Her kan det bygges nytt settefiskanlegg. Byggene på bildet er fra tidligere smoltproduksjon, og skal saneres.

Har vann, tomt og en attraktiv plassering – nå vil de selge til noen som kan bygge et sette­fisk­anlegg

I 6–7 år har de jobbet med planene. Nå ser de at tiden for å bygge et settefiskanlegg midt i PO4 er riktig. Men de mangler kapital. Derfor vil de selge prosjektet «Salbu Produksjon».

Publisert Sist oppdatert

Selskapet Salbu Produksjon AS ble startet opp høsten 2016 av tre personer med lokal forankring til tettstedet Salbu i Hyllestad kommune, i ytre Sogn i Vestland fylke.

– Vi startet opp for å se på muligheten for å bygge et settefiskanlegg med tanke på skape arbeidsplasser i kommunen, forteller medgründer Arve-Rune Holmeseth.

Selskapet inngikk en intensjonsavtale med grunneier for store deler av det aktuelle område, som inkluderer et nedlagt smoltanlegg. På 70- og 80-tallet ble settefiskanlegget Ulvik Settefisk bygget opp på tomten. De hadde en tillatelse til en halv million settefisk og var en av aktørene som gjorde at Hyllestad kommune var en av de største oppdrettskommunene i landet. Anlegget ble imidlertid lagt ned på midten av 80-tallet. Fremdeles er det både kar og ledningsnett på lokaliteten fra den gang, men alt dette er planlagt sanert.

Tomtene for anlegget (A) er plassert ved sjøen og kan hente vann fra et reservoar - som også kan utvides - bak demningen (D).

Tre gründere

Salbu Produksjon AS ble etablert i 2016 av tre personer med lokal forankring til Salbu i Hyllestad:

  • Øyvind Høie har vært i havbruksnæringen i 28–29 år i ulike selskap, Han har bl.a. jobbet i Bulandet Miljøfisk, som i dag er Bue Salmon, men er i dag driftsleder i Mowi.
  • Halvar Horne er fagansvarlig sprenging og byggeleder.
  • Arve-Rune Holmeseth har sin daglige arbeidsplass ved ingeniør og konsulentselskapet Sweco Norges Bergenskontor som prosjektleder for store utbygginger.

 Strategisk godt plassert

Noe av det første man gjorde i prosessen med å planlegge nytt anlegg, var å sikre seg nødvendige tillatelser på vann.

– Parallelt med arbeidet med konsesjonssøknaden på vannuttak, startet vi også et arbeid opp mot markedet for å finne ut hva kundene av settefisk ønsker. Salbu Produksjon var i flere møter med de store, veletablerte selskapene med tanke på et samarbeid, sier han.

I denne perioden vokste imidlertid størrelsen på det planlagte anlegget.

Prosjektet slik det er nå

Medgründer til planene om et settefiskanlegg i Salbu, Arve-Rune Holmeseth, lister følgende punkt for hvordan det hele står nå:

  • Bygging av en mindre demning i Ramsgrøvannet gir et reservoar på om lag 1,0 mill kbm med vann. Dette område utgjør ca. 50 % av det totale nedslagsfelt. (19,8 kvm)
  • Behov for vann reguleres i demning.
  • Vannet renner ca. 3,5 km langs eksisterende elvetrase, der øvrige bekker og nedslagsfelt danner større vassdrag jo lengre ned en kommer i Salbu elven.
  • Ca. 350 meter før Salbuelven renner ut i Åfjorden er det tidligere anlagt et reservoar som har gitt det nedlagte smoltanlegget en mer stabil vannføring. Her har Salbu lov iht. konsesjonen å utvide dette inntaket til 10 000 kbm med ferskvann. Det er mulig å øke dette volumet ytterliggere, men da må det prosjekteres iht. damforskriftene.
  • Denne demningen på 10000 kbm vil også gi et grunnlag for å levere ferskvann til brønnbåter som måtte ha et behov for leveranse.
  • Fra magasinet på 10000 kbm går det i dag 2 eksisterende rørgater til sjø. Tanken er å erstatte disse med et rør på 560 mm ned til settefisk anlegget som gir betydelig vannmengde til sjø ved fylling av brønnbåter.
  • Ny vei fra fylkesveien er godkjent og planlagt.
  • Fjell/stein er i området for fylling i sjø.
  • Nok strøm er i området, eksakt behovsmengde er ikke avklart, men man antar 2 MW er innenfor behovet.
  • Positive grunneiere, positiv kommune.

 

– Den opprinnelige planen var et anlegg som var overkommelig i forhold til arealbruk da vi kun benyttet oss av det industriarealet som alt var godkjent for formålet. Etter mange runder med store potensielle kunder, fikk selskapet tilbakemelding at vi jo har tilgjengelig vann til et langt større anlegg.

– De fleste bedriftene vi har vært i dialog med synes prosjektet er spennende og strategisk godt plassert i PO4. Alle snakker om at mangel på smolt vil bli mer merkbart om noen år, der de fleste som har egen smolt vil utvikle den til større postsmolt og beholde sine verdier i eget selskap, dette vil medføre at de mindre produsentene av laks vil få større utfordringen med å få tak i sitt behov. Oppdrettene ønsker stadig større smolt som settes i sjø for å korte ned produksjonstiden i sjø. Dette vil gi reduksjon i antall tilgjengelige smolt i markedet.

Vannplaner

Kommunen ble kontaktet, og det ble inngått en avtale med et konsulentselskap for ny reguleringsplan av område.

– Det ble skissert opp et nytt mulig bygg som Østerbø Solutions utarbeidet på bakgrunn av hva markedet etter spurte med et totalt BYA inntil 15 000 kvm, sier han.

Reguleringsplan for område ble godkjent uten noen merknader, der en har et totalt areal på 112,5 mål. I tillegg kommer arealene som ligger innunder vann-konsesjonen.

Og konsesjon fra NVE har de altså fått. I den ligger også en mulighet til å demme opp et vann oppe i fjellet, så man får et reservoar på opptil en million kubikkmeter.

Ramsgrøvatnet et regulert, og holder ca. 1,0 mill kbm, men kan demmes ytterligere opp for å sikre en jevn vannforsyning både til elven lengre nede og til settefiskproduksjonen.

Fra denne demningen vil elven renne i sin naturlige trasse like ned til Åfjorden, underveis økes nedslagsfeltet til det doble. 350 meter før Salbu elven renner til fjord har Salbu Produksjon fått iht. til konsesjonen lov bygges et mindre vannreservoar på 10 tusen kubikkmeter, sier Holmeseth.

– Det reservoaret vil være på det laveste punktet der hele nedslagsfeltet samles. Her kan vi i så fall sprenge ut et magasin der alt vannet vil ledes til produksjonsanlegget. Her vil også vannbehandling med UV kunne skje og reservoaret vil gjøre det mulig å også levere vann til brønnbåter til bruk både ved flytting av fisk, men også behandling mot for eksempel AGD, legger han til.

Kapasiteten på det planlagte røret ned til anlegg og sjø vil være betydelig.

– Vi har i tillatelsen lov å ta ut 167 liter i sek, tilsvarende 10 kbm i minutter. Det er i så fall ca. 10 % av kapasiteten i vassdraget. Om det er mulig å utvikle dette videre, for eksempel å ta ut 20 %, har vi ikke avklart i vedtatt konsesjon, sier han.

Dagens reservoar nær elveutløpet. Det kan også utvides.

Hybrid eller RAS?

Nøyaktig hvordan anlegget vil bli satt opp er ikke bestemt. For eksempel om det skal rigges som et anlegg med hybrid gjennomstrømming eller med RAS.

– Det vil jo stå litt på om det kun skal produseres normal størrelse smolt, eller om det skal produseres postsmolt opp til f.eks. et halvt kilo. Vi har arealet til å produsere postsmolt., men som sagt er ikke denne planen ferdig lagt.

Han sier de i prosessen har hatt møter med Rådgivende Biologer, som har analysert muligheten for tillatelse opp mot de krav som gjelder.

– De har sjekket mye for oss allerede og de sier de ser positivt på at en søknad skal gå greit å få gjennom.

Kommunen trenger folk

I planleggingsprosessen har det vært hyppig kontakt med kommunene og han skryter veldig over samarbeidet med dem.

– De er veldig positive og super å jobbe sammen med.

De ser verdien av å skape arbeidsplasser i en kommune som virkelig trenger det. Skipsbyggerindustrien som har vært i nærområdet, har nær kollapset, og der har det vært 6–7 hundre arbeidsplasser på det meste. Derfor betyr det svært mye for kommunen at nye arbeidsplasser skapes.

Skulle man få til nye arbeidsplasser er det imidlertid en god infrastruktur som venter.

- Både, barnehage, skole, og boliger er klare til å imot nye innbyggere, sier han.

Han ser for seg at om man bygger ut et anlegg på ca. 15 000 kvadrat vil det kunne gi opphav til 20–22 arbeidsplasser.

– Det vil igjen kunne få store ringvirkninger.

Elven man skal hente vann fra, rett før den renner ut i fjorden.

Trenger kapital– selger prosjektet

Så oppsummert har man vannet, reguleringsplan, godkjent bygningsmasse, godkjent fylling i sjø, godkjent ny vei til anlegget fra fylkesvei, gode signal på strøm, samt festekontrakt med grunneier på 99 år. Likevel er det noen hundre.

– Det koster formidable beløp å bygge ut et slikt anlegg. Vi så jo også at noe skjedde da grunnrenteskatten ble innført og at det fikk konsekvenser, som mest gikk ut over mindre selskap.

Så det var mange smoltplaner som ble lagt på is da grunnrenteskatten kom.

– Men i PO4, som vi er, er behovet for smolt fremover stort, og det er veldig mange tillatelser i sjø innfor en liten radius.

De tre gründerne til prosjektet har derfor etter mange evalueringer besluttet å gå i markedet med tanke for salg av hele prosjektet med alle rettigheter.

– Etter en grundig evaluering synes vi at Seafood Corporate Advisors AS ga oss et godt inntrykk. Selskapet har lang erfaring med slike prosesser og kjenner markedet svært godt. Derfor har de fått jobben med å fasilitere salget. De har så langt gjort en fantastisk god jobb, og vi ser lyst på at noen investerer i prosjektet innen kort tid, med tanke på å realisere anlegget, sier han.

Holmeseth forteller at de har vært i kontakt med aktører som er veldig interessert i anlegget.

– Vi er selvsagt spent på reisen videre. Og om noen vil kjøpe planene, men har behov for at vi som har utarbeidet dem er med videre, er vi ikke fremmed for å kunne være med i prosessen, om det kan gi trygghet for utbygger, sier han.

Bilde fra tomten som er regulert for settefiskproduksjon, med utsikt ut over Åfjorden og Krakhellasundet i det fjerne.