– Å frakte våtslam i 2025 er som å sende e-post med hest og kjerre

Denne kronikken er gjengitt i sin helhet under.

Jeg blir altfor ofte spurt hvorfor store deler av norsk landbasert fremdeles velger den svært kostbare og direkte miljøfiendtlige praksisen det er å frakte våtslam. Noen spør om de ikke kan regne – eller om de tjener så mye penger at de blir fartsblinde? Forskjellen er jo åpenbar, udiskutabel og påvirker bunnlinjen direkte. 

I 2025 burde vi kanskje slutte å late som om det er greit å snakke om bærekraftig oppdrett – samtidig som man daglig sender trailere fulle av vått fiskeslam gjennom landet.

Etter å ha jobbet i denne smale nisjen i et tiår vet vi godt hva som fungerer for våre kunder: Ved å tørke slammet til 90–95 % tørrstoff reduseres transportbehovet med over 80 %, og produktet blir lagringsstabilt, hygienisert og klar for videre utnyttelse. Det gir lavere leveringskost, mindre utslipp og større fleksibilitet. Hvorfor velger så mange fremdeles den gammeldagse løsningen?

Her er noen av mytene rundt tørking:

• Tørking bruker mye strøm: Ja, tørking krever energi – men sammenlignet med diesel til transport og kostnader ved lagring og deponi er det nesten alltid billigere totalt sett. Litteraturen sier at det kreves minimum 0,67 kWh for å fordampe én liter vann. En energieffektiv SHS-tørke (superheated steam) bruker ca. 0,7 kWh, mens lufttørking ligger på rundt 1,4 kWh – altså det dobbelte. Tar man høyde for dieselforbruk, transportkostnader og gatefee på mottak, spares flere millioner i året på å tørke slammet med SHS teknologi.
• Det lukter mer når du tørker slam: Dette er feil. Det finnes i dag mange typer teknologi for fjerning av lukt. Avhengig av lokasjon og befolkningstetthet så kan man selv velge hvilken nivå på utstyret du trenger for å fjerne lukt. Det som imidlertid er helt sikkert, er at tørket fiskeslam lukter deilig lavendel i forhold til vått eller avvannet slam.
• Det er dyrt, komplisert og risikabelt å tørke: Dette argumentet høres ofte, men stemmer dårlig med virkeligheten i 2025. Dagens løsninger som har vært i kontinuerlig drift i flere år, inkluderer fjernovervåking, vedlikeholdsavtaler og prosesskontroll ned på komponentnivå. Dagens løsning med EaaS (Equipment as a service) gjør det risikofritt og fjerner investeringsbehovet for oppdretteren. Den virkelige risikoen ligger ikke i teknologien – men i å velge løsninger som ikke tåler fremtidige krav til hygiene, dokumentasjon og krav fra befolkningen om ansvarlig håndtering av eget avfall.

 «Så hvis det du sier stemmer – hvorfor står det ikke en kø av oppdrettere utenfor kontoret ditt da Steinar», var det en prominent oppdretter som en gang spurte meg.

Kanskje fordi noen fortsatt tror at slam er en verdi. Men nei – slam er en kostnad og en omdømmerisiko, med mindre du faktisk gjør noe med det. Dette burde være noe av det første en eier, investor eller finansieringspartner spurte om. Det er beviselig slik at slam er en kostnad som har direkte innvirkning på produksjonsprisen.

I regnestykket under, som er lett å måle mot egne faktiske kostnader, så utgjør bare transportdelen av slambehandling kr 1,60 per kg smolt. I tillegg kommer leveringskostnader, noe som gjør at sluttsummen kan bli så mye som 4–5 kr per kg smolt, mens den kunne vært kr 0,29 per kg eller lavere.