Nofima Sunndalsøra:
Leter etter RAS-kunnskap til beste for fisk og næring

Per S. Brunsvik er leder for Nofimas forskningsstasjonen og kan fortelle om fasiliteter som er høyt etterspurt av næringen.

- Vi har en lang venteliste av prosjekter som vil benytte fasilitetene, sier han.

På stasjonen har de to store avdelinger som kjører med RAS. Her er alle karene på 100 kbm, og de kan huse 150 tusen smolt. I tillegg kan vi kjøre noen kar på full gjennomstrømming, forteller han.

Det er også en avdeling med mindre kar, to rom med 15 kar i hvert, men der vannet renses i et RAS-anlegg.

I tillegg har de på stasjonen ganske ny bygget opp en avdeling med såkalt singel-RAS, der altså hvert enkelt kar har sitt eget litte RAS-anlegg.

- Her har vi 20 mindre kar som kan kjøres helt uavhengig av hverandre. Disse ble ferdigstilt i fjor, forteller Brunsvik.

Han forklarer at hvor mye fisk man kan ha i et RAS-system, primært styres av hvor mye fôr man bruker. De store karene har et biofilter designet for 300 g fôr i døgnet, mens de mindre karens filter kan tåle 60 kg fôr/døgn. Singel-RAS-karene er dimen­sjonert for 5 kg fôr i i døgnet.

God tilgang på varme

Å drive i RAS betyr også at man kan ha en høyere temperatur enn det er i vannkilden. På Sunndalsøra er de så heldig å ha et svært aluminiumsverk tilhørende Hydro rett i nærheten.

- Vi har stor kapasitet på oppvarmet vann derfra som vi kan benytte som varmekilde. RAS-systemene alene varmer opp innkommende vann 4-6 grader pga av pumper og lufting. Så kan vi bruke fjernvarmen for å kunne sammenligne RAS og gjennomstrømning pga temperaturforskjellen som oppstår, sier han.

Ettersom de ikke kan benytte varmtvannet fra Hydro direkte, kjøres det en dobbel varmeveksling mellom det og vannet fiskene skal svømme i. Ferskvannet får de både fra en grunnvannskilde og fra en elv. De kan også veksle mellom å kjøre ferskvann, brakkvann eller saltvann i anlegget.

- Hvordan påvirker det biofilteret?

- Om vi går fra ferskvann til saltvann eller motsatt blir biofilteret slått ut, da det er andre bakterier som trives i de to forholdene. Så det er viktig å la filteret få modne før vi setter fisk inn, sier han.

Lite slam

Som ved alle anlegg som filtrerer på vannet blir det generert en del slam. I dag går dette inn i kommersiell kloakk.

- Selv om vi har et stort anlegg, har vi relativt liten produksjon. Og så er vi veldig nøye på ikke overfôre, da det ikke er bra for RAS-anlegget.

- Det er faktisk planer om et biogassanlegg her på Sunndalsøra, så om det blir bygget, kan vi selvsagt levere dit, sier han.

Mange muligheter for forskningsoppsett

Seniorforsker Åsa Espmark er også leder for SFI-et CtrlAQUA og er dermed tungt involvert i RAS-forskningen på stasjonen. Hun forteller at investeringen i single-RAS anlegget handler veldig mye om biosikkerhet.

- Og så kan vi kjøre flere forsøk parallelt med nesten de samme parameterne, men likevel variere.

Anlegget er så nytt at det først i år har kommet i skikkelig drift.

- Prosjektene har stått i kø for å få benytte seg av fasilitetene. Men vi har brukt litt tid på å kjøre anlegget skikkelig inn og teste kapasiteten så vi vet hvor grensene går, sier hun.

Hun forteller de også har bygget opp fasiliteter i ved stasjonene Nofima har i Tromsø

- Det gjør at vi i dag har fire ulike fasiliteter vi kan benytte. Og det vi har i Tromsø kan også benyttes til å kjøre smitteforsøk i, sier hun.

Noe av det de merker økt interesse for er knyttet til det å få ned energibruken. Også problemstillinger knyttet til slam og slamhåndtering, i tillegg til biosikkerhet, for å nevne noe.

Hva er best for fisken?

Og så handler mye forskning om det å fremskaffe såkalt «best practice» eller beste praksis.

- Dette har vært veldig viktig i CtrlAqua. Her har vi knapt et år igjen av prosjektperioden, og vi er inne i den fasen at vi publiserer for harde livet, sier hun.

Noe av det som er gjort er bl.a. å publisere en smoltifiseringsprotokol. Her har det også pågått flere prosjekter finansiert av FHF innen mye av den samme tematikken.

- Vi ser at det er svært mange måter å gjøre dette på i næringen. Og ikke alt baserer seg på vitenskapelige arbeider. Det er gjerne slik settefiskprodusentene har testet ut selv eller kun er basert på egne erfaringer om hva man mener er best. Det neste store som kommer nå innenfor forskning rundt beste praksis er å se på livsløpsstudier.

- Når bør fisken i sjø, skal den ha en fotoperiode på seks eller 12 uker, skal den kjøres på brakkvann først eller ikke, og når på året er det best å sette ut. Spørsmålene er mange. Det vi også antar er jo at det som isolert er det beste for fisken som settefisk, kanskje ikke er det samme som er best om man tar hele livsløpet i sjøen også med, sier hun. Her er det pågående forsøk, og Espmark sier de kommer til å formidle resultater underveis. Til syvende og sist handler alt dette om fiskevelferd.

Les mer i siste utgave av LandbasedAQ

- Det å drive til det beste for fisken er det beste også for oppdretteren. Her vil vi nok se flere prosjekter fremover som kommer til å handle om hvordan man skal ta vare på velferden best mulig.

Og her har hun et hjertesukk.

- Smolt som settes i sjø har tradisjonelt ikke blitt rørt på en god stund. I denne fasen er fisken immunsvekket, og vi ser den for eksempel er veldig løs på risten. Men nå herjer vi jo med den, sier hun.

Ikke bare laks Både Espmark og Brunsvik tror vi fremover også kommer til å få se RAS-forskning på andre arter enn laks.

- Fremsidens produksjonssystemer – også i Norge- trenger flere ben å stå på. Vi trenger diversitet for å utnytte areal og ulike forhold.

En art Espmark har tro på i RAS-anlegg er berggylte.

- Jeg tror at å drive med berggylte i RAS er velegnet. Det er en art som er krevende, men som vil ha stabile forhold. Det kan fort bli biodiverst på Sunndalsøra fremover, sier hun.