- Vi trenger mer av verdiskapningen i Norge
Med økte kostnader og forslag om grunnrenteskatt, mener Amof Fjell Process Technology at det har blitt enda viktigere for oppdrettere å kunne utnytte hele fisken.
Publisert
Sist oppdatert
Under Seafood Expo Global i Barcelona fortalte Amof Fjell Process Technology til LandbasedAQ hvordan de ønsker å ta vare på hele verdikjeden og sørge for at oppdrettere selv eier alt råstoffet.
- Vi har blant annet møtt torskeoppdretterne Ode her nede. De har full fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi. Hvordan kan man utnytte alt av biproduktet? En filet ugjør bare en tredjedel av torsken, forteller Vu Hoang Le, salgs- og forretningsutviklingssjef i selskapet.
Grunnet inflasjon og økte energikostnader mener han det har blitt enda viktigere å ta vare på alt oppdretterne produserer. I dag jobber selskapet mest med fiskere og trålere.
- Vi har hatt noen små leveranser mot laksenæringen, og ser en stor økning i interesse der nå.
Under Seafood Expo Global i Barcelona har selskapet truffet mange oppdrettere.
- Vi har laget gode caser der oppdretterne kommer med tall på produksjonen, og vi kan komme med en kost-nytte oversikt. Vi ser en helt annen motivasjon og engasjement rundt nye slakteri for eksempel.
Salgssjefen understreker at man i dag sender mye hel fisk til utlandet, der fisken også blir slaktet, og restråstoffet blir værende igjen i utlandet.
- Vi vil ha mer av verdiskapningen i Norge. Det ser vi at de store selskapene har fokus på også. Lerøy har blant annet ansatt mye folk som skal ha fokus på å utnytte blodvannet.
Blir laget til torskefôr
Prosessanlegg som selskapet leverer produserer fiskemel og krabbemel som blir benyttet i blant annet fôrproduksjonen til Skretting for torskeoppdrett.
- Det som har vært mye i fokus er hva man gjør med slammet når oppdrettsnæringen vokser. Da er det en del muligheter, og det kan bli en utfordring når det kommer flere og flere anlegg.
Amof Fjell Process Technology har blant annet inngått kontrakt der de skal bygge et anlegg som skal håndtere slammet i et RAS-anlegg i Nord-Norge, der det skal produseres 10 000 tonn med matfisk (postsmolt).
- Vi samler slammet, avvanner mest mulig, så lager vi pellets av det. Så brenner vi det, og gjenbruker varmen og produserer elektrisitet som igjen kan brukes til å varme opp kar, samt bruke strøm i alle bruksområder av anlegg.
På et oppdrettsanlegg med 10 000 tonn biomasse, poengterer Le at det vil genereres slam tilsvarende 70 trailere.
- Dette er noe man i dag må betale for å kvitte seg med. Med vårt system vil man gå ned til ca tre trailere, og restproduktet er bare aske etter brenningen. Det vil gjøre at man får ned prisen per produsert laks, og systemet er veldig automatisert.
Utnytte hver bestanddel
Selskapet, som for 100 år siden startet som en fiskemelsfabrikk og som har utviklet seg til å bli en global leverandør av prosessanlegg, understreker at det nå er veldig mange RAS-anlegg under bygging, og de har snakket med mange av dem.
- Vi operer globalt, og her på messen har det vært interesse fra mange land.
- Det kommer mer og mer fokus på å utnytte biproduktene i alle markeder. I flere land, der iblant New Zealand, har myndighetene blant annet kommet med reguleringer der fiskebåter må ta vare på alt av biprodukter om bord. Du kan ikke kaste noe over bord. Så vi får også en del forespørsler fra fiskebåter i New Zealand, der våre anlegg prosjekteres om bord i fartøyene.
Le sier de også har merket at de norske oppdretterne nå holder litt tilbake og utsetter prosjekter som følge av forslaget om grunnrenteskatt, men han mener at det å ha fokus på restråstoff og det å skape verdi av det har blitt enda viktigere.
- Med prisøkningen nå må man utnytte hver bestanddel av fisken for å skape verdi som dekker kostnadene, fastslår han.
