Etter et tiår med innsats, skuffelser og endret businessmodell, nærmer grunnleggerne av FishFrom Ltd seg sin ambisjon om å bygge et RAS, matfiskanlegg for laks på vestkysten av Skottland.
Det var en tur til Freshwater Institute i West Virginia i USA som overbeviste Andrew Robertson og Oddgeir Oddsen om at et RAS-anlegg for laks i Skottland kunne være en levedyktig ide.
Ti år senere er anlegget fortsatt ikke bygget. Men det er ikke på grunn av et manglede ønske om å prøve fra Robertson og Oddsen, medgründere av FishFrom Ltd, og alle andre som har sluttet seg til selskapet, at det ikke har blitt virkelighet ennå.
- Vi gjorde den turen til USA, kom tilbake, samlet inn penger fra venner og familie og satte i gang med å undersøke RAS-teknologier og vi prøvde å finne en lokalitet og bygge en produksjonsmodell, sier Andrew Robertson, som er selskapets administrerende direktør.
- Vi endte opp med en lokalitet på vestkysten som var et tidligere gjennomstrømningssystem. Jeg tror det på slutten ble drevet av West Coast Salmon, som produserte litt piggvar og omtrent 150 tonn laks.
Hele systemet ble drevet av et anlegg på 500 kVA (kVA er omtrent KW red.anm.) elektrisk kraft pluss fire massive dieselgeneratorer som var i drift 24 timer i døgnet for å pumpe 175 000 kbm vann om dagen gjennom systemet.
- Det var en stor energibruker, og jeg tror ikke produksjonen fra det volumet med fisk var tilstrekkelig til å dekke energiregningen, knapt fôrregningen.
- Vi fikk klarsignal for å kunne planlegge og satte deretter i gang for å finne pengene til å bygge prosjektet.
Dobbel skuffelse
To ganger var FishFrom nær ved å skaffe finansiering til prosjektet, og hver gang ble avtalen kansellert på et sent tidspunkt.
- Ved første anledning hadde vi intensjonsavtaler med både lånetilbydere og egenkapital-investorer, men vi klarte ikke å koble de to, sier Robertson.
Egenkapitalfolkene ønsket å ha førsteprioritet i selskapets eiendeler, men det ville banken også og det var ikke rom for kompromisser, sier han.
Etter at det første forsøket falt, fant FishFrom et infrastrukturfond som ville dekke kostnadene for RAS mot egenkapital. Fremtiden så lovende ut – helt til Covid kom.
Infrastrukturfondet krevde at FishFrom hadde flere elementer på plass, for eksempel en strømkjøpsavtale og avgjørende langsiktige, fastprisede, fastvolumuttakskontrakter for selskapets fisk.
- Vi hadde 18 måneder med total eksklusivitet med dem, gjorde all teknisk og biologisk due diligence, og leverte systematisk forretningsplanen på nytt etter hvert som de trengte den, forteller Robertson til Fish Farming Expert.
- Vi var en måned, kanskje bare to uker, unna å signere avtalen, men i bakgrunnen økte Covid, og til slutt kunne vi ikke si at kundene våre var i stand til å gå inn på en avtale med faste volum fordi markedet deres var fullstendig endret. Hoteller, restauranter og catering hadde stengt over natten, og noen av disse tingene var bærebjelken i deres virksomhet.
FishFroms direktører hadde en vanskelig beslutning å ta.
- Etter å ha brukt alle pengene og ressursene våre på dette programmet satt vi igjen med praktisk talt ingenting og med et stort dilemma - skulle vi prøve å fortsette eller avslutte virksomheten, sier Robertson.
De har valgt å gå en middelvei, ved å utvikle et mindre anlegg som skal overbevise potensielle investorer om at RAS-lakseoppdrett kan være en lønnsom satsing.
Les resten av den seks sider lange reportasjen om FishFrom i siste utgave av LandbasedAQ ved å klikke på saken under.
