– Vi vurderer å sette en pris på dårlig fiskevelferd

Sagebakken fikk i forkant av konferansen en omvisning på Nofimas havbruksstasjon på Sunndalsøra og fikk et lite innblikk i hvilke problemstillinger man forsker på.

Han fikk blant annet en innføring i det unike singelras-oppsettet man har bygget opp for å i detalj kunne studere ulike RAS-betingelser. Deretter bar det til åpning av smoltkonferansen «Fremtidens smoltproduksjon» og her var det statssekretæren som var først ut.

Hvor mye fisk kan vi tillate dør

Han påpekte at stadig flere får med seg at det ikke står bra til med fiskehelsen i norsk oppdrettsnæring.

– I Fiskehelserapporten, som ble presentert tidligere i år, kom det frem at det døde 40 millioner settefisk og 65 millioner fisk i sjøfasen i 2023. Det er det høyeste tallet som er registrert noen gang, og det er bekymringsfullt. Vi er nødt til å få dødeligheten ned.

– Samtidig må jeg skynde meg å legge til at det ikke er alle som strider med disse utfordringene. Det kan det være mange årsaker til, men at de gjør noe rett, noe som kan være grunn til å lære av og som man kan dele, det er jeg helt sikker på.

Han sa videre at i Dyrevelferdsmeldingen, som legges frem nå senere i høst, vil regjeringen fremme tiltak som skal bedre velferden.

– Den kommer jo som en bestilling fra Stortinget og skal blant annet vurdere om det bør settes grenser for hvor mye fisk som kan dø i merd, sa han.

Sagebakken legger til at dette kommer som et lite frempek på Havbruksmeldingen som skal komme til våren, der man vil vi ta en grundig gjennomgang av tillatelsessystemet for akvakultur.

– Målet vårt er å presentere et mer helhetlig forvaltningssystem som sikrer størst mulig verdiskapning og som vil gi havbrukspolitikken en enklere og tydelig retning for fremtiden, sa han og la rask til:

– Vi mener det er et viktig prinsipp at havbruksnæringen skal reguleres ut ifra næringens påvirkning på miljøet, på fiskehelse og velferd. Havbruksutvalget påpekte i sin rapport, som kom i fjor, at det er langt viktigere hvordan fisken produseres enn hvor mye som produseres, og de mente at dagens reguleringer ikke gir oppdrettere nok insentiver til verken å forbedre miljøtilstanden eller dyrevelferden.

Pris på dårlige fiskehelse

Dette ønsker de å gjøre noe med.

– Vi må finne og ta i bruk virkemidler som treffer dagens utfordring bedre. Derfor har vi et klart ønske om å styrke insentivene for å drive mer bærekraftig og at de som reduserer sine miljøutslipp bør kunne øke produksjonen.

– I tillegg mener vi at tiden er inne for å vurdere om det også bør settes en pris på miljøpåvirkning og dårligere dyrevelferd.

Han understreket at deres hensikt her er ikke å øke næringens totale innbetalinger til staten.

– Men vi ønsker både å gjøre det mer lønnsomt å drifte bærekraftig, og vi må lage et regelverk som sørger for det blir gjort mest der utfordringene er størst, sa han.