Bruk av oppdrettsslam kan gjøre fiskeoppdrett mer bærekraftig
På land bruker vi gjødselen fra dyrene. Kan vi gjøre det samme i havet? Det spør Havforskningsinstituttet.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
I en nyhetssak på Havforskningsinstituttets hjemmesider skriver de at en tredjedel av maten som produseres i dag, når ikke forbrukeren, viser tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk.
– Det kan være epler med misdannelser eller en gulrot som ikke er rett. Det er mye svinn i matsystemet.
Det sier Erik-Jan Lock, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.
– Den beste måten å øke matproduksjonen, er ikke nødvendigvis mer land til å dyrke på, men å minke svinnet i selve matsystemet, sier han.
Mye næring går til spille
Problemet med svinn finnes også til havs.
– Det finnes veldig lite data på oppdrettsslam, men det ser ut til at en betydelig del av det består av uspist fôr. Da kan det potensielt ha ganske høy næringsverdi, sier Lock.
Oppdrettsslam samles opp under merdene og består av fôrspill og avføring fra fisken i merdene ovenfor.
I dag hindrer lovgiving at slammet kan brukes på en mer bærekraftig måte, for eksempel til vekstsubstrat for lavtrofiske dyr.
– Nå går det meste til biogass, forbrenning og litt gjødsel. Men alt betyr nedbrytning av materialet, sier forskningssjefen.
Nytt prosjekt skal undersøke slammet
I et nytt prosjekt sammen med Veterinærinstituttet og ledet av Sintef skal HI-forskere samle inn 70 forskjellige prøver av slam.
– Så skal vi analysere dem for nærings- og fremmedstoffer, sier Lock.
Videre håper forskerne å finne måter som kan beholde slammet høyere oppe i næringskjeden. For å få det til, må slammet «gå gjennom» organismer.
– Da kan for eksempel insekter omdanne slammet til noe som kan brukes i fôr – for eksempel fett eller proteiner. Da trenger vi ikke landbruksareal eller så mye energi for å bruke slammet om igjen, sier forskningssjefen.
Foredrag på NASF
Oppdrettsslam blir en viktig del av foredraget til Lock under årets North Atlantic Seafood Forum.
I foredraget «Aquaculture’s Role in a Regenerative Food System» vil Lock i tillegg snakke om hvordan blåskjell også kan bidra til et mer bærekraftig og fullverdig marint matsystem.
– Vi kan dyrke vanvittig store mengder blåskjell uten at det påvirker miljøet i nevneverdig grad. Blåskjellene er en fin fett- og proteinkilde som først og fremst er mat, men som også kan brukes til dyrefôr, sier forskningssjefen.
