Dette er de største risikoene i land­basert
– ifølge næringen selv

Utviklingssjef i Morefish, Svein Martinsen, stod for gjennomgangen. Han kunne fornøyd konstatere at det i praksis var full sal, og med ca 250 deltagere, flere enn noen gang før.

- Det er jo alltid en spenning knyttet til hvor mange som melder seg på, er det fremdeles et marked for en konferanse knyttet til risiko i landbasert oppdrett. Og svaret ser vi jo, ja det er det, sa han.

Han trakk frem at teknologien knyttet til landbasert produksjon er relativt kompleks.

- Det er en stor interaksjon mellom teknologi og biologi som ikke alltid er forutsigbar. Når vi setter sammen programmet, så prøver vi å ta temperaturen på industrien, og finne ut hvor skoen trykker, sa han.

Og som i fjor har de dels gjort dette ved å gjennomføre en spørreundersøkelse – denne gang blant 14 landbaserte anlegg.

- Disse representerer ca. 100 millioner smolt produsert per år. Men disse representerer også rent statistisk 30 millioner døde fisk, sa han.

 Selskapene har blitt spurt om hvilke tema de anser å være blant de største risikoene for at ting går galt. Under er hva de svarte.

Femteplass - gassproblematikk

43 % angir at gassproblematikk er en betydelig risikofaktor.

- I den siste Fiskehelserapporten til Veterinærinstituttet, diskuterer man at det er økte problemer med gassovermetning, spesielt i RAS-anlegg, men også i gjennomstrømmingsanlegg. Og det er et tankekors, sa Martinsen.

Han sier også de ser dette blant sine kunder.

- Og jeg tror det er en god del mørketall her i form av dødelighet man kanskje ikke direkte relaterer til gassovermetning.

Fjerdeplass - biosikkerhet

 57 % av anleggene har satt opp biosikkerhet som en betydelig utfordring.

- Biosikkerhet er et kjempevidt begrep. Det kan være teknisk utstyr, lokalisering, hvordan man driver anlegget o.s.v.

Han trakk frem at Mattilsynet nå krever at man har en biosikkerhetsplan på alle operative anlegg.

- Det skal være en gjennomtenkt plan, den skal være dokumentert og faglig vurdert, og den skal implementeres i driften. Det er bra, det løfter fokus på biosikkerhet. I tillegg er det satt i gang en god del forskningsprosjekter, slik som FHF-prosjektet biosikkerhet i RAS, eller BRAS, som det heter. Det vil generere masse kunnskap rundt dette, la han til.

Tredjeplass - partikler og H₂S

71 % har satt opp partikler og H₂S som en risiko.

- Dette er jo en kjent historie gjennom mange år. Ifølge Fiskehelserapporten, har det imidlertid over tid vært en nedgang i antall hendelser på H₂S – helt frem til i fjor, da var det en viss økning igjen.

Martinsen tror den nedgående trenden delvis kan forklares med et økt fokus, bedre sensorikk, og bedre operasjonelle prosedyrer. 

Andreplass - teknisk feil

76 % oppgir tekniske feil som en stor risikofaktor.

- Tekniske feil kan jo være veldig mye, men stort sett oppstår denne tekniske feilen i en interaksjon mellom teknologien og mennesket som drifter teknologien. Det kan være mangel på vedlikehold, det kan være installasjonsfeil, og så videre. Men utgangspunktet er at teknologien må være robust, sa Martinsen.

Han mente de mest sårbare komponentene av et RAS-anlegg er biofilter og trommelfilter.

- Ellers er det jo en ganske solid og robust teknologi.

På dette punktet kom han også med et hjertesukk.

- Hvor blir det av bransjestandardene? Dette er noe jeg har sagt fra om før, vi har få bransjestandarder på landbasert. Det burde absolutt vært satt i gang et bedre arbeid knyttet til dette, så man kan få frem felles faktorer på hvordan man bygger slike anlegg.

Førsteplass - kompetanse

86 % trekker frem kompetanse - eller mangel på sådan - som en vesentlig risikofaktor for dem.

- Kanskje ikke så overraskende, gitt den kompleksiteten som er i denne produksjonen. Dette har vi i Morefish også snakket om før, at det er mange som mangler grunnleggende kompetanse. Det som imidlertid er gledelig er at det de siste årene har skjedd mye på utdanningssiden, sa han.

Han viste til fag som Havbruksingeniør på NTNU, og diverse RAS-kurs på universitetene i Bergen og Tromsø.

- Men kompetanse i seg selv løser kanskje ikke alt. Er det sånn at er anlegget er for komplekst, har man god nok prosess-styring, klarer man å overføre kompetansen fra de erfarne driftsfolkene til de nyutdannede?

- Og hvordan utdanner man praktikere, er et annet godt spørsmål. Og er anlegget utviklet for morgendagens arbeidstagere som kanskje har en annen teknologisk tilnærming, enn dagens, spurte han retorisk.

Og da han la frem de samlede resultatene viste han også en «venteliste»: Feltprosjektering, strømstans, sensorikk og overbelastning av kapasitet.

- Men det kan vi ta neste år, tenker jeg.

Mange av konferansens faginnlegg vil også bli presentert i artikkelform i neste utgave av LandbasedAQ – som vil utkomme helt mot slutten av året.