Nok en brikke på plass om laksens krav til lukkede anlegg
Forskere har funnet at postsmolt tåler samme nivå av ozon i brakkvann som i ferskvann. Den kunnskapen er viktig for å sikre god vannkvalitet og fiskehelse i lukkede anlegg.
Denne artikkelen er eldre enn to år.
Ozon er en sterk oksidant som brukes i oppdrett av laks for å klarne, desinfisere og forbedre kvaliteten på vannet. Men ozon reagerer med elementer i sjøvann og danner biprodukter som kan være giftige og skadelige for helsen til fisken i anlegget.
Siden brakkvann blir mer og mer vanlig i oppdrettsanlegg for postsmolt, trenger oppdrettere og leverandører av resirkuleringsanlegg i akvakultur (RAS) å vite hvor mye ozon det er trygt å ha i vannet som fisken svømmer i.
Gjorde først forsøk i gjennomstrømmingsanlegg
Forskerne fra Nofima (Norge) og The Conservation Fund Freshwater Institute (USA), som begge er sentrale i CtrlAQUA (Senter for forskningsdrevet innovasjon innen oppdrett i lukkede systemer), ville finne ut av dette for postsmolt.
Først gjorde de forsøk for å bestemme trygt nivå av ozon i gjennomstrømmingsanlegg med brakkvann. Atlantisk laks på 100 gram ble oppdrettet i brakkvann med 12 promille salinitet i tolv dager. Fisken ble eksponert for ozonnivåer på 250 (kontroll), 280 (lav), 350 (medium), 425 (høy) og 500 (veldig høy) mV (millivolt).
De fant at ozonnivå opp til 350 mV er akseptabelt og at 300 mV er helt trygt for helsen og velferden til postsmolt i gjennomstrømmingsanlegg med brakkvann.
Bekreftet for RAS
I et oppfølgingsforsøk i RAS-anlegg, utført av Nofima, ble nivåene fra gjennomstrømmingsanlegg bekreftet for RAS. Studiet er ikke publisert ennå, men Carlo Lazado, fiskehelseforsker i Nofima, kommer til å presentere disse resultatene på den digitale konferansen «Fremtidens smoltproduksjon» 21. oktober.
Chris Good, som er forsker ved Freshwater Institute, har erfart at lavere ozondoser enn 350 mV er nok til å forbedre vannkvaliteten.
− Optimal dose kommer an på kvaliteten på vannet som behandles. Vår erfaring i gjentatte forsøk i RAS med ferskvann, er at lavere dose på 290 mV generelt gir betydelig bedre vannkvalitet, inkludert redusert biokjemisk oksygenbehov og økt UV-overføring, sier Good.
− Denne nye forskningen fra CtrlAQUA viser hvilken effekt ulike ozondoser har på selve laksen, og utfyller derfor arbeid vi har gjort med vannkvaliteten her i USA, sier Good.
Observerte effekter av for mye ozon
Det var høy dødelighet etter noen få dager i de to gruppene med høyest ozon-nivå (425 og 500 mV), og forsøket ble av den grunn stoppet for den høyeste gruppen. For gruppen eksponert for 350 mV, så forskerne forandringer i gjellevevet, men forandringene var innenfor det akseptable. Dødeligheten for denne gruppen var en prosent, og det var ingen dødelighet i de to gruppene med lavest nivå av ozon (250 og 280 mV).
Forskerne studerte også indikatorer for fiskevelferd, slik som gener som er viktige for forsvaret som antioksidanter utgjør, og kvaliteten til skinn og gjeller.
− Noe som overrasket oss, var at ozon påvirker gjellene mye mer enn skinnet. Det betyr at gjeller er et godt indikatorvev for å undersøke hvor følsom fisk er for ozon, sier Lazado.
Behov for nøyaktige målinger
Anbefalingen om å holde ozonnivåene under 350 mV for 100 grams postsmolt i brakkvann stemmer overens med anbefalte ozonnivå for andre oppdrettsfisk, og for postsmolt av laks i ferskvann.
− Men hvis man lener seg på denne grensen, forutsetter det at målingene av ozon i oppdrettsanlegget er nøyaktig og pålitelig, sier Kevin Stiller, RAS-forsker i Nofima.
I forsøket måtte forskerne ta gjennomsnittet av målinger utført med to ulike instrumenter for å sikre nøyaktig ozonmåling. Det kan også være et tips for oppdrettere når de måler ozon med dagens utstyr.
Betydning for industrien
Stiller og Goods erfaringer er at både i Norge og Nord-Amerika vil man vanligvis se ozonnivåer under 350 mV i kommersielle RAS-anlegg.
Hvis ozoninnholdet når giftige nivå, er sykdom og dødelighet først og fremst resultat av at gjellene ikke fungerer. Effektene kan sees med det blotte øyet, med økt pustefrekvens og fisk som samler seg nær vanninntaket der det er mest oksygen.
Les den vitenskapelige artikkelen “The Effects of Ozone on Atlantic Salmon Post-Smolt in Brackish Water—Establishing Welfare Indicators and Thresholds”.
Om CtrlAQUA SFI:
CtrlAQUA SFI har 21 partnere fra næringsliv og akademia. Nofima er vertsinstitutt. Senteret skal legge grunnlag for utviklingen av fremtidens lukkede oppdrettskonsepter. Med større kontroll over produksjonsprosessen vil problemer knyttet til dødelighet og lakselus kunne reduseres, samt redusere produksjonstiden for oppdrettslaks.
CtrlAQUA har budsjett på 199 millioner kroner fra 2015 til 2023, hvor Norges forskningsråd og partnere bidrar med halvparten hver.
