Bildet er fra en av settefiskhallene for torsk på Rødberg i Stadsbygd i Trøndelag. Her er det man vil bygge om en av disse hallene til å kunne huse stamfisk av torsk.

- Stamfisktillatelse nødvendig for torskenæringens utvikling

Ode AS (tidligere Gadus Group AS) ønsker å bygge om en av sine settefiskhaller på Rødberg i Trøndelag for å kunne huse stamfisk av torsk. – Helt nødvendig for torskenæringens utvikling, mener de.

Publisert Sist oppdatert

Søknaden ble sendt fra selskapet 4. april i fjor, men er først nå lagt ut for offentlig etttersyn på Indre Fosen Kommune. Frist for innspill er 18. november.

Ode AS har per i dag et landbasert anlegg for produksjon av settefisk av torsk på lokaliteten Rødberg i Stadsbygd i Indre Fosen kommune i Trøndelag.

Anlegget består i dag av et klekkeri, en levendefôravdeling, en larveavdeling og flere haller med påvekstkapasitet. Akvakulturtillatelsen deres for settefisk av torsk omfatter en årlig produksjon av inntil 150 tonn settefisk av torsk.

Selskapet søker nå om en kapasitet til stamfisk på inntil 30 tonn MTB. Stamfisken skal produsere rogn til selskapets yngel- og settefiskproduksjon i det samme anlegget.

Gjennomstrømming

Ode vil, om de får tillatelse, bygge om én av de separate hallene i bygget til en biologisk adskilt fasilitet for å holde stamfisk fra det nasjonale avlsprogrammet til Nofima.

- Det vil bygges en separat filtrering/rensing og kjøling av vannet slik at en kan gjennomføre individuell temperaturstyring av karene benyttet til stamfisk, skriver de i søknaden.

Det vil bli brukt gjennomstrømningsteknologi, og stamfiskhallen vil deles opp i tre soner for å kunne gjennomføre tre separate kontrollerte gytinger i henholdsvis januar, juli og oktober.

Det vil benyttes to kar til hver lysstyrte gruppe på henholdsvis 93 kbm og 59 kbm (totalt 453 kbm i hele stamfiskavdelingen).

Stamfisk fra Nofima

Anlegget vil ta inn ca. 3 år gammel stamfisk fra Nofima sitt stamfiskanlegg i Tromsø, som holdes i karene ved Stadsbygd fra fisken er 3 til 6 år for kontrollert gyting.

Estimert rognproduksjon fra hver stryking er estimert til ca. 80-120 liter, som vil gjennomføres tre ganger pr år. Ved gyting vil det primært benyttes egg-oppsamlere i karene, og ikke assistert stryking.

Ca. 20 tonn av de totalt 150 tonn tillatt biomasseproduksjon i dagens tillatelser skal benyttes til stamfisk.

- Konkret består søknaden i utvidelse av produksjonsform til å omfatte stamfisk, men uten at dette medfører utvidelse av biomasse, utslipp eller arealbruk. Produksjonen ved anlegget vil fremdeles holdes innenfor rammene fastsatt i gjeldende tillatelser, herunder utslippstillatelsen fra Statsforvalteren i Trøndelag, skriver de.

Stamfisken skal komme fra Nofimas anlegg i Tromsø.

Stort behov for stamfisk

Selskapet påpeker at torskenæringen nå er i en fase hvor de biologiske forutsetningene er på plass, og det jobbes nå med industriell skalering av produksjonen.

- Det er i dag ingen aktører som har mulighet for å etablere et selvstående stamfiskanlegg på land. Et separat stamfiskanlegg vil imidlertid medføre transport av rogn over avstander, noe som ikke er optimalt fra et økonomisk og kvalitetsperspektiv. Næringen er derfor avhengig av at man i de kommende årene finner en løsning hvor en kan holde stamfisk på et eksisterende anlegg for å ta ned etableringskostnadene og gjøre produksjonskjeden økonomisk bærekraftig, skriver de i søknaden.

Ode forteller at for å sikre den fremvoksende torskenæringen stabil tilgang på tilstrekkelig rogn og yngel fra det statlige torskeavlsprogrammet til Nofima, har de over lengre tid hatt dialog rundt muligheten for at vi kan holde stamfisk fra Nofima på sitt eget klekkeri for å produsere rogn til egen yngelproduksjon.

- Dette er et uttalt ønske fra Nofima da anlegget deres primært er dimensjonert for å drive avl gjennom det nasjonale avlsprogrammet for torsk, og har ikke kapasitet til å levere industrielt volum med rogn på kontrollerte gytinger utover den naturlige gytingen.

En slik løsning vil både ta ned biologisk risiko da en ikke vil kun holde stamfisken til avlsprogrammet på et sted, samt bidra til å sikre næringen tilstrekkelig kapasitet på rogn.

Ode understreker de også har forpliktet seg til å kunne levere rogn/yngel til andre selskaper som Nofima leverer til.

Ode har matfisklokaliteter for torsk i Møre og Romsdal, samt i Bremanger i Vestland.

Bedre kvalitet på rogn og yngel

Løsningen det søkes tillatelse for, medfører etter selskapets syn en mer optimal produksjon av yngel og settefisk gjennom en integrert prosess i selve klekkeriet.

- Dette medfører minimal håndtering og flytting av stamfisk etter at denne har startet temperatur-/lysstyring, samt flytting av rogn og yngel. En slik håndtering er kritisk for å sikre god kvalitet på yngelen som skal benyttes til matfiskproduksjon, og dermed en forutsetning for at næringen skal kunne lykkes med god biologisk produksjon.

Løsningen innebærer også at en ikke trenger å transportere rogn fra Nofima sitt anlegg til hele landet med den risikoen det medfører med tanke på kvalitet og sikkerhet.

- En vil da i større grad kunne gå over til en modell hvor regionene blir mer selvforsynt med egen yngel og settefisk, slik man ser innenfor eksempelvis laks. Denne løsningen vil også signifikant ta ned risikoen ved at man oppbevarer stamfisk til avlsprogrammet på flere steder, i tilfelle man skulle få en uønsket hendelse med omfattende dødelighet eller sykdom, skriver de.

Ode sitt settefiskanlegg for torsk på Rødberg i Stadsbygd.

Nødvendig for Global GAP-sertifisering

For å tilrettelegge for at torskenæringen skal kunne produsere og selge fisk av høy kvalitet påpeker Ode det er et ønske og krav om at fisken sertifiseres i henhold til internasjonalt anerkjente sertifiseringsorganer.

- Nofima sitt anlegg for produksjon av rogn i Tromsø er ikke sertifisert i henhold til Global GAP, og de har også besluttet at de ikke vil kunne sertifisere anlegget til tross for ønske fra torskenæringen. Dette medfører at all fisk produsert fra avlsprogrammet til Nofima med rogn levert fra deres anlegg i Tromsø, ikke vil kunne sertifiseres iht. Global GAP.

Men ved å holde stamfisk på anlegget ved Stadsbygd vil imidlertid denne utfordringen bli løst og sikre næringen tilgang på rogn og yngel som vil kunne sertifiseres.

- Det vil dermed kunne medføre en betydelig verdiskapning ved salg av fisk, samt sikre at produksjonen av rogn etterlever høye standarder for forsvarlig matproduksjon, understreker Ode.

Forholdet til gjeldende utslippstillatelse

Anlegget på Rødberg har i dag en utslippstillatelse fra Statsforvalteren i Trøndelag fra mars 2021, med en tillatt årlig biomasseproduksjon på 150 tonn, samt tilhørende vilkår.

- Endringen av produksjonen til å omfatte hold og stryking av stamfisk vil ikke medføre økt biomasseproduksjon utover gjeldende tillatelse, og heller ikke økning av utslipp fra anlegget. Gadus kan ikke se at det er behov for endrede vilkår knyttet til utslippstillatelsen i forbindelse med endringen som nå omsøkes, og bekrefter gjeldende vilkår i tillatelsen vil bli fulgt opp også etter endringen av produksjonen, skriver de.

Omfattende sikkerhetstiltak for å redusere biologisk risiko

For å redusere risiko for smitte mellom stamfiskavdelingen og yngelanlegget vil det innføres strenge tiltak for å holde de to avdelingene fysisk og biologisk adskilt. Avløpsvannet fra stamfiskavdelingen skal desinfiseres, og vanninntaket til klekkeriet og yngelavdelingens UV-anlegg er behandlet og renset ned til 20 mikron.

- De mest alvorlige sykdommene man ønsker å unngå er primært vertikalt overførbare, og vil dermed kunne følge rognen fra stamfisken over i klekkeriet på samme måte som ved et separat stamfiskanlegg eller gjennom transport av rogn fra Nofima slik som i dag. Hold av stamfisk vil gi økt mulighet for screening av rekruttfisk før videre overføring til anlegget på Stadsbygd, skriver Ode