Oksygen er en sentral velferdsindikator
I dag er oppdretterne pålagt å dokumentere vannmiljøet med målinger på ett punkt på hver lokalitet. Det viser seg ofte at selv om målinger utenfor merdene tyder på gunstige miljøforhold på lokaliteten kan forholdene inne i merdene være langt fra optimale. God kjennskap til oksygennivået i merdene er et god og objektivt mål for å sikre fiskens velferd. Oppdretterne bør derfor ha kontinuerlige oksygenmålinger på ulike dyp i samtlige merder for å være sikker på at fisken har det bra. Lave oksygennivåer fører til dårlig tilvekst/fôrutnyttelse og vil kunne bidra til økt dødelighet. Tiltak ved ugunstige oksygennivå kan være redusert fôring, økt vanngjennomstrømming eller oksygentilsetting.
Forskningssjef i BioMarine
For tiden pågår en debatt i Fiskeridirektoratet om etablering av nye retningslinjer for fiskevelferd i tilknytning til de høge dødelighetstallene i oppdrettsnæringa. Som kjent er dødeligheten i sjø fra utsett til slakting omkring 15 % ved norske merdanlegg, men det er store regionale og lokale variasjoner. Den klart høyeste dødeligheten er ved anleggene på Vestlandet og delvis i Trøndelag, mens tapet av fisk er klart lågere i Nord-Norge. En stor del av dødeligheten er knyttet til lakselus og – behandling samt sykdomsutbrudd, men dårlig oppdrettsmiljø kan også bidra. Havforskningsinstituttet (HI), som årlig utarbeider Risikorapport norsk fiskeoppdrett, påpeker at dødelighet er en unyansert indikator for velferd. Uansett er høy dødelighet et tegn på dårlig fiskevelferd. Det foreligger lite offentlig tilgjengelige data om hvordan forholdene er for fisken i merdene.
Ved lansering av Fiskehelserapporten 2022 uttalte avdelingsdirektør i Veterinærinstituttet, Edgar Brun, at de økende helse- og velferdsproblemene i oppdrettsnæringa kan knyttes til intensiv produksjon og flere avlusinger.
Miljøfaktorene temperatur, saltholdighet, oppløst oksygen og strømforhold er avgjørende abiotiske faktorer for velferden til fisk i oppdrett. I følge Stien og medarbeidere (2013) ved HI er generelt oksygenkonsentrasjoner (O2) over 80 % av metning ikke velferdsbegrensende for laks ved normale temperaturintervall langs norskekysten (3 – 18 ˚C), mens metningsnivå fra 80 % ned mot 30 % vil kunne ha negativ til kritisk effekt. Generelt tåler en kaldtvannsart som laks redusert oksygenmetning bedre ved låge temperaturer enn ved høge, f.eks. oppgis følgende intervall som «moderat velferdsbegrensende»: 70-80 % O₂ ved 18 ˚C, 60-80 % O₂ ved 12 ˚C og 50-80 % O₂ 6 ˚C. Dette viser klart at laksens krav til oksygennivå er sterkt avhengig av temperaturnivået og indikerer sårbarheten for oksygensvikt ved maksimal temperatur i merdene om sommeren og tidlig om høsten. Målinger har også vist at bruk av luseskjørt, som anvendes ved mange anlegg, medfører nedsatt vanngjennomstrømning og dermed økt risiko for oksygensvikt.
Oksygennivået bør måles løpende på ulike dyp i merdene og dersom konsentrasjonen holder seg under akseptable nivå for fiskens velferd, f.eks. under 50-60 % ved 12 – 15 ˚C gjennom flere timer, bør tiltak som nedsatt fôring og tilsetting av oksygen vurderes.
Figuren nedenfor viser et eksempel på redusert oksygenkonsentrasjon i ei laksemerd sammenlignet med nivået utenfor merda.
