Anlegget bygges opp på Indre Harøy i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal. Da Salmon Evolution kjøpte industriområdet i 2020 hadde det vært hentet ut pukk herfra i nær 35 år. Øyen var dermed mer eller mindre ferdig uthult til formålet. Den var nemlig ikke helt utflatet, så det er en rand av opprinnelig svaberg rundt mesteparten. Anlegget ligger således relativt skjult om du kommer sjøveien.

Etter en intens byggeperiode fra mai 2020, ledet av Artec Aqua, ble den første fisken satt inn i anlegget i mars i år. Da ble ca. 100 000 smolt med en gjennomsnittsvekt på rundt 300 gram satt inn. Neste utsett var allerede i juli, da 230 000 smolt med en snittvekt på 125 gram.

Settefisken får de fra eget settefiskanlegg, ettersom de i fjor kjøpte Kraft Laks, som de siden har endret navn på til Salmon Evolution Dale. Smolten leveres med brønnbåt og pumpes inn i tankene gjennom rør som går fra kaien.

Da LandbasedAQ var på besøk på Indre Harøy tidlig i september hadde fisken vokst bra, og i en børsmelding fra selskapet i slutten av samme måned var gjennomsnittsvekten i batch 1 oppgitt til rundt 3,3 kg med enkeltindivider på godt over 4 kg. For batch 2 var vekten kommet opp i rundt 710 gram.

Produksjonssjef Skjalg Pedersen er på et relativt sjeldent besøk inne hos laksen. – Vi prøver å la den få mest mulig fred, sier han.

Den første fiskeoverføringsprosessen i anlegget er gjennomført, og batch 1 er nå delt i to tanker. Selskapet er dermed godt i rute for sin første kommersielle slakting i fjerdekvartal i år.

Og i ettertid har man satt inn nye 200 tusen fisk i oktober, før nok en runde med like mange skal inn i desember. Denne takten med 270 tusen annenhver måned skal man så følge videre i fase en av anleggsutbyggingen.

Prosessanlegg

LandbasedAQ sin omvisning på anlegget er det produksjonssjef Skjalg Pedersen som står for. Han forteller om intense dager der det hele tiden skjer nye ting.

- Nå kan vi produsere i de seks første tankene. Etter nyttår, skal de seks siste i fase 1 overleveres. Deretter skal det bygges 12 nye i fase 2 og til slutt etter fase tre skal man ha ca. 48 tanker a 50 tusen kubikkmeter, sier han.

Produksjonskapasiteten i anlegget er oppgitt til 9000 tonn i fase 1, og hele 36 tusen i etter fase tre i 2023.

Omvisningen starter med en titt inn i kontrollrommet. Herfra styres fôring og alle vannparametere overvåkes kontinuerlig.

- Dette er et moderne prosessanlegg, konstaterer Pedersen.

Anlegget er et såkalt hybrid gjennom­strømmingsanlegg. Det betyr at kun en del av vannet – ca. 60-65 % sendes i retur og 35-40 % byttes ut. Men her er ikke noe biofilter. Slam og fôrspill filtreres bort, og eventuell bort dødfisk taes ut i eget system direkte i kar med et system som kalles fishtrap. CO₂ luftes ut og oksygen tilsettes. Det er i praksis det hele.

Herfra styres anlegget. Alle prosesser overvåkes og fiskens fôring justeres for optimal vekst og minimalt med fôrspill.

Vann inn

Vannet hentes inn i anlegget gjennom to svære rørledninger med 1,6 meter i diameter. Den ene henter vann fra 25 meter, den andre fra 95 meter. Inntaket der pumpene står er i et eget bygg, og selve pumpene står på minus fem meter, så det hele tiden skal være positivt trykk inn på dem.

Totalt er det seks pumpelinjer som hver kan sende 40 kbm i minuttet inn i anlegget, altså til sammen 240 kbm i minuttet. Vannet filtreres med et 100 µm filter for å sikre seg mot luselarver, før det pumpes 13 meter opp for utlufting av nitrogen. Underveis blir det også UV-bestrålt og oksygen blir tilsatt.

- Vi bruker en UV-dose som er 10 ganger det Mattilsynet har som krav. Med 250 milli­joule/kv.cm går faktisk hele 30 % av energiforbruket vårt til UV-bestrålingen. Selv om strømprisene i vårt område ikke har vært av de høyeste den siste tiden, koster det jo litt, men det er mye dyrere å få sykdom på fisken, konstaterer produksjonssjefen.

Det er store dimensjoner på alt. Produksjonssjef Skjalg Pedersen viser frem vannrørene som fører vann inn i anlegget. Disse har en dimensjon på 1,6 m.

Energi både inn og ut

For å få den rette temperaturen varmes det blant annet med den energien som man har varmevekslet ut av det vannet som skal ut av anlegget.

- Vi henter ut ca 70 % varmeenergi fra varmevekslere og de siste 30 % av temperaturhevingen gjøres via en energieffektiv varmepume. For hver kWh tilført får vi 30-35 kWh ut (målt som COP - coefficient of performance, eller varmefaktor).

Anslagsvis regner selskapet med at de bruker et sted mellom 6 og 7 kWh per kilo fisk de produserer.

Fisken møter i praksis to ulike temperaturregimer under sin oppvekst i matfiskanlegget. Opptil 1 kg går den på 14 grader, og deretter settes temperaturen litt ned til 12 grader, som den vil gå på frem til slakt.

- Vi følger nøye med på gonadeutvikling for å unngå kjønnsmodning. Derfor styrer vi godt unna ekstremtemperaturer, forklarer Pedersen.

I tillegg brukes det mye lys på fisken. Hver tank belyses med 1,2 millioner lumen som kommer fra lyskilder både over og under vann.

Skånsom fiskehåndtering

Hver tank på 5 000 kbm, opereres av biosikkerhetshensyn som en egen bio­logisk sone, og mottar kun returvann som har vært i den tanken.

- Når fisken nærmer seg slaktestørrelse vil det gå ca. 60 tusen fisk i karet, sier han.

Da har fisken vært flyttet og sortert et par ganger.

- Vi har som mål å håndtere fisken minst mulig, men noen ganger må det til.

Forflytningen skjer ved hjelp av systemer som er levert av MMC First process som holder til en drøy times kjøring unna.

- Vi prøver å benytte lokale under­leverandører der vi kan, sier driftslederen.

Vann ut

Vannet som går ut av tanken renses av et trommelfilter med en kapasitet på 50 tusen liter/minuttet.

Slammet ledes til et avvanningsanlegg på utsiden av bygget som er driftet av Blue Ocean. Slammet avvannes til et tørrstoffinnhold (TS) på 25 % og leveres til en lokal bonde som har bygget et lite biogassanlegg (CHP anlegg). Slammet blandes med husdyrgjødsel før det brukes i bioreaktor. Anlegget gir nok energi til både oppvarming av grisefjøset og strøm til drift av gårdsutstyr. Overskytende strøm sendes tilbake på strømnettet.

- Denne løsningen vil jo måtte utvides ettersom slamvolumene vil øke i takt med utbyggingen, sier Pedersen.

Slakt og salg

Første kommersielle slakt planlegges gjennomført i november. Men man har hele tiden gjennomført omfattende testing av produktkvaliteten. Den er rapportert med meget positive resultater, som ifølge selskapet bekrefter en god fiskehelse og filetkvalitet, fast kjøtt-tekstur, fin og jevn rød kjøttfarge og utmerket laksesmak.

Når fisken skal sendes til slakt skjer det gjennom et rør som går ned til dypvannskaien som ligger på området.

Der går den om bord i en brønnbåt som frakter den til Vikenco, som ligger på Rindarøya, ca. 5 nautiske mil unna.

Deretter blir det jobben til helt nyopprettede Salmon Evolution Sales å selge fisken og få den ut i den store verden.