Kunnskap er nøkkelen til gode strategier mot gassovermetning

Det skriver Ivar Kramer (Stim) i en kronikk til LandbasedAQ, som er gjengitt i sin helhet under.

Å jobbe som fiskehelsepersonell i norsk oppdrettsnæring krever høy biologisk kompetanse innen veterinærmedisin, smittedynamikk og biosikkerhet. Løpende kunnskapsoppdatering er viktig i en oppdrettsverden som er i kontinuerlig bevegelse. Der biologi og vannkjemi alltid har stått sentralt i fiskehelsebiolog- og havbruksveterinærutdannelsen, er det i dag økende krav til kompetanse også innen fysikk og trykkforandringers påvirkning på både gass og fisk. 

Et begrep vi ofte møter i vårt daglig virke er ordet nitrogenmetning, som ofte blir brukt som dødsårsak og er kilde til bekymring hos både oppdretter og forvaltning. I den ellers svært så viktige og gode boken «Velferdsindikatorer for oppdrettslaks», vises det til grenseverdier for nitrogenmetning, men dette alene er mindre viktig. Det er hvis det samlede trykket i vann (TGP) overskrider det samlede trykket av alle gasser i luft ved vannoverflaten, at vi får gassovermetning og mulig fiskedød.

TGP defineres som gasstrykk i vann (Pt) delt på lufttrykk (Patm) ganget med 100%: TGP=Pt/Patm * 100%. 

Problemet med gassovermetning er relatert til bobledannelse i væske/blod hos fisken og omtales ofte som gassboblesyken. For oss som utarbeider risikovurderinger, sørger fysikken for å komplisere temaet noe.

• Sjøvann har høyere risiko, ettersom høyere overflatespenning i saltvann fører til mikrobobler som er vanskeligere å fjerne. 

• Økt temperatur gir redusert innløsing av gasser, der en temperaturstigning på 1 grad kan medføre en overmetning på cirka 2,3%. 

• Salinitet påvirker også metningsgraden, særlig av oksygen, noe som gir utslag på TGP. 

• Endring i pH kan også gi en betydelig endring i CO2-metning, særlig om alkaliniteten er høy, noe den vil være ved et tradisjonelt RAS-anlegg. 

Ved identifisering av et gassovermetningsproblem vil en løsning ofte bestå i kolonne-/vakumluftere eller blåseluft tilsatt direkte i vannet. 

Utfordringer med trykkforandringer opplever vi i nærsagt alle produksjonsformer, men de underliggende årsakene kan være forskjellige. Der pumper, oksygenkjegler og luft i silinntak kan være eksempler på risikoområder for et gjennomstrømningsanlegg, vil gassproduksjon i biofilter, høy bufferevne og pH-endring være tilsvarende eksempler ved et RAS-anlegg. I åpne merder kan dybden på en evt. lufttilsetter (eksempelvis midtnorsk ring) være en kilde til bekymring.

Særlig brønnbåtoperasjoner har et stort fokus i vår fiskehelseavdeling. Her er det særlig viktig å ha et søkelys på pumping ved bruk av undertrykk/vakuum, noe som kan gi dødelige endringer i TGP hvis fisken befinner seg ved overflaten i brønnen. Det er også viktig å være bevisst på at TGP verdier kan endre seg avhengig om måleapparatet befinner seg inne i brønn, eller om vann pumpes opp til et analyselaboratorium i forkant. Ingen brønnbåter er like og inngående kunnskap om hvert enkelt fartøy er viktig for at vi som fiskehelsepersonell skal kunne gjøre jobben vår.

I fiskehelsearbeid må vi være bevisst på at fysikk, kjemi og biologi henger sammen, og tverrfaglige tilnærminger er suksessoppskriften. For å levere god helseoppfølging til fisken i norsk havbruk, fyller vi hele tiden på med kursing og kunnskap. ILAB er blant leverandørene av gode kurs innen gassovermetning.