Foreslår egne stamfiskfjorder

Næringens akutte behov for mer rogn var bakteppet for den første sesjonen på Teksets andre dag. I 2022 måtte man importere 70 millioner rognkorn fra Island for å kompensere blant annet for rogn som forsvant fra produksjonsplanen som følge av ILA-utbrudd.

Mange har derfor etterspurt at det deles ut flere stamfisktillateser, men regjeringen har så langt ment at det er nok. Senest i sitt innledningsforedrag på Tekset-konferansens første dag sa statssekretær i Fiskeri og kystdepartementet, Kristina Sigurdsdottir Hansen at de ikke delte næringens bekymring over at det er for lav kapasitet.

- Det er utdelt 30 stamfiskkonsesjoner, og det skal være mer enn nok, sa Hansen da.

Torgersen, som altså er ekspedisjonssjef Havbruksavdelingen i departementet og den øverste fagansvarlige for havbruk, sa i sitt innlegg at tallet er 33 stamfisktillateser for laks. I tillegg er det to søknader inne hos Fiskeridirektoratet og to klager hos departementet.

I dag er det slik at en stamfisktillatese er pålagt en minimumsproduksjon på 35 millioner rognkorn. Teoretisk skal det da være tilgjengelig minimum 1,16 milliarder rognkorn.

Næringens behov er i utgangspunktet på 500-600 millioner rognkorn/år.

At det likevel er mangel, skyldes at dette er rogn som er produsert i sesongen, såkalt on-season, mens næringen etterspør mer helårlige leveranser, såkalt off-season, for å kunne produsere smolt og til slutt matfisk jevnere hele året. For å kunne produsere off-season-rogn må dette skje på land.

- Ikke tilpasset fremtiden

Torgersen hadde blitt utfordret på om han syntes dagens regelverk rundt stamfisktillatelser var tilpasset fremtidens behov, og svaret fra ham var helt klart:

- Nei! Det er det ikke, sa han.

- Havbruksutvalget, som skal se på alle særtillatelsene, skulle etter planen legge frem sin innstilling nå i vår, men de har åpenbart sett ting som må jobbes mer med og de har bedt om mer tid, så nå har de fått frist ut september. Hva de ender med vet jeg ikke, de skal jobbe uavhengig og jeg har ikke spesielt innsyn, understreket han.

Uansett så mente han det er det en del ting de ser i departementet som kan være fornuftig å tenke på ved fremtidig stamfiskordning.

- Men i utviklingen kan man ikke bare se hen til kvantitet antall rognkorn, da mister vi et viktig element i hele avlsarbeidet. Når vi gjør endringer må vi også søke og legge til rette for å stryke også den kvalitetsmessige delen av avlen.

Eksport og biosikkerhet er derfor også noe han mener man må se på helt uavhengig av hva havbruksutvalget kommer opp med.

- Som sagt har opplevelsen av stamfisktillatelsene vært at de har vært rigget som en innsatsfaktor, men med formål å dekke behovet til norsk havbruksnæring. Men bør vi se på det som et selvstendig eksportprodukt?, spurte han.

- Uansett så ønsker ikke jeg at vi skal ha ordninger som hviler på at det sitter en offentlig byråkrat på et eller annet kontor, som ser på en søknad og sier: «Nei, jeg synes ikke du har et behov – avslag». Behovet, det må bestemmes av næringslivet, sa han.

- Og i alle fall kan det ikke være byråkratene som skal bestemme om man har et behov om det er snakk om produksjon for eksport, la han til.

Stamfiskfjorder

Skal man eksportere rogn er man altså helt avhengig av ILA-fri stamfiskproduksjon. Mange stamfiskanlegg i sjø står i dag nær matfiskanlegg, så det blir svært vanskelig å ha kontroll på sykdomsstatus.

- Det fikk vi jo merke for et par år tilbake. En ILA-strategi og biosikkerhetstiltak kan jo selvsagt være med å hjelpe til at det kan etableres ILA-frie segmenter. Men samtidig er det jo ikke sikkert at flere tillatelser nødvendigvis vil bidra til eksport, sa Trogersen.

Per i dag er det derfor lite sertifisert ILA-fri stamfisk.

- Man kan gjøre det på land. Det har jo vært mulig å søke om landbasert stamfiskproduksjon. Nå er det jo noen som det som synes det er en god ide, mens andre mener det er en dårlig ide, det skal ikke jeg mene så mye om, men det vil jo være enklere å etablere et ILA-fritt segment på land, sa han.

Så viste han til ordet «Stamfiskfjord» som dukket opp på powerpointen hans.

- Nå er det jo kanskje noen som hopper i stolen her, men det er ikke så dramatisk. Vi har jo nasjonale laksefjorder, hvor villaksen har en fortrinnsrett framfor oppdrettslaksen. Kanskje vi burde ha, det er i alle fall en tanke som kan tenkes, om vi burde ha noen områder hvor stamfiskproduksjonen har fortrinnsrett?, sa han.

Om man skal ha stamfiskproduksjon i sjø, så mente Torgersen det bør etableres et bedre skille, fordi ILA-fri matfiskproduksjon etter hans mening vil ligge litt langt frem i tid.

- Avgjørelsen om stamfisktillatelser ligger heldigvis ikke på mitt bord, men jeg er i en posisjon der jeg kan gi den til enhver tid sittende statsråd de beste faglige rådene vi klarer, så får politikerne ta disse litt større beslutningene.

Men han understreket at man er avhengig av innspill fra fagetater og fra næringen selv.

- En av norsk havbruksnæringsærings største suksesser er det åpne og gode tillitsforholdet og samarbeidet mellom næring, forskning og forvaltning. Det har vær sånn stort sett hver gang næringen har møtt på utfordringer så har man satt seg sammen i denne trekanten og funnet ut hva man trenger av innsats og kompetanse for å løse det. Da har man kommet gjennom uansett hva krisen har hett, og det tror jeg vi skal klarer her og, sa Torgersen.