Frolandsabbor
Selskapet Frolandsabbor ønsker å bli de første til å etablere produksjonsanlegg for abbor i Norge.
Selskapet ble stiftet i 2020. De har søkt om tillatelse til oppdrett av abbor for et mindre produksjonsanlegg ved Rosævatn i Froland kommune. Søknaden dreier seg om en tillatelse på 150 tonn MTB.
Abborproduksjonen vil ifølge søknaden basere seg på fanget stedegen fisk og rogn for produksjon av matfisk til konsum.
Frolandsabbor
er tydelig i søknaden på at det er lite kunnskap om produksjon av arten i
Norge. Selskapet trekker likevel frem en rapport av Nilsen og Larsen i 2002:
«Abbor som oppdrettsfisk, NORUT Finnmark AS Rapport 4». Denne peker på
potensialet og konkluderer med at det vil være mulig å drive oppdrett av arten. I mange europeiske land og USA er imidlertid abboroppdrett mer vanlig.
Frolandsabbor skriver i søknaden at de regner med en
fôringsfaktor som er på 0,8-1,2, avhengig av driften. Det forholdsvis ferske
selskapet understreker også at det er nødvendig å legge inn et trinn for å
fjerne nitrogenet i RAS-produksjonen. Selskapet legger opp til en renseeffekt
på 90%.
RAS-anlegget innbefatter at det legges rørledning for inntak fra Rosævatnet og rørledning for utslipp til samme vann. Det planlegges uttak av overflatevann til anlegget. Uttaket er oppgitt til 1369 l/døgn, noe som tilsvarer ca. 0,02 l/s.
Abbor skiller seg fra ørret, laks og røye ved at den gyter om våren på stille vann når temperaturen er på 6-8°C, og ved at den er liten ved klekking; den er omtrent 5,4 mm lang og veier rundt 0,8 mg , samt mangler den store plommesekken som både ørret, laks og røye har. Det betyr at den må ha riktig næring ganske umiddelbart etter klekking.