Utenfor lokalet til Nordic Kingfish Fredrikstad (tidligere Fredrikstad Seafoods) møter vi Bernt Olav Røttingsnes, som er daglig leder i Nordic Aquafarms. Fra 2019 til mars 2023 har det blitt produsert landbasert laks på lokaliteten, men da LandbasedAQ var på besøk, var selskapet bare uker unna å slakte yellowtail kingfish.

– Jeg vil si at produksjonen med laks fungerte veldig bra. Grunnen til at vi ikke gjør det mer er fordi det blir for liten skala. Det å produsere laks, krever mer enn å bare ha 1200–1300 tonn, som er kapasiteten vår her.

Selskapet har likevel grunnleggende veldig tro på landbasert laks.

– Det kommer man til å få til. Det fungerer godt, men det krever de rette lokalitetene, understreker Bernt Olav. 

Fra 14 til 24 grader

Nordic Aquafarms har produsert yellowtail kingfish i Danmark siden 2017.

– Høsten 2022 bestemte vi oss for at vi dropper laksen og heller satser på yellowtail kingfish også her i Fredrikstad. Vi brukte tiden fra høsten til å slakte ut det vi hadde av laks, så brukte vi fra mars til september i fjor på å bygge om anleggene.

Røttingsnes sier det ikke var veldig mye som måtte bygges om, men selskapet gikk fra å produsere på 12–14 grader til 23–24 grader.

– Den største forskjellen på laks og yellowtail er fra 0–5 gram, fordi det er en marin art, som går på levende fôr fra dag en. Når du har fått den til å bli ca. 5 gram, så er det en art som egner seg veldig godt i et RAS-anlegg, forklarer han.

– Det er vel en ganske robust art?

– Den er veldig robust, og det er lite dødelighet i anleggene. Det er ingen vaksinering av fisken, ingen bruk av medisiner, og vi har ikke hatt noen sykdommer. Vi vet hvorfor man får hydrogensulfid i anleggene, som det har vært altfor mange episoder av på andre anlegg. Det gjelder å være paranoid på sånne ting, og følge godt med.

Produserer kun på sjøvann

Vannet som går inn i det landbaserte anlegget, får selskapet fra Glomma, som er Norges lengste elv. Vannet i elven er todelt, der man har sjøvann nederst og ferskvann øverst.

– Så langt det lar seg gjøre, produserer vi kun på sjøvann. Anlegget er konstruert ut fra at man tar sjøvann og ferskvann, og lager et brakkvann. Det teoretisk riktige sies å være produksjon av laks på 12–13 ppt og ikke 30. Men vår erfaring er at dersom du skal ha et godt produkt over tid, og som skal konkurrere med det som skjer i sjø, på kvalitet, så må du ha produsert på sjøvann. 

Nordic Kingfish Fredrikstad holder for tiden også på å oppgradere vanninntaket.

– I dag bruker vi ozon og UV-filtrering for å rense vannet, og vi vil få sandfiltrering og enda mer ozonering nå fremover. Internt i anlegget har vi et moving bed biofilter, partikkelfilter (trommelfilter), UV- og CO₂-fjerner. Det er det vi baserer teknologien vår på.

Slammet og partiklene blir pumpet videre til en slamavdeling. Mens det rensede vannet går tilbake i anlegget, går slammet i containere som leveres og blir til biogass.

Vil produsere 3000 tonn

På Nord-Vest Jylland har Nordic Aquafarms klekkeri- og stamfiskanlegg. De har også et nytt yngelanlegg på Hanstholm i Danmark.

– Der tar vi fisken fra 30 gram og opp til vi transporterer det hit til Fredrikstad, eller inn i påvekstanlegget i Danmark. Vi får fisken på 4–500 gram, med tankbil fra Danmark. I påvekstavdelingen i Danmark blir fisken satt inn når den er opp mot en kilo.

Selskapet planlegger også et anlegg for arten i Humboldt County på vestkysten i California, der det allerede er god eksisterende infrastruktur. 

På anlegget i Fredrikstad, har selskapet to RAS2020-moduler fra Veolia Water Technologies, som har en indre og en ytre ring, der fisken svømmer i runde motstrømstanker.

– Vi setter inn den minste fisken i den innerste ringen, og når den blir en viss størrelse, så flyttes den ut i ytre ring, og blir der til den skal slaktes.

– Hvor stor er fisken når dere slakter den?

– Når den passerer 3,4 kg i snitt, så har vi større fisk som er stor nok for dette markedet. Da har du noe mindre fisk og noe større, og dette er et marked som etterspør begge deler, forklarer han.

– Vil du si det er en fisk som er enkel å få solgt til markedet?

– Vi kommer til å gå fra 500–600 tonn til 3000 tonn i løpet av ganske kort tid, og da skal man utvikle markedet også, slik at det blir en viktig del av det vi gjør. Men det er et fantastisk produkt. Yellowtail kingfish er veldig populært rundt Middelhavet, og det største markedet for oss er Italia.

I full produksjon vil selskapet hele tiden ha 200–250 tonn i anlegget, og i Fredrikstad vil man produsere mellom 1200–1500 tonn fisk i året.

En smak for Michelin-stjernene

Yellowtail kingfish er også en svært populær fisk å bruke til sushi, og arten har blant annet blitt servert på Renaa i Stavanger, som nylig fikk sin tredje Michelin-stjerne.

– Den har de fått levert fra oss i Danmark. Du finner den blant annet også på Alex Sushi i Oslo. Her på Fredrikstad starter vi slakting først om noen uker. Fisken er kjempegod å steke, men som et rått produkt er den helt nydelig. Klarer vi å ta 10 prosent av sushi-markedet, skal vi være veldig fornøyde.

Røttingsnes forteller også at så lenge de produserer fisken på sjøvann, så vil det heller ikke være noe problem med smak av geosmin. Kommer det ferskvann inn i anlegget, understreker han at risikoen for dette øker betydelig.

Uavhengighet er gull

Selskapet mener også det er en stor fordel at de har egen stamfisk, og ikke er avhengig av noen andre aktører. 

– Vi har 250 stamfisk på opp mot 20–30 kilo og jobber aktivt med utvikling av stamfisk og genetikken. Det er stor, flott fisk, og vi er jo på veldig tidlige generasjoner i forhold til laksen. Genetikken har utviklet seg veldig positivt for laksen, og det kommer også til å skje her. Vi har så vidt begynt å skrape overflaten når det kommer til utvikling av genetikken.

Røttingsnes forteller at de også har blitt kontaktet av andre oppdrettere som har spurt om å få kjøpe yngel av selskapet i Danmark.

– Det er helt uaktuelt. Vi har ingen grunn til å hjelpe noen med å etablere seg. Vi kommer, så lenge vi kan, til å utvikle dette på egen hånd. 

God støtte lokalt

Nordic Kingfish Fredrikstad kommer snart til å slakte ukentlig fra det landbaserte anlegget.

– Det vil være viktig for oss å alltid være til stede i markedet, og vi kommer også til å slakte flere ganger ukentlig. Når vi har kommet opp på 3000-tonns kapasitet, vil vi slakte mellom 50–60 tonn ukentlig, kombinert, fra Norge og Danmark.

Dersom selskapet skal øke kapasiteten enda mer, vil det være lettest og billigst for dem å utvide i Danmark, der de allerede har stamfisk og klekkeri. I Danmark er de også, ifølge Røttingsnes, mindre opptatt av detaljreguleringer og å gjøre ting vanskelig for næringen.

– I Danmark har myndighetene et ønske om å utvikle industri. Hanstholm var inntil nylig Danmarks største fiskerihavn, og der er det veldig mye fokus og kunnskap på sjømat. Det er et veldig godt egnet sted for oss å kunne utvide.

– Hvordan har dere blitt tatt imot her i Fredrikstad da?

– Det har bare vært positivt. Kommunen og fylket har vært positive hele veien. Det er en region i vekst, og det er en stolthet i at det utvikles noe her. Jeg kan virkelig skryte av Fredrikstad, det er ingen av oss som er herfra, sier Røttingsnes, som selv opprinnelig er fra Nittedal.

Å rekruttere folk til det landbaserte anlegget har heller ikke vært noe problem for Nordic Kingfish Fredrikstad. De ansatte kommer fra mange ulike steder av landet, og anlegget rommer mange ulike dialekter.

A horse (mackerel) with no name

Nøyaktig den samme arten som Nordic Kingfish Fredrikstad produserer, er det ikke så mange som gjør. Det er Kingfish Company i Nederland, som er notert på Oslo Børs, og Cleanseas i Australia, som også er børsnotert. Det er også litt produksjon på New Zealand og i Chile. Alle disse produserer yellowtail-varianten hiramasa.

En annen variant av fisken heter Hamachi. Den er det ganske stor produksjon av i sjø, ifølge Røttingsnes.

– Men finnes det ikke noe godt norsk navn på yellowtail kingfish? 

– Nei, og det er et godt spørsmål. På Alex Sushi heter den Hiramasa kingfish. Arten er ikke lokal, så det blir feil om vi skal finne på et nytt navn. Men sier du hiramasa til en kokk som kjenner til det japanske kjøkkenet, så vet de hvilken fisk det er snakk om. Forbrukerne skal samtidig ha en assosiasjon til noe man vet om hva er fra før, og da fungerer yellowtail kingfish.

På latin heter arten Seriola lalandi.

Vil selge i Fredrikstad

I tillegg til å sendes til markeder ved Middelhavet, ønsker Nordic Kingfish Fredrikstad at også fisken skal kunne kjøpes lokalt her i Norge, når de starter med slakting.

– Vi håper å få den ut i butikker i Norge der det er fiskedisker. Det blir enklere å gjøre det med fisken som vil slaktes her i Fredrikstad, kontra den som produseres i Danmark, med tanke på logistikk. Vi har også fått telefoner fra flere restauranter som vil satse på dette.

Selskapet ønsker heller ikke å gå på kompromiss med smaken på fisken. Derfor vil de selge fra Danmark i perioder hvor de ikke har tilstrekkelig med sjøvann i anlegget. I tre-fire dager før slakt, plasseres også fisken i purging, som fungerer som en sultemerd. 

– Vår erfaring er at hvis du først får en dårlig smak i fisken, så krever det lang tid å få det helt ut av systemet. Det gjelder å ha et godt produkt i utgangspunktet.

Billigere strøm

Etter at selskapet skrotet laksen, og gikk over til yellowtail kingfish, eller hiramasa, har også strømforbruket gått ned.

– Det har vært en litt overraskende erfaring for oss. Da vi produserte laks, tok vi i perioder inn fire graders vann fra Glomma. Selv med iskaldt vann, måtte vi bruke kjøleanlegget for å holde temperaturen på tolv grader. Fisk, pumper og utstyr gjør at det blir mye varme. Året rundt gikk det kjøleanlegget, mens det nå blir motsatt.

Røttingsnes understreker at de ikke trenger å tenke på at det blir for mye varme, og det er mye billigere å varme vann enn å kjøle ned, så energiforbruket går ned. 

– Vi snakker fort noen kilowatt per kilo fisk i lavere energibruk, så det er veldig positivt. Det er også lettere å finne miljøvennlige varmemetoder, enn miljøvennlige kjølemetoder. Nå i juni holder det seg naturlig på den temperaturen vi ønsker. Vi hadde nylig en periode hvor vi måtte øke utskifting av vannet, rett og slett for å holde temperaturen nede.

Tommel opp fra Japan

Nordic Kingfish Fredrikstad fikk nylig også besøk av en japansk kontrollør som har gitt selskapet Ikejime-godkjenning, som er en spesiell måte å slakte på, og som skal gi bedre kvalitet, og dempe stress for fisken. Anlegget i Danmark hadde allerede godkjenningen, og nå har de også fått det formelle stempelet i Fredrikstad, der de også har et lite slakteri tilknyttet anlegget.

Fôret som fisken får, kommer fra BioMar, og inneholder noe mer protein enn fôret til laks, slik at det er en litt annen resept. Fôrfaktoren er fortsatt litt høyere enn på laks, og ligger på mellom 1,3 og 1,4. Fisken blir fôret en gang daglig på anlegget.

– Om noen år vil det også være bedre fôr, bedre genetikk, og vi har mer erfaring.

– Hva vil produksjonskostnadene deres være da?

– På 3000 tonn så er vi rundt 100 kroner kiloen. Men produksjonskostnadene vil falle etter hvert. En stor del av produksjonskostnaden i et landbasert anlegg er faste kostnader. Det er ikke den første kiloen du tar ut som er spennende, men den siste, understreker han.

– Og hvor mye kan dere selge fisken for?

– Dette er et produkt som vi har hatt en snittpris de siste årene på rundt 200 kr/kilo. Dersom det kommer mer og mer fisk ut i markedet, så får vi se hvordan det utvikler seg, men det er et premiumprodukt. I løpet av andre halvår i år skal vi være lønnsomme i drift. 

På anlegget i Fredrikstad har de altså planen klar for den eksotiske fisken, og kundene har allerede begynt å ringe.

– Vil du si dette er det mest eksotiske man kan oppdrive i Fredrikstad?

– Det må det jo være. Jeg tror dette kan bli ordentlig moro i årene fremover, avslutter Røttingsnes.

Les denne saken og flere reportasjer i siste utgave av LandbasedAQ