Så mange settefisk døde i fjor

Det forteller Fiskehelserapporten 2023, som Veterinærinstituttet lanserte tirsdag.

Veterinærinstituttet utfører i arbeidet med rapporten en spørreundersøkelse overfor fiskehelsepersonell. I spørreundersøkelsen for 2023 kan det se ut som at vannkvalitet har hatt økt fokus som årsak til problemer i settefiskfasen sammenlignet med tidligere år, ellers er rangeringen av ulike problemer relativt stabil.

Flatet ut

I 2023 er det første året antallet meldte velferdsmessige hendelser fra settefiskproduksjon har sunket eller flatet ut, men en stor andel er fortsatt svært alvorlige.

De fleste kategoriseres som «annet» og «uavklart dødelighet», og ut fra klassifisering av fritekst for kategorien «annet», dreier det seg tematisk om menneskelig svikt, vannkvalitet og utstyrssvikt, tett etterfulgt av sykdom/parasitter, og gjerne i ulike kombinasjoner av kategoriene.

- Det er fortsatt behov for økt kunnskap om hvordan driftsforhold i settefiskfasen påvirker fiskens prestasjoner i matfiskfasen i sjø. Felterfaring og forskning viser at en mindre intensiv settefisk produksjon er gunstig for utvikling av en robust smolt, skriver VI i rapporten.

Dårligere data enn i sjø

I settefiskfasen rapporteres tap av fisk månedlig til Mattilsynet. Tapene blir registrert som død fisk (uten å skille mellom selvdød og destruksjon), sammen med samlet beholdning og gjennomsnittsvekt.

- Dessverre er kvaliteten på dataene i settefiskfasen, slik de er registrert og tilgjengelige i offisielle databaser, ikke like gode som for matfiskfasen. Rapporter om fiskedødelighet gjøres per kar, uten mulighet til å identifisere og spore fiskegrupper, heter det.

Etter hvert som fisken vokser flyttes den til nye kar, hvor det gjerne gjennomføres sorteringer, splittinger og eventuelt blanding av fiskegrupper.

- Større lokaliteter kan også ha flere parallelle rogninnlegg i løpet av året. Som følge av dette, foreligger det med dagens rapportering, begrensninger i bruken av settefiskdata for detaljerte dødelighetsberegninger, slik som beregning av dødsrater og risiko knyttet til individuelle fiskegrupper.

VI skriver også at forslag til forbedringer av rapportering av fisketap i settefiskfasen er omtalt i Småfiskvel-prosjektet.

Dødelighetsutviklingen

I settefiskanleggene er det forventet en viss destruksjon/avgang i tidlig fase, og tallene man bruker i Fiskehelserapporten 2023 ekskluderer vektklassen 0−3 gram.

Fisk i denne vektklassen står for ca. 45 % av samlet dødelighet i settefiskfasen.

Figuren under viser dødeligheten som er rapportert til Mattilsynet fra 2013 til 2023 i settefiskfasen for laks. 

- Selv om det ikke er mulig å beregne dødsrater for individuelle fiskegrupper i settefiskanlegg som følge av manglende tilgang på egnede data, inkluderer vi i årets rapport en presentasjon av dødsrater i settefiskanlegg per vektgruppe.

Denne tilnærmingen kan gi relevant informasjon om de ulike utviklingsstadiene og hvilke som er mest utsatt for dødelighet.

I 2023 ble 37,7 millioner laks og 2,4 millioner regnbueørret over 3 gram rapportert inn som døde til Mattilsynet.

For laks representerer dette en fortsettelse på den økende trenden man har observert tidligere år, med unntak av 2019, hvor man observerte en uforklarlig topp på over 43 millioner rapporterte døde fisk.

Antall laks som døde i settefiskanlegg i 2023 var høyere enn i 2022, men økningen ble tilsynelatende ikke ledsaget av en samtidig økt produksjon av smolt.

I 2023 ble det overført 33 millioner færre smolt til sjø enn i 2022 (se tabell).

For regnbueørret, har antallet som er satt i sjø vært relativt stabilt de siste årene, mens antallet døde har fluktuert. I 2023 var det en nedgang på i overkant av 0,5 millioner i rapporterte døde regnbueørret i settefiskstadiet sammenliknet med 2022.

Høyest dødelighet om sommeren

VI skriver også i Fiskevelferdsrapporten at Gåsnes et al. i et studium i 2022 fant ut at dødeligheten var høyest i sommermånedene og lavest i vintermånedene.

I tillegg hadde de nordlige regionene i Norge høyest dødelighet, i motsetning til Sørvest-Norge, som hadde den laveste dødeligheten.