Riksantikvaren går i mot Hofseth-anlegg
Riksantikvaren melder de reiser innsigelse mot Hofseth sitt planlagte oppdrettsanlegg i Raudbergvika i Fjord kommune i Møre og Romsdal. - Anlegget kommer tydelig i konflikt med verdensarvverdiene for Vestnorsk fjordlandskap, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Hofseth-selskapet World Heritage Salmon ønsker å etablere et oppdrettsanlegg inne i fjellet ved innseilingen til Geirangerfjorden. Planområdet dekker deler av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde og verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, et område Riksantikvaren omtaler som et med store natur-, kultur- og landskapsverdier.
- Vårt faglige ansvar er å reise innsigelser når verdensarvverdiene er truet, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.
- Her ser vi et tiltak som står i klar konflikt med de fremragende og universelle verdensarvverdiene som finnes i Vestnorsk fjordlandskap. UNESCOs internasjonale eksperter på verdens naturarv, IUCN, rår klart imot denne utbyggingen, legger hun til.
Riksantikvaren påpeker at de har et særskilt ansvar for verdensarven med koordineringsansvar for oppfølgingen av Norges plikter etter verdensarvkonvensjonen. Riksantikvaren sier de vurderer de samlede konsekvensene dette oppdrettsanlegget vil ha for den unike naturarven som har fått verdensarvstatus i Geiranger, og understreker at Norge har både et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ta vare på verdensarven.
- Stor usikkerhet - store tall
- Det er stor usikkerhet knyttet til sentrale deler av saken, som utslipp til verdensarvfjorden Sunnylvsfjorden og behandling av overskuddsmasse fra utsprenging av fjellhallene, sier Hanna Geiran.
- Tallene vi har fått presentert peker også på nitrogenutslipp i fjorden tilsvarende utslipp fra en million mennesker, og et uttak av masser som er nesten 17 ganger større enn den nye Indreeidstunnelen på 4,9 km. Dette er store tall.
Ikke bare Riksantikvaren
Det er ikke bare Riksantikvaren som har innvendinger til tiltakene som er foreslått i Raudbergvika. Administrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune mener at tiltaket er i konflikt med verdensarvstatusen, og at et slikt omfattende anlegg vil sette verdensarvstatusen på spill.
- Statsforvalteren i Møre og Romsdal har, som Riksantikvaren, også reist innsigelser til tiltaket og peker på fare for verdensarvverdier, usikkerhet rundt massehåndtering og langtidseffekter for Storfjorden.
IUCN (Verdens naturvernunion), UNESCOs rådgivende organ, var på befaring i 2021, og har også vurdert konsekvensutredningen for tiltaket. De konkluderer med at tiltaket ikke samsvarer med å bevare de fremragende universelle verdiene i verdensarvområdet. UNESCO har også selv i brev fra 6. november 2023 varslet at de er bekymret for utviklingen.
Store inngrep i naturen
Riksantikvaren legger ikke skjul på at tiltaket kan føre til positive endringer og samfunnsmessige virkninger for lokalsamfunn i området.
- Samtidig er det stor risiko for betydelige miljøskader og virkninger på landskap, geologiske prosesser, geologisk mangfold og geotoper, marint naturmangfold, kulturmiljø og kulturminner. Virkningene vil komme både i anleggsfasen (første byggetrinn fire år, samlet anleggsfase 10 år) og i driftsfasen. I tillegg har flere utredningstema delvis stor usikkerhet, og det er også faglige uenigheter knyttet til noen av dem, skriver de.
Anlegget skal produsere 100 000 tonn laks per år ved full kapasitet. Totalt skal det sprenges ut 5,5 millioner kubikkmeter faste masser, som i transporttilstand tilsvarer 10 millioner kubikkmeter. Av dette regnes 9,1 millioner kubikkmeter som overskuddsmasse.
Riksantikvaren viser til en sammenligning der det i forbindelse med den nye 4,9 km lange Indreeidstunnelen på fv. 63, er planlagt å sprenge ut av 330 000 kubikkmeter faste masser.
- Nitrogenutslipp til Storfjorden kan bli på mellom 3200 og 4500 tonn årlig ved full kapasitet. I gjennomsnitt produserer hver enkelt av oss om lag 4,4 kg nitrogen årlig (NIVA). Teoretisk kan de samlede nitrogenutslippene sammenlignes med utslippene fra rundt en million mennesker, heter det.
Verdensarven Vestnorsk fjordlandskap
Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder den 14. juli 2005.
- De regnes som to av de viktigste fjordområdene på planeten. Bergveggene langs Geirangerfjorden stiger opp til 1400 meter over havet og 500 meter under havoverflaten. Langs de bratte veggene finnes det utallige fosser, elver som renner gjennom løvskog og barskog. Kulturlandskapet, med de spektakulære fjellgårdene og setrene, er for mange enestående med Vestlandet, skriver Riksantikvaren.
- I og rundt Geirangerfjorden er det store natur- og kulturarvverdier, både på land og i sjøen med undersjøiske morener og marine pattedyr. I innskrivingen er det lagt særlig vekt på fjordlandskapet med aktive geologiske prosesser og det vakre landskapet fra fjord til fjell, som viser utviklingen i landskapet fra siste istid og fram til i dag, sier Geiran.
- Norge har forpliktet seg til å ta vare på Vestnorsk fjordlandskap som del av verdens naturarv gjennom ratifiseringen av UNESCOs verdensarvkonvensjon. Dette ansvaret innebærer at bevaring av verdensarven skal følge beste mulige praksis, for alle de åtte norske verdensarvstedene, legger hun til.
