- Teknologiutviklingen kan bedre fiskevelferden betydelig

I anledning kvinnedagen 8. mars har Kyst.no/LandbasedAQ intervjuet flere kvinner i bransjen om jobben de gjør, fiskevelferd og deres tanker om hvordan man skal rekruttere å få flere damer inn i havbruksnæringen. 

En av dem er Kari Johanne Kihle Attramadal (45) fra Flekkefjord, som har siden 2018 jobbet som FOU-leder i teknologiselskapet Nofitech.

- Sterk kompetanse

Hun jobber ved hovedkontoret i Trondheim, der rundt 35 av de rundt 100 ansatte holder til. 

- Jeg leder FoU-avdelingen som består av meg og ytterligere to biologer, en på Færøyene og en i Skottland, sier hun til LAndbasedAQ.no. 

Attramadal har også en sidejobb som førsteamanuensis II ved NTNU. 

Hovedarbeidsoppgavene hennes i Nofitech spenner over et stort spekter. 

- Jeg sitter på en veldig sterk kompetanse på drift og biologi. Det å bidra og gi kundene trygghet på at vi vet hva vi snakker om, og vi har gode grunner for de valgene vi har gjort, er en viktig del av jobben min, sier hun. 

Attramadal har også ansvar for opplæring og driftsstøtte. 

- Vi har Nofitech Akademiet som skal sikre trygg drift fra dag én med opplæringsprogram innen biologi, vannkjemi og tekniske løsninger. Opplæringen gis både innad i firmaet, men også for kundene. Vi organiserer og er i kontakt med oppdretterne ukentlig, og vi reiser på anleggene og har opplæring av driftspersonell, forklarer hun. 

Tre viktige prosjekter

45-åringen mener den aller viktigste og kjekkeste delen av jobben går på FoU-biten. 

- Det kan være alt fra å styre prosessene, hvordan vi får inn gode ideer til forbedring fra kunder, hvordan vi skal løse ting mer bærekraftig, eller hvordan vi gjør driften enklere og mer effektiv for kunden, sier hun. 

I disse dager jobber Nofitech med flere spennende konsepter. Attramadal peker spesielt på tre prosjekter som hun mener kan være gode bidrag for å bedre fiskehelsen på anleggene, og gi fisken en best mulig start på livet. 

- Den ene er en digital tvilling, som jeg har vært med å utvikle. Et annet er et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, som heter Wasteless, der vi utvikler en reaktor for å ta vare på avfallsstoffer. Her jobber vi sammen Sintef og NTNU. 

Selskapet har også et til prosjekt gående, som må hemmeligholdes enn så lenge. Men Attramadal kan avsløre at hun tror prosjektet kan få stor betydning for oppdrett i RAS.

- Har fisken det vondt, er det ofte altfor sent

Attramadal sier de jobber med viktig teknologiutvikling, som virkelig kan gjøre en endring for bedre fiskevelferden.

- Det er et utrolig spennende skifte for oss i Nofitech. Den digitale utviklingen med blant annet kunstig intelligens (KI) og samling av data er spennende og viktig. Vi vet hvor mye man kan gjøre med dette, og det å være en del av den revolusjonen, det er kjempekult.

Et viktig mantra for Nofitech har vært å oppdage ting tidlig i anleggene.

- Vi ønsker å gi kundene våre den beste driftsstøtten til våre anlegg, og fokuset vårt har vært å oppdage ting før fisken kjenner noe ubehag, og her kommer den digitale tvillingen vår veldig godt inn.

Med den digitale tvillingen kan de oppdage ting før øyet kan oppdage noe som helst problem i anlegget. 

- Hvis fisken har det vondt, så er det altfor sent. Vi skal tidlig på banen og fisken skal ikke merke det en gang. Vi vet hva fisken trenger og hvordan den skal ha det, dermed kan vi ved bruk av den digitale tvillingen korrigere ting i produksjonen tidligere. 

Som leverandør påpeker hun de har tilgang til alle data i anlegget, som for eksempel: pumpefrekvenser, energibruk, fôring, hvor mye vann som brukes osv. 

- Til den digitale tvillingen har vi har laget en modell med algoritmer som forteller oss alt om miljøet til fisken og viser utvikling og prediksjoner. Den digitale tvillingen vil i første omgang brukes til enveis brukerstøtte, som viser prediksjoner og advarsler om at nå begynner velferden til fisken eller miljøet å være nedadgående, slik at man kan gjøre grep tidlig. 

Det neste trinnet blir å snu det opp ned, etter hvert som modellen er god nok. 

- Når man har god nok data og stoler på den, kan alt gå automatisk, med mulighet for at en driftsoperatør overstyrer det. Det går mot mer autonomi og mer selvstyring av anleggene. 

Hun mener at på denne måten kan man spare ressurser, og samtidiggjøre det bedre for fisken, fordi du kan plukke opp ting tidligere. 

- Ofte er det nokså komplekse og variable sammenhenger, som er vanskelig for røkterne å se, legger hun til. 

Sammenligne anlegg

Den digitale tvillingen er utviklet og satt i drift på et av Nofitech sine anlegg, og de holder på å installere det på anlegg nummer to. 

- Så nå må vi jobbe med å hente inn data, og videreutvikle tvillingen. Etter hvert så vil vi jo sitte på mye informasjon som kan brukes til å forbedre modellen, og gjøre den enda mer treffsikker. Tvillingen er et uavhengig system, der vi kan sammenligne mellom anlegg, og alle de batchene vi kjører gjennom systemet, er data som kan brukes til å gjøre den ene modellen bedre for alle.

Hun mener utviklingen kommer til å gå fort, og er spent på resultatene fremover. 

- Vi skal i første omgang teste det ut i to anlegg, og så vil vi selge det til alle våre anlegg. Etter hvert håper vi å ta markedsandel på andre anlegg som ikke er Nofitech-anlegg.

- Så det kan implementeres på andre anlegg, selv om det ikke er samme teknologi?

- Absolutt, det er det som er så kult. Vi har vært lure der, sier hun. 

- Naturlig å velge fisk

Interessen for dyr og biologi startet tidlig for 45-åringen. 

- Min far var biolog og jobbet med piggvar og kveiteoppdrett, så jeg var med fra en tidlig alder på anlegg og lærte mye om fisken. Så det ble naturlig for meg å studere biologi og velge fisk, forteller hun.

Hun påpeker at når man vil jobbe med biologi, er det ikke dumt med akvakultur, for jobbmarkedet er bra. 

Attramadal studerte ved NTNU i Trondheim, og ble del av en bra gruppe i Trondheim som er ledende på sitt felt i verden på mikrobiell kontroll i oppdrett av marine larver.

- Her lærte jeg veldig mye og vi så jo det at når man stabiliserer mikrobiota for fisken gir det en veldig stor effekt, for robusthet og overlevelse. For å stabilisere mikrobiota, når man gravde seg lengre og lenger inn i utfordringen, så vi at å bruke RAS-systemer var en god idé. 

Da hun skulle ta mastergrad i 2002 var det derimot få i Norge som tenkte at RAS var veien å gå, derfor dro hun til Tyskland for å jobbe gratis med en gruppe ved universitetet i Kiel som studerte RAS-teknologi. 

- De var forut sin tid, og her lærte jeg veldig mye. De jeg jobbet med da har jeg fortsatt å holde kontakten med videre i karrieren, forteller hun. 

Attramadal har også jobbet på NTNU og på SINTEF, samt på oppdrettsanlegg underveis i studiene, før hun startet i Nofitech i 2018.

Fiskevelferd og fiskehelse i fokus

Attramadal jobber mye med å utvikle og bruke smarte løsninger på tvers av fagdisipliner og nye verktøy for å forbedre produksjon på alle mulige måter. 

- Slik får vi mer fisk med god kvalitet ut av mindre ressursbruk blant annet på energi, areal, vann, fôr, penger og så videre. 

Attramadal mener alle i havbruksnæringen bør være opptatt av å ha god fiskevelferd, både for fisken og omdømmet sin skyld, men aller mest for å få best mulig produksjon. 

- Både volum og kvalitet korrelerer heldigvis med fiskehelse/velferd, så de som forstår det vil effektivisere produksjonen uten å kompromisse med fiskehelse, forteller hun. 

Som biolog mener hun at god fiskevelferd er noe som sitter i ryggraden, og i kjernen av alt de gjør.

- Hvis du har dårlig fiskevelferd, så er det sløsing med ressurser, det blir dårligere kvalitet på fisken og det er ingen som vinner på det. De som tar snarveier og tror at de er smarte for å komme fortere i mål, de taper. Det vet alle biologer og fiskehelsepersonell. I biologi er det jo ikke noe av og på. Du kan presse fisken en stund, men hvis du presser for mye, så går det sideveis.

Å få til en god produksjon mener hun er en ekstremt motiverende ting.

- Jeg jobber ikke veldig mye med spesielt fisken i seg selv, men jeg jobber med hele miljøet rundt. Hvis oppdretterne kjøper det beste fôret, og man har den beste genetikken, og vi sørger for den beste fysiokjemiske og mikrobielle vannkvaliteten, så kommer god fiskehelse litt av seg selv.

Hun mener havbruksnæringen har vært rask til å utvikle seg de senere årene. 

- Næringen har blitt mye større og mer sammensatt, særlig da teknologien, og her er mye potensial. Spesielt med de prosjektene som vi jobber med nå, som vi mener kan være viktige bidragsytere for å bedre fiskevelferd og løse flere store problemer i næringen per nå, sier hun. 

- Kvinner må ta plass

For å få flere kvinner inn i havbruksnæringen, i styrene og inn i lederstillinger, mener Attramadal det er viktig for kvinner å ta plass og være et godt eksempel på å vise hva som er mulig.

- Jeg møter mange studenter, siden jeg jobber ved NTNU, samtidig som jeg treffer mange oppdrettere og andre i næringen når jeg har opplæring eller holder foredrag. Da er det viktig å være entusiastisk og være med å styrke og støtte de som er nye i næringen.

Hun mener havbruksnæringen ikke har opplevdes som en vanskelig industri for henne personlig å jobbe og bli en del av.

- Men jeg merker at det heldigvis definitivt er mange flere kvinner på konferanser og i havbruksnæringen generelt nå enn før. Dersom det bare er menn på talerlisten på konferanser, pleier jeg å si ifra. Selv om ting har blitt bedre, må utviklingen fortsette, oppfordrer hun. 

I Nofitech mener hun det er variert kjønnsfordeling i de fleste fagfelt, men der de kommer litt til kort er ofte på bygg og betongarbeid og innen automasjon. 

- Der er det veldig mannsdominert, men så har vi heldigvis veldig mange bra damer på engineering for eksempel, sier hun avslutningsvis.