- Vi er nok snart på 60-tallet igjen

Spådommen er det senioranalytiker for sjømat i Rabobank, Gorjan Nikolik som kommer med. Han holdt hovedinnlegget på et webinar arrangert av Elanco, torsdag ettermiddag.

Han viste til hvordan større hendelser de siste par tiårene, som ILA-utbrudd i Chile og alge- og luseoppblomstringer har medført etterfølgende år med kraftige fall, og enda til negative verdier, på veksten i global lakseproduksjon (se figur 1).

Og der man de tre siste årene har hatt årlig vekst på mellom 4 og 7 % er hans estimat for årlig vekst i inneværende år på 2,4 %, for neste år (2021) anslår han en vekst på 0,7 % , for 2022 på 3,3 %.

- Tallene vil jo kunne variere med biologiske forhold.

Men hva er det som gjør at han tror det kan bli knapphet på laks spesielt neste år?

Forklaringen hans er å finne i Chile.

- Mens Norge for tiden er en stødig produsent, der vi forventer en vekst på 3,6 % neste år, ser vi at lave smoltutsett vil gjøre at man i Chile vil gå fra en vekst på knappe 6 % i år, til en reduksjon på nær 9 % neste år. (Se figur 2) 

I andrekvartal i år sank volumene ut fra Norge med 2,5 %, mens de økte med nesten 10 % i Chile (se figur 3).

- Dermed ble Chile driveren for økt tilførsel, noe som er en vesentlig del av det prisbildet vi nå ser, sa han.

Viktig for prisdynamikken

Han mente dette forholdet mellom Norge og Chile vil være viktig for den prisdynamikken man kan forvente fremover, da disse to aktørene jo utgjør en så stor det av totalproduksjonen i verden.

Fra andrekvartal trakk han også frem at det har vært store globale endringer i hvor fisken har blitt solgt.

- Spesielt har vi sett betydelig fall i Russland og Brasil, begge med en nedgang på mellom 2 og 3  %. På den positive siden har vi sett svært god vekst i land som Japan, Taiwan og Sør-Korea i denne perioden.

Han kommenterte også situasjonen i Norge spesielt. Han trakk frem at produksjonen hadde gått bra, ettersom vi her hjemme ikke har vært rammet like hardt av korona som vi kunne ha vært. Prisduppen vi opplever nå, påpekte han, har fulgt svært tett til den faste sesongmessige variasjonen og at vi har priser nå svært like de man hadde i fjor.

Kraftig reduksjon i smoltutsett

Så langt i Chile (per 30/6) har det i år blitt eksportert ca 6 % mer laks enn på samme tid i fjor, mens det i juni alene ble eksportert nesten 22 % mer enn i samme måned i fjor (se figur 4).

- Biologisk har man gjort det bra i Chile i flere år nå. Produktiviteten har gått opp i fem år, og det ser vi igjen på gode volum, der juni altså var særdeles sterk.

Men på spesielt ett område har det gått nedover i det siste.

- Utsettet av smolt falt betydelig i første halvår i år. For laks er det satt ut hele 22 % færre fisk. For coho er nedgangen på 7 % og for ørret 34 er utsettet ned 38 %

- Dette kuttet vil få effekt på tilbudet og dermed prisene, spesielt i 2021, sa han.

Større fremtidstro

Nikolik har også tatt en titt på forward-prisutviklingen. Der han tidligere i år så en negativ utvikling i forventingene fra måned til måned, ser han nå at det man trodde i forrige måned om fremtiden ett år og to frem i tid, er ganske sammenfallende med hva man tror nå (se figur 5).

Og det man tror, er at nå fra september av skal prisen stige mot jul til nivåer rundt 65 kroner, og at det bildet skal holde seg godt innover i 2021.

- Jeg forventer en rask bedring til langt bedre priser. Norge er nok snart tilbake på 60-tallet, sa han.

Lite landbasert de neste fem år

Het til slutt i sitt innlegg løftet han blikket enda lengre frem i tid enn til neste år. Han ser som alle andre at det er mange planer om landbasert produksjon av laks rundt om i verden, og at noen er i gang med å bygge anlegg. Også offshore-anlegg kommer sakte med sikkert (se figur 6). Men en snarlig signifikant påvirkning av de globale volumene, tror han ikke på.

- Det vil ikke komme nok fisk ut av disse anleggene de neste fem årene til at det vil påvirke sektoren. Det eneste er at man kanskje kan se en effekt av mer storsmolt som produseres på land. Men det vil være svært viktig å følge med på hvordan de landbaserte matfiskanleggene utvikler seg. På litt lengre sikt kan de helt klart endre tilførselskurven, sa han.