Kråkebollene etterlater seg det som kan best beskrives som en undersjøisk ørken.

Fra økologisk problem til eksportvare

Gründer Lars-Arne Boge ser stort potensial i å utnytte kråkebollene som har skapt økologiske utfordringer langs norskekysten.

Publisert Sist oppdatert

De siste 30 årene har Norge opplevd en kraftig økning i bestanden av kråkeboller langs kysten. Dette har ført til betydelige miljømessige og økologiske utfordringer, da kråkebollene beiter ned tareskog og etterlater en øde havbunn. Tareskogen er avgjørende som gyteområde for flere fiskearter, og som habitat for en rekke mindre arter som snegler, krepsdyr og fisk. I tillegg spiller vegetasjonen en viktig rolle i marin fotosyntese, som binder og konverterer CO₂.

Denne situasjonen har skapt bekymring, og i fjor skrev Kyst.no om Bjørn Olsson, som mener at den økte dødeligheten blant villakssmolt i havfasen skyldes blant annet mangel på vegetasjon, noe han knytter til overpopulasjon av kråkeboller.

Gründerens løsning

I 2021 startet Lars-Arne Boge «Spiny Seafoods» mens han skrev sin mastergrad i entreprenørskap ved NTNU. Boge så potensialet i å utnytte kråkebollen, til tross for at flere selskaper tidligere har mislyktes. Han mener at nyere forskning har skapt muligheter som gjør det verdt å prøve igjen. Spiny Seafoods planlegger å fange levende voksne kråkeboller langs kysten, plassere dem i landbaserte anlegg, og fôre dem opp med spesialtilpasset fôr i 6–9 uker.

– I løpet av den perioden legger de på seg gonaden, eller rognen, og da er de klare for eksport, forklarer Boge og understreker viktigheten av oppfôringsprosessen.

Kråkebollene er ikke kravstore og trenger ikke mye vann.

– Man kan ikke bare fange kråkebollene og selge dem direkte. Etter å ha få stått urørt i 30, 40 år har kråkebollene beitet ned sin egen matforsyning, og da bruker de opp gonaden som også fungerer som et energilager. Til slutt er det kun tomme kråkeboller igjen på havbunnen.

Lars-Arne Boge (30) er sivilingeniør og har to mastergrader fra NTNU, en i entrepenørskap og en i nanoteknologi.

Selv om Boge mener produktet har stort potensial, påpeker han at det ikke finnes noe særlig marked for kråkeboller i Norge.

– Det er nesten ingen i Norge som spiser kråkebolle, så man må ut av landet. Det største markedet har tradisjonelt vært i Asia, og det vil nok fortsette slik i lang tid fremover.

Men muligheten er også store i Europa, spesielt i Frankrike, Italia og Spania, hvor Frankrike er det største markedet i Europa. I motsetning til Norge, har overfiske av kråkeboller i Frankrike ført til strenge kvoter og reguleringer, noe som gjør at de importerer store mengder fra andre land som Island og Spania.

– Markedene og restaurantene i disse landene er etablerte og har en sterk interesse for produktet. Det er derfor vi valgte å satse på dette markedet. Å etablere både et fiskeri og et marked fra bunnen av ville vært nesten umulig, men her finnes det allerede et betalingsvillig marked, sier Boge og påpeker at volum er viktig for å lykkes.

– Ofte hører man om de høyeste prisene på eksklusive restauranter, men for å oppnå volum må man se på bredere markeder. Jeg mener det finnes store markeder i Europa som kan ta imot betydelige mengder til moderate priser.

Utvikling av pilotanlegg

Gründeren forteller at pilotanlegget for oppfôring er under utvikling på Myre i Øksnes, i partnerskap med Vesterål Havbruk. Anlegget vil bruke et gjennomstrømmingssystem, noe Boge påpeker er både et kostnadseffektivt og trygt alternativ.

– Kråkebollene vil bli matet med kraftfôr basert på tang og tare for å oppnå best mulig smak på gonaden.

For å finansiere pilotanlegget pågår det nå en emisjon, men produksjon skal ikke være langt unna ifølge Boge.

– Vi vil etter planen starte produksjon og eksport til europeiske markeder tidlig i 2025, sier han avslutningsvis.

Gonaden fra kråkebollene er et produkt med stort marked utenfor Norge.