Gruven ble påbegynt på slutten av 70-tallet. Store mengder olivin ble skipet ut hvert år helt frem til 2018, da den ble nedlagt. Så ble den lagt ut for salg på Finn.no, og Roger Hofseth slo til.

- Jeg kunne ikke la denne muligheten gå fra meg. Jeg kjøpte gruven og satt i gang med å skanne hele fjellet for å finne ut hvor mye mer olivin som var her. Det hadde aldri blitt gjort før.

Roger Hofseth peker og forklarer til en gruppe interesserte som har blitt med på båtturen innover i de episk vakre Sunnmørsfjordene. Anledningen er Gath-konferansen, som ble avholdt for første gang i september i år.

- Vi kjerneboret over 4 km og fant ut at det var mer her. Her er helt klart ressurser vi kan bruke til å delfinansiere en utbygging av et oppdrettsanlegg. Her kan være milliardbeløp i steinverdier, sier han til gruppen.

- Er du sikker på det?, spør en.

«Det e eg steikje sikker på» er Hofseths kontante svar.

Noe av forklaringen ligger i at prisen på olivin har gått betydelig opp i det siste. Og olivin er blitt et «bærekraftsmineral».

- Regnestykket er blitt mye bedre, og vi vet nå at her kan det befinne seg opp i ti millioner tonn olivin.

- Kan vi selge unna det meste av steinen blir det jo også enklere å overbevise statsforvalteren, enn om vi skulle dumpe steinmassene i fjorden, sier han.

Etter at denne saken ble publisert har Hofseth International ønsket å presisere at de ikke skal i gang med ny gruvedrift, der massen tas ut på grunn av sin verdi. Skulle imidlertid den massen man henter ut for å tilrettelegge for oppdrett av laks i fjellet, kunne brukes til noe fornuftig, og ikke bare være et avfall, så vil det være en gevinst på flere måter, både m.h.t. ressursbruk og som en delfinansieringskilde.

Tunneler og laks

Hofseth skal altså ikke bruke de eksisterende tunnelene som svinger seg opp og ned og i sirkel innover.

Her skal det bygges nytt. Hele 15 haller a 400 meter er planlagt bygget ut over en ti-årsperiode. Da vil en på litt sikt kunne produsere 100 000 tonn, som er like mye som man i dag produserer på Færøyene.

- 100 000 tonn høres ganske mye ut, men selskapet vårt kommer i år til å bearbeide 65 000 tonn, så vi har jo salg på volumet.

Og markedet er ekstremt sterkt. Med de økte lakseprisene som har vært hadde jeg forventet en nedgang i konsumet, men det har vi ikke sett.

Hofseth svarer også de som tror det skal bli veldig kostbart å bygge.

- Alle tenker at å bygge inn i et fjell må bli dyrt, men det er he*** mye billigere enn å bygge et hus, bare 30 % av kostnaden, sier han.

Han påpeker at er det to ting vi er flinke til i Norge så er det å sprenge tuneller og produsere laks.

- Det vil være mindre vedlikehold inne i en tunnel, det gir en stabil temperatur, og man kan legge det skjult.

Vann fra oven, vann fra bunnen, blandedes i samme stunden…

Hofseth mener at skal man klare å produsere fisk på land må man både tenke stort og bygge der det er rikelige vannressurser.

- Ute i fjorden her passer enorme mengder med vann forbi hver eneste dag. Stor­fjorden som Sunnylvsfjorden er en del av, er i motsetning til de fleste andre fjorder i Norge, ikke en terskelfjord.

Storfjorden går rett gjennom Eggakanten, og strømmen går inn på ene siden, og ut på andre. Det er en vanvittig høy utskifting, og temperaturene er svært gode.

Han har fått foretatt målinger av temperaturen i sjøen i ca. halvannet år.

- I sjiktet på mellom 40-90 meter har man 9-14 grader hele året. Det er perfekt. Da slipper vi å verken varme eller resirkulere vannet og risikoen blir betydelig mindre.

Når vannet skal slippes ut igjen, vil det passerer generatorer som man mener skal klare å gjenvinne ca. 50 % av energien man brukte for å pumpe det inn.

Han ønsker derfor å bygge sitt landbaserte oppdrettsanlegg som et gjennomstrømmingsanlegg.

- Vi har hold på med gjennom­strømmingsanlegg i Norge i 50 år. Å produsere i gjennomstrømming på land gir lavere risiko enn å produsere i sjø med all den luse- og sykdomsproblematikken som er der. Men samtidig jo høyere grad av gjenbruk av vannet på land, jo høyrere risiko blir det, påpeker han.

Alt vannet gir også naturgitte fordeler når det kommer til kraftproduksjon.

- Vi er i det eneste punktet i Norge der det er det man kaller 3 E6-er med energiflyt. Her er kraftoverskudd i alle retninger, og strømmen er billig, for det kan produseres mer energi enn ledningsnettet kan ab­sorbere. Tafjord Kraft produserer i dag en effekt på 430 MW, som kan økes til 600 MW, og gir oss mulighet til å hente ren energi i nærheten, sier han.

Vannet skal han sende ut på 450 meter. Da skal det også være renset.

- Filosofien er å rense vannet så raskt som mulig etter at det er brukt, altså så nært fisketanken som mulig. Det er enklere enn å gjøre det lengre borte når slammet har fått løst seg mer opp i vannet.

Slammet er tiltenkt biogassproduksjon.

Roger Hofseth hevder anlegget hans er det reneste han vet om som er planlagt.

- Og vi gidder jo ikke pisse i vårt eget badevann, vi produserer jo fisk ute i fjorden også, så er det noen som ikke er interessert i å få noe ut i fjorden så er det oss, sier han.

For i fjordsystemet er det bare Hofseth-anlegg å finne.

- Vi har vært så heldig å klare å overbevise statsforvalteren at vi må få holde på alene i denne fjorden.

Nærhet til verdensarv-fjord

Eiendommen han vil bygge på, grenser til Geirangerfjorden som har fått verdensarv-status.

- Fra 2026 blir fjorden «grønn», d.v.s. du får ikke gå her med større båter uten å være elektrisk, og strekket Geiranger til Hellesylt blir grønt allerede fra 2023.

Han snakker også varmt om viktigheten av å være et sted der man kan bygge opp lokale arbeidsplasser.

- Og vi er svært opptatt av å benytte lokale leverandører. Vi vet hvor de bor, ting blir litt enklere, sier han med et smil.

Prosjekteringen i gang

Anleggets nærhet til verdensarvfjorden er forklaringen på at det har fått navnet World Heritage Salmon. Selskapet som skal står for utredning, søkeprosess og etter hvert bygging ble registrert i Brønnøysund i september, etter å ha hentet inn 95 millioner kroner.

- Dermed kan vi kjøre hardere på med detaljprosjektering, og jobbe med å finne avtagere til mineralene, sier han.

Anlegget skal etter planen bygges gradvis ut.

- Vi skal ikke bygge 100 000 tonn neste år. Derfor har vi også kjøpt oss inn i Sætre laks, som skal supportere oss med smolt, da smoltanlegget, som skal kunne produsere 20 millioner smolt årlig, vil være noe av det siste vi bygger. Får vi byggetillatelse starter vi utbyggingen i 2023. Å produsere 100 000 tonn er målet i et tiårs-perspektiv.

Så selv om tillatelsen til å sette i gang ikke er på plass ennå, bekymrer ikke det Hofseth.

- Jeg regner med at vi skal få utredet det som Statsforvalteren for øyeblikket er kritisk til, sier han.