Fikk gledelig overraskelse under RAS-åpning i Tromsø

Onsdag morgen var det duket for den formelle åpningen av det nye RAS-anlegget ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Det var møtt opp en anselig mengde presse, samarbeidspartnere og andre interessenter i den nye hallen og den summende forventningen i forsamlingen vitnet om viktigheten av dette prosjektet.

RAS - et av to behov

Første taler ut var Rita Sæther, daglig leder ved Havbruksstasjonen, og hun påpekte at åpningen av RAS-anlegget markerte at et av to tilbud som har vært etterspurt av stasjonens brukere nå var innfridd. Det andre tilbudet som har vært etterspurt fra forskere og studenter er tilgang til å gjøre forsøk i sjø i kommersiell skala, noe som ikke har vært mulig med den ene forskningskonsesjonen som Havbruksstasjonen har hatt så langt.

Den ene forskningskonsesjonen har altså ikke tillatt nok fisk i sjøen til at forsøk i kommersiell skala har vært mulig, og derfor har Havbruksstasjonen søkt myndighetene om ytterligere sju konsesjoner. Denne søknaden ble imidlertid avslått, noe som så ble påklaget. Fra talerstolen uttrykte Sæther glede over at RAS-anlegget var ferdig, samtidig som hun gjerne skulle sett at de omsøkte forskningskonsesjonene kom på plass.

Kostnad på 80 til 90 millioner

Men denne dagen skulle altså handle om det nye RAS-anlegget og ikke de manglende forskningskonsesjonene, så Rita fortsatte sin tale med å snakke om det.

- Den norske havbruksnæringen produserer fisk i RAS-system og da må selvfølgelig forsknings- og utdanningsmiljøene ha tilgang på tilsvarende infrastruktur. Derfor er vi veldig stolte av at vi nå har etablert RAS-forsk.

Sæther trakk fram Troms og Finnmark Fylkeskommune som viktig, da de bevilget en større sum tilbake i 2018. Det var avgjørende for at planleggingen av prosjektet, som har en total kostnad på mellom 80 og 90 millioner kroner, kunne starte.

Spontan applaus og jubel

Etter at en rekke talere fra Universitetet i Tromsø og Fylkeskommunen hadde sagt sitt, var turen til slutt kommet for Kristina S. Hansen, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.

- Dette anlegget gjør at vi kan fortsette å utvikle kunnskap og teknologi til havbruksnæringen som er viktig, og som vil bli enda viktigere i tiden som kommer, ikke minst for denne landsdelen. Så gratulerer med det nye anlegget, som er Norges mest avanserte forskningsanlegg for landbasert fiskeoppdrett, kanskje også verdens mest avanserte.

Så langt var statssekretærens tale som forventet, og de frammøtte så ut til å gjøre seg klare til å klappe og gå løs på den store bløtkaken, men så hadde plutselig statssekretæren en melding å komme med som ikke var helt i tråd med forventningene.

- Så er det sånn at Havbruksstasjonen har søkt om sju akvakulturtillatelser for laks til forskningsformål. Denne søknaden har jo vært lenge under behandling, og klagebehandling, i direktorat og departement og i det hele tatt, men nettopp derfor er det en stor glede for meg å meddele at Statsråden har besluttet at søknaden nå innvilges.

På det tidspunktet ble statssekretær Hansen avbrutt av spontan applaus og jubel. Det var tydelig en etterlengtet beskjed.

Visste ingenting

Etter at kaken var sprettet sto statssekretær Hansen og daglig leder Sæther og snakket sammen og det var tydelig at Sæther var glad over den uventede meldingen.

- Nei, jeg visste faktisk ingenting om at vi ville få forskningskonsesjonene godkjent her og nå, forteller hun til LandbasedAQ.

Men samtidig som nyheten var en kilde til glede poengterte Sæther at hun egentlig ikke var overrasket over at Havbruksstasjonen fikk konsesjonene og at det hadde vært ille om de ikke ble innvilget til slutt.

Kan snakke om RAS så lenge som helst

En annen som hadde en stor dag var Bjørn-Steinar Sæther, professor ved UiT, som har vært med å bygge opp det nye RAS-anlegget. Han snakket med stor iver om alle de tekniske spissfindighetene og det var tydelig at han har et brennende engasjement for det hele. Det er dermed fullt forståelig at det kan være utfordrende å fatte seg innenfor en tilmålt taletid.

- Vi måtte legge lista høyt for å sikre at anlegget får en lang levetid og dette er et anlegg som er veldig avansert. Her har vi mulighet til å forske på spesifikke caser som oppstår i kommersielle RAS-anlegg og isolere enkelte parametre. Et RAS-anlegg er et veldig komplekst samspill mellom fisken og de mekaniske og biologiske komponentene som påvirker vannkvaliteten. Vi er derfor nødt til å forstå hvordan endringer et sted i næringssystemet påvirker effektiviteten i andre deler.

En annen styrke med det nye anlegget er at det er mulig å forske på fisken i alle deler av livssyklusene, fra fem grams yngel til matfisk opp til to kilo.

Gir en helt annen forståelse for studenter

Det er Universitetet i Tromsø og Nofima som eier Havbruksstasjonen i Tromsø, og de vil også være blant de mest aktive brukerne av RAS-forsk, som anlegget heter. Det vil bli brukt til utdanning på en rekke ulike nivåer, alt fra grunnforskning på doktorgradsnivå, prosjekter for masterstudenter og praktisk utdanning for studenter på lavere grader. I tillegg vil anlegget være tilgjengelig for ansatte i oppdrettsselskaper som trenger å lære opp eller videreutdanne ansatte.

Susanne Holmås er akvamedisin-student på femte året og ser en stor verdi i muligheten til praktiske forsøk i studiet.

- Forskningsbasert undervisning gir en helt annen forståelse og man trenger derfor et slikt anlegg, sier Holmås til LandbasedAQ.

Rivende utvikling gjør samarbeid nødvendig

Pro-rektor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Kathrine Tveiterås, holder Susanne Holmås fram som et eksempel på den type studenter som vil være med å sikre at utvikling og bærekraft skal sikres innen havbruk i framtiden.

- Det er sånne som Susanne, på steder som dette, som skal være med å sikre at fisken får den vannkvaliteten den fortjener.

Tveiterås understreket til slutt styrken som ligger i at UiT og Nofima sammen kan ha Havbruksstasjonen som et samarbeid og at også samarbeidet med havbruksnæringen åpner for store framskritt innen et felt hvor utviklingen går svært raskt.